Koronakrisen kan gi en mulighet til å skape et mer bærekraftig og solidarisk jordbruk

Tekst:
Marianna de Almeida Debelian, nestleder i Spire
Ingrid Kleiva Møller, Fagrådgiver for bærekraftig mat hos Framtiden i våre hender

Pandemien har åpnet øynene våre og minnet oss på hvor grunnleggende matproduksjon er. Flere ser nå verdien av økt selvforsyning og det å gi bonden og fiskeren bedre betalt for den viktige jobben de gjør.

Årets reduserte jordbruksoppgjør ga oss en satsing på norsk grøntsektor, men tok ikke innover seg det skrikende behovet for å snakke om inntekt- og arbeidsvilkår i jordbruket. Vi trenger et jordbruk som er i bedre samspill med de naturressursene vi forvalter, hvor bondens posisjon styrkes og hvor selvforsyningen øker.

I en årrekke har Norge bygget ned sine beredskapslagre av korn, økt importen og slik gjort seg stadig mer avhengig av andre nasjoners jordarealer for å få mat på bordet. Norsk kjøtt- og oppdrettsnæring er avhengige av stødige leveranser av soya fra Brasil, og grøntsektoren trenger jevnlig import av lavtlønnede sesongarbeidere.

Dette handler om matsikkerhet for oss i Norge - men også solidaritet med de landene hvor vi okkuperer mye matjord. Den reelle selvforsyningsgraden i Norge er på 40%. Det betyr at 60% av maten vi spiser er hentet fra andre lands naturressurser. Skal vi være rustet for en mer usikker framtid, samtidig som vi styrker matsikkerheten globalt, må selvforsyningsgraden økes.

Vi må basere norsk produksjon av kjøtt og fisk på norske ressurser fremfor å gjøre oss avhengig av importerte fôrråvarer som soya – som legger økt press på de verdifulle økosystemene i og rundt regnskogen i Brasil. Kjøttforbruket må reduseres, samtidig som flere av husdyrene våre bør beite på det artsrike kulturlandskapet istedenfor å la det gro igjen. I tillegg bør det etableres støtteordninger som stimulerer til utvikling av bærekraftige fôrråvarer som kan produseres i Norge - som alger og insekter. Dette vil både kunne gi oss flere arbeidsplasser og unngå at Norge bidrar til økt press på verdifulle økosystemer i utlandet.

Vi må sikre en overgang til et mer plantebasert jordbruk ved å gi grøntsektoren bedre rammevilkår og styrke subsidier til grønnsaker, matkorn, frukt og bær. Faktisk så er internasjonale kornpriser på vei oppover, og for første gang siden finanskrisa er internasjonale priser på hvete høyere enn i Norge. Den svekkede norske krona og økte råvarepriser internasjonalt fører til at kraftôrprodusenter setter opp prisen på kraftfôr. Vi har stort potensiale til å bruke mer av den beste matjorda i Norge til å dyrke matvekster, både som fôrråvare og mat til befolkningen her hjemme.

Med dagens reiserestriksjoner og stengte grenser, er grøntsektoren i norsk jordbruk svært utsatt. Det mangler 30.000 utenlandske arbeidere i landbruket, noe som kan gå utover årets innhøsting. Et bærekraftig jordbruk er et jordbruk hvor også bøndenes økonomi er trygg. Da kan vi ikke videreføre et system basert på sosial dumping og utnyttelse av billig, utenlandsk arbeidskraft. Både helårsbønder og sesongarbeidere trenger bedre betaling for det viktige samfunnsoppdraget de utfører. Det vil også gjøre Norge mindre sårbart dersom en global “lockdown” inntreffer matproduksjonen. 500 000 nordmenn har i løpet av de siste to årene blitt medlem av en REKO-ring. Det viser at nordmenn kan og vil støtte den norske bonden, dersom vi vet at pengene går til de som svetter ute på åkeren. Dette må følges opp med en økning i målprisene for å sikre et mer bærekraftig inntektsgrunnlag for bonden, og forhandle bedre tariffavtaler for sesongarbeiderne.

Dersom vi skal være selvforsynte også i framtiden, må vi ta bedre vare på matjorda vår. Det må derfor satses på tiltak som øker karbonlageret i jorda. Å øke karbonlagringen i jorda, gjør jorda mer fruktbar og mer robust i møte med mer uforutsigbart vær og tørke. Et jordbruk som er bedre rustet i møte med klimaendringene er også et jordbruk som gir økt matsikkerhet.

Virusutbruddets påvirkning på kronekurs, økonomi og handel synliggjør svakheten ved dagens globaliserte matvarehandel - og viktigheten av å øke selvforsyningsgraden i norsk landbruk. Vi bør derfor benytte anledningen nå til å styrke og omstille landbruket. Vi er nødt til å investere i matproduksjon som bidrar til bedre matsikkerhet, og en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre . Norsk mat produsert på norske ressurser er ikke bare god risikohåndtering, men også i et steg i riktig retning for et mer bærekraftig og rettferdig landbruk.