Spires innspill til klimaplan 2030

Klikk her for å redigere.

---

Onsdag 24.juni deltok Spire v/nestleder Nora May Engeseth på høring med andre ungdomsorganisasjoner om innspill til Klimaplan 2030. I løpet av året skal regjeringa legge frem en plan for å kutte klimagassutslipp frem mot 2030. 

"Frem mot 2030 må verden kutte drastisk i sine klimagassutslipp for å nå 1,5-gradersmålet. Dette krever en storstilt innsats. I et klimarettferdighetsperspektiv har Norge et historisk ansvar for utslipp, klimaendringer, tap av naturmangfold og miljøødeleggelser, og vi er derfor forpliktet til å gjennomføre store kutt på hjemmebane, samtidig som vi opprettholder klimafinansieringen. Kravene til Klimaplan 2030 er derfor skyhøye og regjeringas mål må være ambisiøse," sier nestleder Nora May Engeseth.

"Klimaplan 2030 må ta klimakrisa på alvor og gå i kjernen av Norges klimautfordringer- og ansvar! Samtidig må den anerkjenne kompleksiteten av dagens utfordringer og derfor inkludere også naturmangfold som i dag settes til side. Den helhetlige miljøpolitikken må også ha en sosial profil. I dag bidrar flere klimatiltak til å forsterke de sosioøkonomiske forskjellene. Fortsetter dette, vil vi få en økt polarisering. Det har vi ikke råd til" slår leder Julie Rødje fast.

Les vårt innspill som handler om viktigheten av en helhetlig og sosialt rettferdig klimapolitikk her. 
​

Spires innspill til Klimaplan 2030
Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Klimaplan 2030. Våre innspill har et hovedfokus på samstemthet, sosial rettferdighet, bolig og bygg. 

I 2019 slapp Norge ut 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, det laveste på 27 år, men en minimal nedgang fra 1990-nivået på totalt 2,3%. Dette er for dårlig. For å nå klima- og bærekraftsmålene må vi kutte minst 55%. Med klimakrise, et ødeleggende press på jordas naturmangfold og livsgrunnlag, og økende global ulikhet, haster det med effektive tiltak og store utslippskutt som ivaretar både mennesker og miljø. For å fremme og sikre reell grønn omstilling må vi derfor gjennomføre reelle kutt i Norge og norsk sektor, også i ikke-kvotepliktig sektor, samtidig som vi gir minst 65 milliarder årlig i klimafinansiering.

Helhetlig klimapolitikk
Dagens multikrise må anerkjennes også i Klimaplan 2030, og vi er nødt til å føre en helhetlig og samstemt politikk. Klimaplan må derfor legge føringer på politikkområder utover det som tradisjonelt regnes som klimapolitikk, som prioritering om rettferdig fordeling, gjennomsiktighet i alle ledd av produksjon, og natur. En samstemt klimapolitikk anerkjenner sammenhengen mellom klimagassutslipp, miljøkrisa og mennesker. Glemmer vi dette, kan dagens klimatiltak bidra til å skape morgendagens miljøkrise eller øke polariseringen.

Spire krever derfor: 

• Det må stilles krav til produsenter og næringslivet om å oppfylle et minstekrav hvor miljømessige, sosiale og kulturelle hensyn tas for å kunne kalle noe bærekraftig. En slik standard må også inkludere eksterne kostnader. Dette vil i større grad også tilrettelegge for at konsekvensene av ulike klima- og miljøtiltak kan kommuniseres bedre ut til forbrukere.
• OECDs byggesteiner for samstemt utvikling må foreligge som krav i utformingen av Klimaplan 2030.
• Klimatiltak som kutter utslipp i Norge kan ikke basere seg på utslipp i utlandet, miljøskadelig mineralutvinning eller urettferdige arbeidsvilkår.
• Norge må, på alle nivå, stille strenge og helhetlige krav om reell bærekraft i all sin virke. For eksempel bør alle kommuner stille krav om gjennomsiktige verdikjeder for å avdekke eventuelle utfordringer, og sikre reelt bærekraftige produkter.

Sosialt rettferdig klimapolitikk
Dessverre ser vi at mange av klimatiltakene Norge gjennomfører rammer skjevt: de med lavest inntekt rammes relativt sett hardere enn de med høyere inntekt. Dette skjer når klimatiltakene legges på individnivå uten forståelse for eksisterende ulikheter i samfunnet og strukturene som opprettholder dem. Lavtlønnede kan ikke forventes å betale avgifter, kjøpe bærekraftig mat som er langt dyrere, velge de dyreste klærne og den dyreste energien fordi det er mer ”miljøvennlig”, mens den norske stat gir store skatteletter til de rikeste og refusjonsordninger til klimafiendtlig industri. Samtidig er det viktig å forstå at det er en vesentlig forskjell på urbane områder og distriktene. Man må ha en rettferdig by- og distriktspolitikk for å opprettholde sysselsettingen i distriktene. Det må derfor nøye veies hvem det er som betaler den høyeste prisen for tiltakene, om de er rettferdige, og hvor effektive de er.

Spire krever derfor:

• Et nasjonalt tak på kostnad for kollektivtransport og standardpris på region/langdistansereiser tilsvarende Vy minipris. Det burde også vurderes å innføre et nasjonalt kollektivkort, som gjelder all reise på alle tog og busser i hele Norge.
• Momsfritak på reparasjoner for å stimulere til gjenbruk fremfor overforbruk.
• Økt satsning på infrastruktur som er både klima- og miljøvennlig og mer inkluderende slikt som kollektivtransport, hurtigtog og sykkelveier.
• Progressive fremfor flate avgifter for å sikre en rettferdig klimapolitikk.
• Ulikhetene som både eksisterer før klimatiltak igangsettes og vil oppstå etter, må kartlegges fra politisk hold før de innføres.

Bolig og bygg
Bygg og anleggssektoren står for 15% av Norges klimagassutslipp, hvorav halvparten kommer fra produksjon av byggevarer. Omkring en fjerdedel av avfallet som genereres i Norge kommer fra bygning- og rivningsarbeid. Manglende gjenbruk av materialer og bygg fører til unødvendig bruk av råvarer som igjen har negative konsekvenser for både klima og miljø her hjemme og globalt. Klimaplan 2030 må derfor legge føringer for å sikre en bygg- og boligsektor basert på sirkulærøkonomiske prinsipper hvor natur, mennesker og miljø står i sentrum.

Spire krever derfor:

• Det skal være økonomisk fordelaktig å gjenbruke materialer og eksisterende bygg fremfor å bygge nytt for å sikre en fossil- og utslippsfri byggebransje.
• Det må stilles strenge miljøkrav som sikrer bygg og bolig for folk, hvor det sosiale og miljømessige står i sentrum.
• Det må gis støtte til utbygging av solcellepaneler i utviklingsprosjekter i land hvor dette er hensiktsmessig.
• Ettersom sement har både høyt vannbruk og høye utslipp knyttet til seg, bør vi i stor grad bytte ut bruk av sement med trevirke fra bærekraftig produksjon i byggebransjen. Det stilles krav til årlig økning (minimum 10% per år) i bruk av tre i offentlige bygg, både som konstruksjonsvirke og som fasademateriale.

Avslutningsvis vil vi også henvise til vårt innspill til LMD for tiltak i jordbruket. 

Med vennlig hilsen,
Nora May Engeseth
Nestleder i Spire