Rapporten Rising to Malawi’s Unemployment Challenge: Norwegian-Malawian Cooperation for Youth Employment (2020) handler om ung arbeidsledighet i Malawi. Gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer undersøkte utvekslingsdeltagerne både bakenforliggende årsaker til, og konsekvenser av, den høye arbeidsledigheten blant unge i Malawi. Sammen utviklet vi også politiske anbefalinger til malawiske og norske myndigheter. Les mer om hindringene ungdom møter og om hvilke løsninger de anbefaler. For å kunne implementere løsningene malawiske ungdom trenger for en trygg framtid, framstilte rapportforfatterne en rekke krav til både norske og malawiske myndigheter. Rapportforfatterne representerer unge i Malawi og i Norge gjennom organisasjonene Point of Progress (tidl. NfYD - Network for Youth Development) og Spire. Det første kravet er å satse på ungdom i utviklingspolitikken. 80 % av befolkningen i Malawi er under 35 år, en andel som er ventet å øke fram mot 2050. Selv om klimaendringer allerede rammer malawiere, kommer dagens unge og framtidige generasjoner til å rammes enda hardere. Det haster å finne gode, bærekraftige løsninger som også sikrer trygge jobber i dag og i årene som kommer. Norge, som et viktig partnerland for Malawi, har et betydelig ansvar for å jobbe for at utviklingspolitikken prioriterer unge, og spesielt unge jenter og kvinner. Malawis økonomi og matsikkerhet er avhengig av landets mange småbønder. Matsystemer har derfor et enormt potensiale for å sysselsette ungdom i trygge, gode og bærekraftige jobber. Slik kan Malawis matsikkerhet trygges. Dette vil også være i tråd med regjeringas strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken, Kraftsamling mot svolt (2022) der Malawi er listet opp som et av fem særlige satsingsland. For å få til dette må unge sikres rett til eierskap over jord. Et annet krav er at norske bistandsaktører må styrke samarbeidet med lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og grasrotbevegelser i Malawi. Sivilsamfunnet i Malawi må få mer støtte til å påvirke politiske prosesser og til å styrke sitt arbeid for å tilby unge møteplasser, kursing og tilgang til å kunne påvirke samfunnet rundt dem. Slik kan unge sammen finne løsninger på utfordringene de møter. Samtidig må ungdom sikres reell deltakelse i politiske prosesser lokalt og nasjonalt, slik at de blir hørt og kan skape varige endringer. Det aller viktigste er likevel at Norge må sikre en samstemt politikk. Slik situasjonen er i dag drar ulike politiske satsingsområder i hver sin retning. I 2022 brukte Norge nesten 9 milliarder kroner i klimabistand - en pott som inneholder svært mange satsingsområder. Til sammenligning var Norges inntekter fra olje og gass beregnet til å ligge på 1457 milliarder kroner samme år. For å nå målene om rettferdighet og bærekraft, må utenriks-, klima-, og bistandspolitikken være samstemt og helhetlig. Norge kan ikke fortsette å skape klimakrise med en hånd og bruke enorme summer på klimatiltak med den andre. Comments are closed.
|