Spire om "Klimakur 2020": Verdens fattige skal ikke betale for vår klimavennlighet

I ”Klimakur 2020” som ble presentert den 17.2.2010, ble økt bruk av biodrivstoff løftet frem som det viktigste virkemiddelet for å redusere utslippene i transportsektoren i Norge i dag. Ungdomsorganisasjonen Spire mener at dette er helt feil utgangspunkt.
Arkiv: mai 2010 

- De fattige skal ikke betale for vår klimavennlighet, sier Christian Bull, leder i Spire.

Øker matvareprisene

Den største andelen biodrivstoff produseres på jordbruksland utenfor Norge, og det trengs store arealer for å produsere en relativt liten mengde drivstoff, vi ønsker å kalle dette agrodrivstoff, forklarer Bull. En økning i bruken av agrodrivstoff vil føre til økte matvarepriser og minsket tilgang til jord og produktive ressurser. Derfor er Spire bekymret for at det er verdens fattige som må betale prisen dersom Stortinget vedtar en storstilt satsing på biodrivstoff for å kutte norske utslipp.

-Å velge billigste og enkleste løsning i dette tilfellet, er bare å skyve problemene over på andre. Her må Solheim tenkte samstemthet i forhold til sin andre rolle som utviklingsminister, sier Bull.
 
I 2010 passerte antallet mennesker som er rammet av sult 1 milliard mennesker. Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at agrodrivstoffproduksjon alene var ansvarlig for 20-30 prosent av de økte matvareprisene i 2008. Det er beregnet at omlag 16 millioner flere mennesker sulter, for hver ene prosentstigning i matvareprisene.
 
EU-landene har som mål at 10 prosent av all energibruk skal komme fra agrodrivstoff innen 2020. I den ferske rapporten ”Meals per gallon” (Januar 2010) har ActionAid beregnet at dette vil føre til en 76 prosent stigning i matvareprisene i samme tidsrom. Dette kan tvinge over 600 millioner flere mennesker ut i sult.
 
Landran
I mange tilfeller har plantasjer blitt anlagt på bekostning av jorda til fattige bønder med uklare landrettigheter. Etablering av storskala plantasjer for agrpdrivstoff produksjon viser seg i mange tilfeller å være en trussel mot lokal matproduksjon, og selvråderett over land og ressurser.

Spire ser på landran som dagens form for kolonialisering og peker på at store selskaper ikke har rykte på seg for å ivareta lokalbefolkningens interesser. Derfor er det også en fare for at dette blir tilfellet når den industrielle agrodrivstoffproduksjonen eskalerer.
 
EU-bedrifter har allerede kjøpt eller meldt sin interesse for minst 5 millioner hektar jord i utviklingsland, som de vil bruke til å produksjon av agrodrivstoff. Dette vil føre til en hel rekke lokale konsekvenser som tvangsflytting, matmangel og arbeidsløshet. I følge ActionAid utgjør den samlede landmassen omgjort til agrodrivstoffproduksjon, i bare fem afrikanske land, ca. 1,1 millioner hektar, alt for eksport til rike land.
  
Ikke effektivt
I produksjonen av agrodrivstoff brukes det mye energi til kunstgjødsel, dyrkning, foredling og transport. Betydelige utslipp kommer også fra omlegging av udyrka mark. Derfor er klimagevinsten ved bruk av agrodrivstoff i noen tilfeller direkte negativ. Spire mener derfor at bruk av agrodrivstoff ikke nødvendigvis vil føre til en reduksjon i CO2-utslippene.
 
Farlig avsporing
Global oppvarming og fattigdom henger sammen. En av de største utfordringene vi står ovenfor i dag er å bekjempe global fattigdom, samtidig som vi begrenser den globale oppvarmingen – som igjen vil ramme de fattige hardest. Derfor er det betenkelig om Norge velger å kutte sine utslipp på en måte som vil tvinge enda flere ut i sult og fattigdom. Spire mener at fokuseringen på agrodrivstoff kan føre til en farlig avsporing av debatten.
 
-       Det er overforbruket i de rike landene som er årsaken til klimaendringene og det er det vi må endre på, ikke hvilken type drivstoff vi bruker, sier Bull.
 
Lokal og bærekraftig produksjon til lokalt bruk
Et av hovedpoengene med å redusere utslippene i de rike landene, er å gi de fattige landene muligheten til å utvikle seg, på tross av klimakrisen. Derfor mener Spire at det blir fullstendig bakvendt om de rike landene skal redusere sine utslipp på bekostning av utviklingen i de fattige.
 
I samsvar med FNs spesialrapportør på mat, Jean Zieglers uttalelse i 2008, krever Spire et 5 års moratorium på industriell produksjon av agrodrivstoff. Dette burde realiseres gjennom moriatorium på import av agrodrivstoff i Norge.

-I Norge ser det bra ut med agrodrivstoff på klimaregnskapet, siden utslipp ved produksjon påregnes verdslandet. Men verken som klimakur eller utviklingspolitikk er industriell produksjon av agrodrivstoff noe Norge bør promotere, sier Bull.
 
Dersom fattige land først skal bruke sårt tiltrengt matjord til produksjon av agrodrivstoff for å redusere globale utslipp, så mener Spire at bruken av dette drivstoffet også bør tilfalle dem. Det finnes gode eksempler der agrodrivstoff brukes til verdiskapning på lokalt nivå, blant annet til foredling av råvarer.

Om man skal produsere agrodrivstoff, er det viktig at det sikres at land, vann og energi som inngår i produksjonen utnyttes på en bærekraftig måte.  Dersom agrodrivstoff produseres på områder som nydyrkes, er det viktig at ikke viktige lokale økosystemer blir skadelidende, og at det biologiske mangfoldet sikres. Spire krever at menneskene som bor der må få være med i beslutningsprosessen, dersom det skal åpnes for produksjon av agrodrivstoff i deres lokalsamfunn.
 
Transportsektoren i Norge
Transportsektoren star per i dag for 32% av norske utslipp. Utslippene i sektoren forventes å øke fra 17-21 millioner tonn fram mot 2030.