Skrevet av Aggie Handberg, prosjektkoordinator i Spire, og Amalie Erfjord, skoleprosjektansvarlig i Spire. Et år har gått siden bærekraftig utvikling ble innført som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen. Men uten klimavennlig politikk fra øverste hold mister undervisning for bærekraftig utvikling sin betydning. Gjennom egen praksis og skolebesøk har vi i Spire sett hvordan dagens barn og unge er urolige for hvordan klimaendringene kommer til å påvirke deres framtid. De har streiket og brølt for klimahandling, men Solberg-regjeringen har ikke lyttet. Nå har vi fått en ny regjering, et år etter at fagfornyelsen i den norske skolen ble innført. Fagfornyelsen innebærer at skolen skal sikre elevers kompetanseutvikling innenfor tre tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål 4 trekker også fram viktigheten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) for å nå de 17 bærekraftsmålene. Vi er helt enige i at utdanning generelt, og UBU mer spesifikt, er viktig for å håndtere klimakrisen, men vi mener også at det er nødvendig at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor og gjør de nødvendige grepene for å begrense konsekvensene av klimakrisa og kutte utslipp. Dette er essensielt for at barn og unge i det hele tatt fortsatt skal ha tro på framtida, demokratiet og på deres mulighet til å skape endring.
Vår felles framtid - barns ansvar? Klimakrisa krever handling nå, og dette vet barn og unge godt. God UBU handler også om å gi elevene håp om en bedre framtid og at de skal tilegne seg verktøy for å bidra til en bærekraftig framtid. Da kan det for mange virke håpløst hvis regjering og Storting aktivt motarbeider barnas innsats. Den nye regjeringen har gjort det klart at de ønsker å “utvikle, ikke avvikle” oljevirksomheten, til tross for at dette ikke er forenlig med å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Hva slags eksempel setter de da for våre skoleelever og framtidas ledere? NRKs nye satsing “Ikke gjør dette mot klimaet” viser barn at klimaendringene er svært alvorlige og at de kommer til å få store konsekvenser for deres liv. Dessverre legger også serien fram at det i stor grad er opp til individet å bremse klimaendringene. Det er viktig at barn lærer å reflektere rundt hvordan eget forbruk og avtrykk påvirker klima og miljø, men det er desto viktigere å legge til rette for at barn og unge forstår at selv om alle monner drar, er det noen monner som drar ekstra mye. Et slikt eksempel ville vært at Norge faktisk avvikler oljeproduksjonen som ifølge Miljødirektoratet og SSB, står for hele 27% av klimagassutslippene her til lands - ekskludert utslippene norsk olje og gass står for i utlandet der den faktisk brennes. God UBU fordrer nasjonal klimahandling I den generelle delen av læreplanen står det at elevene skal “utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst” og “få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning”. Det er viktig å gi elevene denne kompetansen. Som et minstekrav forventer vi at landets politikere og regjering også klarer å utvikle samme kompetanse og forståelse. Hvordan skal elevene ha tro på at deres handlinger har betydning når de stadig får høre politikere si at det har lite å si i den store sammenhengen om Norge slutter å lete etter olje eller ikke. Dette på tross av at Norge er verdens sjuende største eksportør av klimagassutslipp, og at vi i dag har funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne dersom vi skal holde oss under 1,5-gradersmålet. FNs generalsekretær har bedt alle land om slutte å lete etter kull, olje og gass. Da må selvsagt Norge også bidra - i tidenes kanskje viktigste gruppeprosjekt. Vi krever at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor, og forstår at Norges bidrag faktisk kan spille en viktig rolle i klimakampen. På den måten kan de være gode rollemodeller for barn og unge, slik at også framtidas generasjoner ønsker å ta bærekraftige valg. Comments are closed.
|