Matberedskap og matsikkerhet må opp på dagsorden

Norge er tom for speltmel, det blir færre og dyrere norske jordbær i år og prognoser tilsier “koronapriser” på norske grønnsaker. Likevel fikk jordbruket ingen krisepakke av regjeringa. Det er tydelig at matsikkerhet og matberedskap ikke har fått sin sårt trengte plass på prioriteringslista til regjeringa. 

En manglende krisepakke til jordbruket har ført til at bønder i Norge risikerer kostnader på flere hundretusen. Innreiseforbud og usikkerhet rundt muligheten for sesongarbeidere innebærer at bønder ikke får produsert som normalt, og overskuddet mange bønder hadde planlagt i år ble brukt til å skape koronavennlige arbeidsmiljø. Dette tærer på økonomien til bøndene. Ikke bare peker dette på vår avhengighet av utenlandsk arbeidskraft og mangelen på økonomisk støtte til bøndene - dette peker på en usolidarisk landbrukspolitikk som undervurderer bøndenes samfunnskritiske rolle. Lavere produksjon og økte utgifter i grøntnæringa har medført store tap. Fordi en krisepakke til jordbruket har uteblitt, må bønder selge sine produkter for en høyere markedspris. På overflaten resulterer dette i høyere priser på norsk frukt og grønt i butikkene. Videre gir dette forbrukerne intensiver til å heller velge billigere og importerte råvarer, som minker etterspørselen til bøndene her hjemme. Dette undergraver matsikkerhet her hjemme, men også internasjonalt hvor vi beslaglegger landarealer for eget konsum. I tillegg medfører dette økt transport av varer som igjen bidrar til klimakrisa. Samlet fører dette oss inn i en ond sirkel. 

Det er tydelig at Norge trenger bedre matberedskap, og at tiltak for matsikkerhet må opp på dagsorden. Vi trenger en systemisk endring i prioriteringslista som ivaretar bøndene og deres uvurderlige arbeid, som øker selvforsyningsgraden her hjemme, og som ikke utnytter matjord i andre land. Vi må igangsette tilskuddsordninger for å sikre bønders rettigheter. Vi må anerkjenne det kollektive ansvaret for å forvalte matjord så godt som mulig. Vi må gjenåpne kornlagrene for å ruste oss i møte med tørke i andre land. Vi må bort fra å legge byrden ved matproduksjonen vår på andres begrensede ressurser, og bygge opp, ikke ned, norsk landbruk. Vi trenger radikale endringer for å legge de grunnleggende føringene for et solidarisk, rettferdig og bærekraftig jordbruk. Det legger grunnlaget for både økonomien, matsikkerheten og et sunt miljø.