Høye forventninger - men klarer regjeringa å innfri? Torsdag 6. oktober, legger regjeringa fram sitt utkast til statsbudsjettet for 2023. Spire har mange forventninger til Støre og co. Regjeringa har gitt tydelige indikasjoner på at dette kommer til å bli et stramt statsbudsjett, men statsminister Støre har også sagt at det skal være “stramt og rettferdig”. Spire håper derfor på en helhetlig og samstemt politikk som er sosialt og miljømessig rettferdig. Mye av mediefokuset den siste tida har vært på energikrisa, på krigen i Europa og på den økende inflasjonen. Samtidig pågår det flere andre kriser som må vektlegges i statsbudsjettet: Klima- og naturkrisa er ei krise som allerede har rammet mange, og som kommer til å ramme enda hardere framover - med mindre store grep blir tatt. Det er også en global makt- og ulikhetskrise, hvor de som har minst makt og kapital i enda mindre grad blir hørt. For å bøte på alle disse krisene må regjeringa legge fram et utkast til statsbudsjett som vektlegger menneskerettigheter og miljø framfor økonomisk vekst. Statsbudsjettet må legge til rette for en helhetlig og samstemt politikk hvor også utilsiktede konsekvenser i andre sektorer av politiske tiltak blir nøye vurdert. Guidet tur av en småbonde utenfor Lilongwe, Malawi. Foto: Spire Bistand og utvikling Vi forventer blant annet at regjeringa bruker minst 1% av bruttonasjonalinntekt (BNI) på bistand. Vi forventer også at midler til klimatilpasning og andre klimatiltak kommer i tillegg til, og ikke på bekostning av, disse midlene. Spire minner om at bistand ikke er inflasjonsdrivende. Det er derfor ingen grunn til å kutte i denne posten. På grunn av økte inntekter fra strøm, olje og gass, vil regjeringa kunne bruke mer penger på utvikling og bistand. De bør derfor også prioritere økt bistand til utviklingsland, og da spesielt i urbane områder og i småskala jordbrukssamfunn. Bistanden må også være rettet mot de som i dag har minst makt og kapital. Med andre ord, de som trenger den mest. Spire har også forhåpninger om at Norge tar sitt historiske ansvar for klimakrisa gjennom å følge i Danmark sine fotspor gjennom å øremerke midler til tap og skade. Foto: Grant Durr via Unsplash Klima og miljø Spire forventer at regjeringa tar klima- og naturkrisa på alvor. I stedet for å satse enda flere milliarder kroner på oljefelt som sikrer at Norge kommer til å fortsette å pumpe opp fossil energi lenge etter at verden skal ha nådd netto null i 2050, må regjeringa bremse helt opp. Spire krever at regjeringa sier nei til Wisting, avskaffer oljeskattepakker og sier stopp til nye letelisenser. I tillegg bør regjeringa kutte drastisk i store motorveiprosjekter som raserer natur og som fører til enda mer klimagassutslipp. Energikrisa gir oss også nye muligheter til å tenke annerledes om strøm og energi. Spire forventer derfor at regjeringa bevilger mer penger til energieffektivisering, slik at Norge ikke lenger kommer til å trenge like mye energi. Foto: Rasa Kasparaviciene via Unsplash Matsikkerhet Regjeringa, og da særlig utviklingsminister Tvinnereim fra Senterpartiet, har vært tydelige på hvor viktig det er med landbrukspolitikk. Tvinnereim har også lovet oss en ny plan for hvordan regjeringa skal jobbe med matsikkerhet relatert i forbindelse med dette. Spire forventer derfor en helhetlig og samstemt matpolitikk som vektlegger matsikkerhet og matsuverenitet. Norge må satse på bøndene våre, på jordbruk drevet etter agroøkologiske prinsipper og sikre at selvforsyningsgraden går opp. Bare slik kan vi sikre at Norge ikke legger beslag på landområder i det globale Sør. Samtidig må vi også sikre at handelspolitikken vår ikke går på bekostning av matsuvereniteten i andre land, og at ikke oljepolitikken vår undergraver matsikkerheten i land. Vi trenger en samstemt politikk for matsikkerhet. Spire forventer at regjeringa legger fram et statsbudsjettutkast som sikrer at Norge gjør sin del i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden.
Comments are closed.
|