Bruk handlingsrommet i WTO til bedre matsikkerhet!

Alle land i verden bør ha handlingsrom til å produsere mat til eget folk. Verdens Handelsorganisasjon begrenser denne retten  - men Stortinget har mer handlingsrom. Gjennom statsbudsjettet kan stortinget og regjeringen styrke norsk matsikkerhet uten å bryte WTO-regelverket. 

Prosenttoll på ost er effektivt. Foto: Zoe Schaeffer, via Unsplash.

Krig, klimakrise og matkrise trenger at vi styrker politikk for matberedskap. Internasjonal handelspolitikk har lenge lagt begrensinger for lands rett til å bestemme over egen matproduksjon. Da den nåværende avtalen i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) ble vedtatt i 1994 ble det handlingsrommet for å produsere mat til egen befolkning særlig begrenset. Land verden over ble ilagt begrensinger for hvor mye og hvordan man kunne støtte egne bønder, og det ble åpnet for mer import av varer som kunne utkonkurrere norsk produksjon. 

Norge fikk samtidig rett til å velge om man ville legge toll på varer beregnet ut fra prosent eller et fast kronebeløp. Kronetoll ble valgt på de fleste varer da, siden dette ga god beskyttelse. Men ettersom årene gikk og man ikke fikk vedtatt en ny WTO-avtale, spiste inflasjonen gradvis opp verdien av kronebeløp-tollen. 

Ved å nå gå over til prosenttoll på flere landbruksprodukter kan beskyttelsen for norsk produksjon styrkes og matsikkerheten lokalt derfor bedres markant. Toll på jordbruksvarer som vi produserer selv, gjør at bøndene kan ha en viss sikkerhet for pris. Det kan sammenlignes med en tariffavtale for arbeidere. 
 
Endring til prosenttoll har også hatt god innvirkning tidligere. I 2012 tok den forrige rødgrønne regjeringen grep og innførte prosenttoll på noen oster og kjøttvarer. Dette har hatt god effekt og har økt muligheten for å produsere mer norske varer. Samtidig har importen av landbruksvarer mer enn doblet seg de siste 10 årene, og flere andre norske varer kunne derfor trengt et bedre tollvern. 

Regjeringen trekker i Hurdalsplattformen frem at regjeringen vil sikre importvernet for norsk jordbruk, og blant annet se på valget mellom prosent- og kronetoll. Dette er helt avgjørende for å sikre pris og gode rammevilkår for bonden og lokal matsikkerhet for hele samfunnet ikke bare nå, men i et langsiktig perspektiv.

Vi hadde derfor store forventninger til forslaget til statsbudsjett, men dessverre så vi skuffende lite til dette i budsjettforslaget. Det kan likevel enda skje grep allerede i neste års budsjett. Stortinget har nemlig fortsatt mulighet til å rette dette opp i det endelige budsjettvedtaket. 

Prosenttollen er et av de få verktøyene Norge har for å styrke tollvernet, og er  helt sentralt for å øke norsk lokal matsikkerhet. Prosenttollen må derfor innføres nå. Grip denne muligheten!

Skrevet av:
Helene Bank (Leder i Handelskampanjen),
Elise Åsnes (Leder i Spire)
Kjetil Marstrander (Arbeidsutvalget i Alliansen ny Landbrukspolitikk)

Denne kronikken ble publisert i Klassekampen 29.11.22 og i Nationen 07.12.22