En viktig samtale om klima og jordbruk

Kjetil Marstrander, kjernegruppemedlem for matutvalget og tekstforfatter.

Spires matutvalg fokuserer for tiden på koblingen mellom jordbruk og klima. Det er mange myter og syndebukker ute og går. Det er på tide å formidle nyanser i saken og samle forståelsen. Matutvalget ønsket derfor å starte med å samle hele organisasjonens syn på jordbruk og klima. Under Spires vinterseminar 22.-24. februar satte de i gang samtalen.

Det ble en samtale som brakte fram mange viktige antakelser, og knuste noen myter. Vi har jo alle sett statistikken - jordbruket er en klimaversting og kua må slutte og rape. Eller hvordan var det igjen? Vi vil derfor redegjøre for hvordan diskusjonen ble bygget opp, slik at det kan inspirere andre til å ta lignende samtaler.

Fontena
Grunnlaget for samtalen ble lagt med en historie om en fontene som en analogi for karbonsyklusen.

Se for deg et basseng med en fontene. Fontenen tar vann fra bassenget, spyler det opp i luften før det faller ned i bassenget igjen. Så se for deg at noen tar en hageslange, legger enden i bassenget og skrur på kranen. Etter en stund vil bassenget oversvømme. Hvis du skal stoppe oversvømmelsen så må du stoppe tilførselen av vann i bassenget. Hvis du ikke tenker på hvor vannet kom fra opprinnelig så virker det likegyldig om man skrur av fontenen eller hageslangen. Begge spyler vann ut i bassenget. Hvis du tenker over hvor vannet kommer fra opprinnelig så er det åpenbart at du må skru av hageslangen. Vannet fra fontenen kommer opprinnelig fra bassenget og dermed tilfører den ikke noe nytt vann. Hageslangen derimot, tilfører vann utenfra.Det samme gjelder biologiske utslipp og fossile utslipp hvis man skal stoppe klimakrisen. Biologiske utslipp, slik som metan fra kyr og andre drøvtyggere, er i syklus. Gress puster inn CO2 fra luften og bruker karbonet i fotosyntesen når det skal vokse. Kua spiser gress og fordøyer det og raper ut metan. Etter ti år i atmosfæren brytes metanet ned til CO2 igjen. I denne syklusen er det ikke noe nytt karbon som tilføres atmosfæren. Når vi brenner fossile energikilder som olje, kull og gass derimot så graver vi opp karbon fra under jorda som har vært ute av syklus i lang tid og tilfører nytt karbon til syklusen.
Videoen
Matutvalget fulgte opp med en video for å framprovosere en god dialog mellom de ulike delene av organisasjonen: Her kan du se videoen

Skillet
Deretter fikk deltakerne et spørsmål som de måtte tenke på i fullstendig stillhet i fem minutter.
Skal vi skille mellom biologiske og fossile utslipp?
Videre ble deltakerne delt inn i grupper på seks personer og gitt tid til å diskutere sine tanker om saken. Å dele opp samtalen på denne måten er viktig for at alle skal kunne delta på sin egen måte. Alle deltakere blir nødt til å lage seg opp en mening, blir invitert inn i en samtale og deltar aktivt.
Det ble tydelig at det er delte meninger innad i organisasjonen om hvorvidt vi heller burde skille mellom menneskeskapte utslipp og naturlige utslipp, eller om et skille mellom biologiske utslipp og fossile utslipp er fornuftig. Flere medlemmer påpeker at man bør skille dem på grunn av den enorme forskjellen i tidsskala i hvordan disse kildene ville blitt sluppet ut naturlig. Likevel er det ikke fullstendig overbevisning om karbonsyklus-argumentet. Andre støtter argumentet om karbonsyklusen fullt og helt.
Kuttet
Etter å ha diskutert om det bør være et skille eller ikke, er det også viktig å diskutere hvilke måter man kan kutte utslipp fra jordbruket. Og hvilke utslipp som må kuttes. Derfor ble det diskutert i grupper:

Hva er gode måter å kutte utslipp fra jordbruket?
I denne seksjonen dro organisasjonen mer i samme retning med flere forskjellige krav som er viktige når det kommer til å kutte utslipp. Mange mener at økt opptak av karbon i jord er viktig. Andre mener at måten hudsyr blir holdt i dag, med mye kraftfôr, er hovedproblemet og at vi burde kutte ned antall husdyr til vi kun har så mange som vi kunne hatt hvis norske drøvtyggere bare spiste gras. Redusert fossil transport og bruk av mineralgjødsel er også viktige tiltak å se på
Faktaene
Matutvalget ønsker å fremme noen fakta som videre grunnlag for debatten om jordbruk og klima, for å vise at spørsmålene rundt jordbruksløsninger ikke er svart-hvitt

• Forskning viser at dyr som spiser gras har høyere metan-utslipp enn kyr som spiser kraftfôr. En politikk med fokus kun på klima vil derfor ha et jordbruk med enten høyere forbruk av kraftfôr som mål (ofte snakket om i politikken som «lavest utslipp per produsert enhet») eller et jordbruk fullstendig uten drøvtyggere. I et større bærekraftsperspektiv er begge disse resultatene uheldige.
• Forskning har hovedsakelig vært gjort i lukkede rom hvor man har fått presise målinger av utslipp basert på fôr. For lite forskning har derimot blitt gjort på utmarksbeite og hvordan utslippene blir parallelt med metan-etende bakterier som lever i jorda, som man ikke får i et sterilt rom.
• Problemet med høyt forbruk av kraftfôr kommer av et ønske om høy ytelse per ku og at enkelte gårder har flere kyr enn de har areal til å fôre, ikke at Norge har flere kyr enn areal.
• Fra 1949 til 2018 har antall kyr i Norge sunket fra 1,22 millioner til 874.500. Antall støler i drift har gått fra 100.000 til 1000 de siste 150 årene, noe som fører til gjengrodd landskap når dyra ikke er ute på beite. Når åpent kulturlandskap gror igjen til skog øker oppvarmingen siden åpne gressletter reflekterer en større andel av sollyset.

Les mer om hva Spire mener om biologiske utslipp fra husdyr her.

Matutvalget i Spire håper at diskusjoner om jordbruk og klima kan bli dratt inn i det større bærekraftsperspektivet. Det er viktig at diskusjonen rundt klima og jordbruk handler mindre om hva vi lager, og mer om hvordan vi produserer. Om vi ikke klarer å se flere nyanser av de komplekse systemene naturen jobber innenfor står vi i fare for å ta dårlige valg med de beste intensjoner.
Ønsker du å invitere noen fra matutvalget for å holde en lignende diskusjon eller lære mer gjennom et møte? Ta kontakt med matutvalgets koordinator, Vebjørn Stafseng, på vebjorn@spireorg.no

---