Fra Fosen til Kiruna: Urfolksrett er ikke valgfritt

Fra 599-dagersmarkeringen i Oslo. Foto: Spire

I kjølvannet av de enorme protestene mot det pågående menneskerettighetsbruddet i Fosen-saken, reiste leder i Spire Oslo og urfolksaktivist Marit Michelsen i til Kiruna for å demonstrere mot enda en trussel mot reindrift, samisk kultur og naturområder. Unge samer, miljøaktivister og Greta Thunberg samlet seg for å vise sin støtte til reindriftssamene som står i fare for å miste livsviktige landområder til gruvedrift.

Spire står i solidaritet med Gabna og Laevas samebyer i kampen mot den grønne kolonialismen: Stoppa fortsatt exploatering - stans fortsatt utnyttelse.

Selveste valgdagen, 11. september, markerte vi at menneskerettighetsbruddet mot reineierne på Fosen har pågått i 700 dager. Dette er heller ikke det eneste eksemplet på klimakolonialisme. Samers rett til eget land krenkes over hele Sápmi - i det grønne skiftets navn.

Skrevet av:
Marit Michelsen, leder i Spire Oslo
Elise Åsnes, leder i Spire

Klimakolonialisme i praksis
Et av områdene i Sápmi der særlig mye står på spill nå er i den svenske gruvebyen Kiruna. Reindrifta her er svært presset av inngrep. Store deler av  reinbeiteområdene er allerede borte og flyttleiene blir stadig mindre. Og enda verre kan det bli. 

Malmen i Kiruna har blitt omtalt som “Sveriges sorte gull”. I Kiruna finner vi allerede det største jernmalmgruvekomplekset i verden, i regi av det statseide gruveselskapet LKAB. Nå planlegger de en storstilt utbygging av gruvevirksomheten: Nye gruver skal åpnes, gamle gruver gjenåpnes - og deler av Kiruna by flyttes. Alt dette i det grønne skiftets navn. 

Dette skjer med EU og Sveriges velsignelse. LKAB, EU og Sverige heier dette fram som et bærekraftig prosjekt som vil løsrive EU fra mineralstormaktenes klør. Men for samebyene Gabma og Laevas betyr dette en alt annet enn bærekraftig framtid. Dette er grønn kolonialisme i praksis.

Samme kamp over hele Sápmi
Akkurat som på norsk side av Sápmi, er det igjen reindriftssamene og naturen som må vike for storsamfunnet og storselskapenes interesser. Utbygginga skjer nemlig på tross av høylytte protester fra de lokale samebyene, som gjennom over 130 år har måttet se sine beiteområder og flyttleier vike for stadig mer gruvevirksomhet. 

Gabna og Laevas samebyer har nådd sin smertegrense. De har ikke råd til å miste enda mer land.

Kampen om menneskerettigheter i Sápmi er én og samme kamp. Under aksjonen ble et stort samisk flagg lagt ned i Kiruna sentrum - det samme flagget som ble heist utenfor Olje- og energidepartementet tidligere i år. For dette handler ikke bare om de tapte beitemarkene og flyttleiene rundt Kiruna - dette handler om urfolks rettigheter over hele Sápmi - uavhengig av landegrenser.

Klimarettferdighet må til
Vi trenger en rettferdig klimapolitikk hvor de som har bidratt mest til klimautslippene også tar det største ansvaret. Klima- og naturkrisa pågår parallelt. Urfolk må inkluderes i disse kampene – ikke ofres.

Vi hører hele tiden at samene også må ofre noe i klimakrisen. Men når politikere ber samer om å ofre sine landområder, rein og levemåte, så ber de samene om å ofre sin menneskerett. Det grønne skiftet må skje med respekt for natur og folk.

Marit Michelsen under 599-dagersmarkeringen i Oslo. Foto: Spire