Hvilke avgjørelser som tas under COP27 vil få konsekvenser for både klimakrisa og matkrisa. Skrevet av: Grace Tapel Mwasi, Fedness Thole, Katinka Marcussen Fenre og Cari Anna Korshavn King fra solidaritetsutvekslingsprogrammet SEED. 6.-18. november setter verdens politikere seg ned i Sharm el-Sheikh for å snakke om hva vi skal gjøre for å reparere skadene klimaendringene fører til. Under møtet vil støtte til klimatilpasninger og ‘tap og skade’ til land som er spesielt sårbare for klimaendringene bli et viktig tema. I forkant av COP27 annonserte regjeringa at de skal øke klimafinansieringpotten og tredoble støtten til klimatilpasninger. Dette skjer samtidig som Norge nekter å stoppe nye oljefelt. Vi er to fra Malawi og to fra Norge som jobber med et solidaritetsprosjekt mellom organisasjonene Network for Youth Development og Spire. Prosjektet handler om klimarettferdighet. Siden august har vi reist rundt i Malawi og snakket med bønder om klimaendringer og klimarettferdighet. Her møter vi unge bønder som har mistet eller fått avlingene sine redusert. Regntiden er ikke lenger forutsigbar og nedbør kommer flere måneder senere enn forventet. Jorda er merkbart mindre fruktbar enn tidligere og det er vanskelig å få avlingene til å gro. Dette gjelder bønder som ikke har en minimumslønn, som mangler tilgang til et rettferdig marked, og som ikke får tak i gjødsel fordi prisene stadig stiger. Alt dette skjer samtidig som klimaendringene fører til økt matusikkerhet. SEED-deltakerne. Fra venstre: Katinka Marcussen Fenre, Fedness Thole, Grace Mwasi Tapel, Cari Anna Korshavn King. Foto: Imaan Smice Mbango Et Malawi i krise Malawi er et land der 80 prosent av befolkningen er bønder, samtidig som mer enn en fjerdedel av befolkningen lever i ekstrem matusikkerhet. Ved flere gårdsbesøk har vi stått i åkre med avlinger som ikke har overlevd økte temperaturer. Bønder forteller at de ikke kan gjøre mer enn å håpe at den neste veksten de velger klarer seg bedre enn den forrige. Tilpasning er utfordrende, spesielt fordi mange bønder ikke har tilgang til informasjon om klimaendringer. Fedness Thole, en av prosjektdeltakerne fra Malawi, forteller “Hvert år opplever bønder tørke og flom som ødelegger for matproduksjon som igjen resulterer i økt matusikkerhet. Klimaendringer i Malawi fører til økt fattigdom. Flommene fører til hjemløshet, høyere dødelighet og økning av kjønnsbasert vold. Når klimaendringer rammer landbruket, påvirkes hele Malawi sin utvikling.” Norge må ta klimaansvar Selv om Norge nå lover å bidra mer til klimatilpasning- og finansiering, vil dette likevel ikke være nok. FNs miljøpanel sier at støtten til klimatilpasning bør økes drastisk, og gjerne tidobles. Norge er den syvende største oljeeksportøren i verden og har tjent seg rike på en industri som har ført til klimakatastrofer i land i Sør, som Malawi. Tidligere i år ble Malawi truffet av syklonen Ana som førte til store skader på infrastrukturen, spesielt på strømtilførselen og tilgangen til rent vann. Bare i år har sykloner skylt vekk over hundre tusen hektar med avlinger. Samtidig har Norge håvet inn penger på salg av olje og gass. Equinor har også annonsert åpningen av Wisting-feltet, et oljefelt i Barentshavet. Grace Tapel Mwasi, den andre malawiske prosjektdeltakeren, har derfor en klar beskjed til Norge: “Norge må stå til ansvar for sitt bidrag til klimaendringene. Klimaendringene har alvorlige konsekvenser for Malawi. Det er ikke nok med finansiering til treplanting, for treplanting adresserer ikke de største urettferdighetene Norge har begått mot land som Malawi når det gjelder klima.” Den nyeste rapporten til FNs klimapanel viser nemlig at klimahandling aldri har vært mer kritisk enn nå. Det er menneskene som bidrar minst til global oppvarming som blir hardest rammet. Stemmer fra sivilsamfunnet i land i Sør får sjeldent stor plass under klimatoppmøter. Dette må endres, for det er nettopp unge mennesker i land som Malawi som føler klimaendringene på kroppen. Gjeldskrisa hindrer klimatilpasning For at malawiske bønder skal kunne fortsette å dyrke mat, må de få mulighet til å iverksette klimatilpasningstiltak. Klimatilpasning koster penger Malawi ikke har. Malawi er et av mange land som befinner seg i en gjeldskrise. I 2021 utgjorde gjeldsbetjeningen 31 % av statens inntekter og i 2022 gikk 72 % av nedbetalingene til private kreditorer. Gjeldssletting må være et større tema på COP27 enn det har vært tidligere år. Sletting av gjeld må ses i sammenheng med klimafinansiering. Så lenge land som Malawi sitter med høy gjeld, sliter de med å implementere tiltak for klimatilpasning. De har derfor få muligheter til å investere i den største og viktigste sektoren der hoveddelen av befolkningen jobber, nemlig landbruk. Thole forklarer “Når syklonen traff ødela det mye av infrastrukturen vår. Det har vært veldig vanskelig å bygge den opp igjen uten å måtte ta opp enda mer lån. Samtidig er grunnen til at politikk ikke blir implementert at en stor del av økonomien vår går til nedbetaling av gjeld. Med den gjelden Malawi står i nå, er klimatilpasning utrolig vanskelig. Gjeldssletting er essensielt for å oppnå klimarettferdighet”. Ikke tid til mer prat På COP27 må støtten til klimatilpasning og ‘tap og skade’ økes ytterligere. Klimafinansiering kan likevel ikke bli en hvilepute. Oljenasjonen Norge bør gå i bresjen for å kutte egne utslipp, i solidaritet med landene som rammes hardest av klimaendringene. Økt støtte til klimafinansiering- og tilpasning må komme i tillegg til gjeldssletting. Samtidig som politikere og andre aktører skal sitte på et møterom i Sharm el-Sheikh de neste ukene, skal bønder i Malawi vente på regnet. Om det er en ting som er sikkert her i Malawi er at det trengs handling. Det trengs nok finansiering. Og det trengs nå. En redigert versjon av denne teksten ble først publisert i Bistandsaktuelt, 04.11.22.
Comments are closed.
|