Olje- og energidepartementet formidlet forrige uke at norsk sokkel skal opprettholde den høye gassleveransen til Europa i 2023. Aasland forventer altså at Norge skal fortsette å tjene seg styrtrike på energikrisa i det nye året også. Likevel har ikke regjeringa oppjustert bistandsmålet sitt. Dette er både usolidarisk og grådig. Skrevet av Elise Åsnes, leder i Spire Norsk olje- og klimapolitikk var like utdatert i 2019 også, her fra klimastreik i Bergen. Foto: Spire For rike til å gi 1 prosent I høst kritiserte jeg regjeringa for å være en kriseprofitør som ga bistand med den ene hånda og forårsaket klimakrisa med den andre. Dessverre er det lite som har endret seg siden den gang. I oktober lanserte regjeringa sitt statsbudsjettforslag for 2023. Her ønsket regjeringa å bare sette av skarve 0,75 prosent av statsbudsjettet til bistand. Begrunnelsen var at Norge kommer til å tjene så enormt med penger at vi ikke kan opprettholde prosentmålet. Vi er, ifølge regjeringa, rett og slett for rike til å kunne bistå verdens fattige. Olje- og energiminister Terje Aasland forklarte da at de høye inntektene primært skyldes det historiske høye prisnivået på gass. Anslaget for salgsgassen var 122 milliarder: en økning på 8 prosent fra 2021. Ikke nok med det, men gassprisen i 2023 forventes å være på det samme høye nivået som i 2022, ifølge oppdaterte anslag fra norske myndigheter. Likevel er det lite som tyder på en konkret oppjustering av bistandsmålet. Forverring av klimakrisa De høye energiprisene brukes også som et argument for å fortsette gassproduksjonen. I pressemeldinga forklares det at Olje- og energidepartementet forventer at de kan opprettholde dagens høye produksjonsnivå de neste 4-5 årene. Dette er i tråd med regjeringas ønske om å “utvikle”, ikke avvikle olje- og gassnæringen på norsk sokkel. Vi er altså i en situasjon der Norge tjener seg søkkrike på å forverre klimakrisa - en klimakrise som har voldsomme konsekvenser for mennesker i det globale Sør - men samtidig ikke vil opprettholde bistandsmålet. Oljepolitikken slår bein under klimapolitikken Samtidig som Norges inntekter økes på grunn av energikrisa, har Norge og det internasjonale samfunnet nylig forpliktet seg til å etablere et fond for tap og skade som følge av klimaendringene. Under klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik i november 2022 ble det sett på som en stor seier at dette fondet skulle etableres, også av vår egen klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Statsminister Støre proklamerte også stolt at Norge skulle bidra til å “holde 1,5 gradersmålet i live”. Vi vet at den største pådriveren for klima- og naturkrisa er fossil energi. Dette inkluderer olje og gass. Å utvikle, i stedet for å avvikle, olja er derfor dypt usolidarisk med de som rammes hardest av klimakrisa: Verdens fattigste. Å opprettholde bistandsprosenten må derfor være et minimumskrav, ikke en vag målsetning. Norge kan ikke fortsette å gi litt med den ene handa og samtidig gripe grådig til seg med den andre. Aasland, som olje- og energiminister, må derfor sette seg ned sammen med sine regjeringskollegaer for å komme fram til en helhetlig og samstemt politikk. Denne teksten ble først publisert i Dagsavisen 10. januar, under tittelen "Samme solidariske politikk".
Comments are closed.
|