COP27 - Små skritt for å unngå klimakatastrofe.

Foto: Sabeer Darr, via Unsplash

Klimatoppmøtet er over etter to intense uker. På et konferansesenter i Sharm el-Sheik i Egypt samlet verdens ledere seg for å diskutere løsninger på klimakrisa. Og dette haster å ta grep. FNs generalsekretær António Guterres understreket alvoret i dette med å si «We are on the highway to climate hell». Og dette med god grunn. 

Dette året har vist oss hvor store konsekvenser klimaendringene allerede har. Tørken i Somalia og flommen i Pakistan er to av mange tragiske eksempler. FNs klimapanel har også på nytt vist oss hvor store konsekvenser klimaendringene vil få ved å overstige 1,5 grader og hvor skjevt klimaendringene rammer. 

Man skulle derfor tro verdens ledere gjorde alt i sin makt for å bremse klimaendringene, men dette er langt fra tilfellet. Like før klimatoppmøtet kom UNEP med en rapport som viser at vi går mot 2,8 graders oppvarming med dagens politikk. Dette toppmøtet har heller ikke vist at verdens ledere er klare for å handle. Ambisjonene for utslippsreduksjoner og utfasing av fossil energi er for lave, og dette vekker dyp uro. Rike land har heller ikke levert på klimafinansiering, noe som skaper en mistillit mellom nord og sør, og får enorme konsekvenser for de som blir rammet. 

Likevel finnes det lysglimt fra toppmøtet. På klimatoppmøtet har det vært mye fokus på klimarelatert tap og skade. Behovene for støtte til de som blir spesielt hardt rammet av klimaendringene er enorme, og dagens finansieringsordninger ikke har vært tilstrekkelige for å møte disse behovene. Det at man nå har blitt enige om å blant annet etablere et fond som skal hjelpe de som er spesielt rammet av klimarelatert tap og skade, er en stor seier! Samtidig gjenstår mye arbeid for å sørge for at midlene går til de som er i mest sårbare situasjoner, og sørge for nok finansiering. 

I tillegg ser vi at naturkrisa og klimakrisa blir sett mer i sammenheng enn tidligere, og fokuset på matsikkerhet og klimatilpasning i jordbruket er tydeligere. Er annet lysglimt er at mange land i det globale nord, inkludert Norge var villige til å inn for en slutterklæring som sier at vi må fase ut all fossil energi (som ikke har CCS). Dette er et skritt i riktig retning for å komme ut av fossilalderen. 

Klimatoppmøtet tar oss noen skritt i riktig retning, men de nye forpliktelsene og ambisjonene er langt fra nok for å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming, og begrense skadene av klimakrisa. Og det er langt unna klimarettferdighet. Noe som gir håp etter klimaforhandlingene er likevel at vi er mange i denne kampen, og at vi ser at presset fra sivilsamfunn for klimahandling og klimarettferdighet fra hele verden har stor betydning.

​Teksten er skrevet av Amalie Erfjord.
​