Et grønnvasket industriløft

Regjeringas nye veikart for grønn industri er gjennomsyret av teknologioptimisme, og unngår å ta tak i den grunnleggende årsaken bak klima- og naturkrisa: Vi slipper ut for mye klimagasser.

Grønn oljenasjon?
23. juni lanserte regjeringa en ny satsing for å nå klimamålene, nemlig et veikart for grønn industri. Denne planen skal, ifølge regjeringa, peke ut kursen for “tidenes grønne industriløft”. Men også denne gangen virker hovedmotivasjonen å være økonomisk vekst og kostnadseffektivitet.

I stedet for å redusere mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren i utgangspunktet, vil det grønne industriløftet gjøre det mulig for oss å fortsette med oljeutvinning og naturinngrep som før - bare denne gangen i det grønne skiftets navn.

Gir og tar med samme hånd
Veikartet, slik det fremstilles i regjeringas satsing, svikter i å ta oppgjør med den grunnleggende årsaken til hvorfor vi er i denne klima- og naturkrisa. Land som Norge har, gjennom mange tiår med olje- og gassutvinning, et historisk ansvar for krisa vi er i idag. Nå skal Norge satse på å bli “en grønn industrikjempe” som skal sikre “verdiskaping og velferd for framtida,” som næringsminister Jan Christian Vestre selv uttrykker. Og det hele skal gjøres i kombinasjon med fortsatt oljeutvinning og naturødeleggelse. Hvem var det som sa at menn ikke kan ha to tanker i hodet på en gang?       

Foto: Shane McLendon via Unsplash

Naturinngrep er aldri “grønne”
Det er vel og bra at regjeringa ønsker å satse mer på fornybar energi. Det er et viktig steg i riktig retning, og kan også bidra til at vi får flere grønne arbeidsplasser. Men det er urovekkende at regjeringa ikke synliggjør industriens grønnvaskingsutfordringer.

For å kunne igangsette det grønne industrieventyret, som Vestre uttrykker det, må produksjonen av fornybar energi både effektiviseres og økes. For å oppnå det ønsker regjeringa å redusere konsesjonsbehandlingstiden kraftig. Faren er at det gjerne fører til forhastede vedtak som går ut over natur, lokalbefolkning og marginaliserte grupper.

Næringsminister Vestre understreker viktigheten at “det tas hensyn til naturmangfold og matjord,” men sier ikke noe om hensyn til samers rettigheter og reindrift. Det er under et år siden Høyesteretts dom i Fosen-saken hvor konsesjonen til den massive vindmølleparken ble kjent ugyldig fordi den stred mot menneskerettighetene til samiske reindriftsgrupper i området.

Bare en dag etter regjeringas annonsering av dette veikartet, fikk sametinget svar på henvendelsen sin på hvordan departementet ville respondere på Fosendommen. Svaret var at departementet ikke mener at det foreligger noen plikt til å sørge for umiddelbar stans av driften av vindkraftverkene eller at vedtaket oppheves. De vil heller jobbe for å finne en løsning der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas. Dette er ikke godt nok. Problemet er at naturinngrepene allerede har hatt dramatiske konsekvenser for reindrifta.

Å redusere konsesjonsbehandlingstiden vil ikke gagne verken mennesker eller natur. Vi  risikerer heller at vi får enda flere tilfeller som Fosen.

For å sikre at det grønne industriløftet faktisk er grønt kan regjeringa begynne med å skrinlegge planene om gruvedrift til sjøs og sjødeponi, fordi det medfører alvorlige konsekvenser for både natur og klima.

En viktig del av nå klimamålene er å ivareta naturen og naturmangfold. Skal regjeringa faktisk gjøre det, må de inkludere naturhensyn i alle sine syv innsatsområder - også i utbyggingen av kraftnett og annen nødvendig infrastruktur. Batteriproduksjon, et av innsatsområdene som regjeringa trekker fram i veikartet, krever metaller og mineraler som vi vet utvinnes på vis som hverken er miljømessig eller sosialt bærekraftige. I tillegg krever batteriproduksjon store mengder energi, og kan derfor ikke kalles en grønn industri.

Oljebasert grønn omstilling
Hele satsingen på det grønne industrieventyret begynner å skurre ganske bra når regjeringa ikke er villig til å fase ut oljenæringen - den virkelige synderen i klimaregnskapet. Det grønne industriløftet må skje i kombinasjon med en nedtrapping av norsk oljevirksomhet. Og det ser vi lite til i dag.

Norge bruker titalls milliarder kroner på oljeleting hvert eneste år. Dette er penger som heller burde brukes på klimatilpasning og en bærekraftig grønn omstilling. I år delte regjeringa ut 53 nye oljelisenser. Det tar vanligvis 10-15 år fra nye oljelisenser deles ut til oljeproduksjonen starter. Det betyr at oljelisensene som blir delt ut i dag innebærer oljeproduksjon i 2032-2037, eller senere.

Norge skal ha redusert sine klimagassutslipp med 50% innen 2030, men planlegger altså å produsere enda mer olje i årene etter 2030. Dette henger ikke på greip. Det er ikke uten grunn at vi i Spire kategoriserer det grønne industriløftet som et storskala grønnvaskingsprosjekt.

Grønn industri er symptomlindrende tiltak
Regjeringa stoler altfor mye på at teknologien skal redde oss fra klimakrisa. De gjør ingen forebyggende tiltak, men fokuserer utelukkende på symptomlindring. Dermed svikter veikartet i å ta oppgjør med den grunnleggende årsaken til hvorfor vi er i denne klima- og naturkrisa.

Skal Norge ta sitt historiske ansvar for klimaendringene må regjeringa anerkjenne at videre vekst for Norge ikke kan forbli premisset i det “grønne skiftet”. Vekst er så mye mer enn økonomisk vinning - det er frisk luft, rene hav, sosial rettferdighet og bærekraftige samfunn. Nå må regjeringa kjenne hvor skoen virkelig trykker og fase ut oljenæringen.

En kortere versjon av denne teksten ble publisert i Dagsavisen 30.06.22 med overskriften "En grønn oljenasjon?"