Pressemelding: Nok et usolidarisk bistandsbudsjett

Regjeringas statsbudsjettforslag er usolidarisk. I en tid hvor klima- og naturkrisa og den globale ulikhetskrisa rammer verdens fattigste hardest, har Norge tjent enormt på å utnytte markedet for energi i krigstider i Europa. Det at Norge ikke når målet om én prosent av BNI til bistand i statsbudsjettet for 2024 er elendig. 

–  Det er hårreisende hvor lite internasjonalt ansvar Norge tar. At kriseprofitøren Norge fortsetter som den største mottakeren av bistand er alt annet enn solidarisk. Hjelp til flyktninger i Norge kan ikke gå på bekostning av annen bistand. Det vi ser nå er i realiteten en nedgang i humanitær bistand, noe som vil få enorme konsekvenser for de som rammes hardest av krig, konflikt og naturkatastrofer, sier Elise Åsnes, leder i Spire. 

De fleste postene i bistandsbudsjettet står på stedet hvil. I en tid med økende ulikhet og humanitære kriser, forsterket av klima- og naturkatastrofer, er det bekymringsfullt at selv det regjeringa anerkjenner som viktige poster, ikke økes tilstrekkelig. Spire er derfor særlig skuffet over at regjeringas nye statlige garantiordning for fornybar energi, som har en garantiramme på 5 mrd. kroner fra 2024, finansieres fra bistandsbudsjettet. 

–  Garantiordningen hører ikke hjemme under bistandsbudsjettet. Siden staten kun kan ta på seg 50 % av risikoen i enkeltgarantier, ender statene vi skal hjelpe opp med å måtte ta på seg resten av risikoen, og kan ende opp med å måtte ta opp lån for å kunne ta imot det regjeringen i statsbudsjettet kaller bistand. Dette fanger land i Sør i en gjeldsfelle. Dette kan ikke kalles bistand, sier Åsnes. 


– En økende del av bistandsbudsjettet risikerer å bli bundet opp i tapsavsetning, i stedet for å bidra til faktisk hjelp. Dette vil uthule bistandsbudsjettet ytterligere. Jeg er dypt skuffet over Tvinnereim og regjeringas usolidariske bistandsbudsjett, oppsummerer Elise Åsnes.