I stedet for en olje- og energiminister som feirer svimlende oljeinvesteringer, trenger vi en regjering som fører en solidarisk klimapolitikk. Skrevet av Elise Åsnes, leder i Spire Illustrasjon: Aggie Handberg Tirsdag 3. januar kom det frem at det skal investeres rekordmye i olje- og gass på norsk sokkel - hele 270 milliarder kroner. Basert på olje- og energiministerens respons til utbyggingsplanene virker det som om regjeringa helt har glemt at vi er i en stadig forverrende klimakrise. Terje Aasland uttaler nemlig i en pressemelding samme dag at han ønsker å “berømme alle som står på for å videreutvikle olje- og gassnæringen”. Denne politikken er både kortsiktig og usolidarisk. Hvilket fellesskap? Aasland hevder at olje-og gassprosjektene “er ventet å gi god lønnsomhet og store inntekter til fellesskapet”. Hvilket fellesskap er det snakk om her? I følge Deloitte vil klimaendringene kunne koste verdensøkonomien 178 billioner amerikanske dollar de neste 50 årene. I 2022 så verden flere naturkatastrofer, deriblant flomkatastrofen i Pakistan og tørkekrisen på Afrikas Horn. Bare flommen i Pakistan er estimert å ha forårsaket skader til over 30 milliarder dollar. Norge - en internasjonal fossil Norge har, så nylig som i november under klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik, forpliktet seg til å kutte 55 % av nasjonale klimagassutslipp innen 2030. Vi ligger milesvis unna å nå dette målet. Støre startet klimatoppmøtetalen sin med å stolt si at Norge skulle bidra til å “holde 1,5 gradersmålet i live”. Dagens nyheter er et bevis på at regjeringas klimapolitikk ikke bare motarbeider dette målet, men bidrar til å forverre klimakrisa. Ifølge Det internasjonale energibyrået kan verden ikke tillate nye investeringer i fossil energi, for å nå netto null klimagassutslipp i 2050. For å kutte utslipp og nå det stadig mer urealistiske 1,5-gradersmålet må oljenæringa avvikles, ikke utvikles. Norge må slutte å tale med to tunger. Ikke vanlige folks tur I september fikk verden en ny rapport om verdens utvikling i fanget: 9 av 10 land opplever en tilbakegang i egen utvikling for andre år på rad, og verdens utvikling er satt tilbake seks år. Mange i Norge sliter også. Gjennom desember flommet det over av historier fra personer i ulike livssituasjoner som strever enormt med prisøkningene vi har sett den siste tida. Noen som ikke sliter er den norske olje- og gassnæringa. Investeringsrekorden på 270 milliarder kroner er nemlig direkte knyttet til oljeskattepakka som ble lansert under pandemien, som var en regelrett gavepakke fra den norske stat. Verdens fattige sliter etter fjorårets mange kriser - men regjeringa har heldigvis fått olje- og gassnæringa ut av det Aasland i tirsdagens pressemelding kaller “den krevende tiden”. Regjeringa viser tydelig at det ikke er vanlige folks tur, verken i Norge eller internasjonalt. Avvikling - ikke utvikling For å kunne hanskes med klimakrisa må Norge føre en helhetlig og samstemt politikk for å sikre at Norge tar sitt klimaansvar. Å fortsette å satse på fossil energi midt i ei forverrende klimakrise er å fornekte virkeligheten. Verden trenger ikke mer norsk olje, ei heller at rike Norge beriker seg enda mer seg på de pågående krisene. Vi trenger en rettferdig politikk som tar hensyn til de som har minst, ikke en politikk basert på gavepakker til de som ødelegger verden mest. Denne teksten ble først trykket i Klassekampen 6. januar, under tittelen "Berømme alle som står på"?.
Comments are closed.
|