I Roma, mellom historiske ruiner og brede veier, ligger FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Her arrangeres Komiteen for global matsikkerhet sitt årlige møte (CFS 51). Stater og aktører fra hele verden møtes for å diskutere hvordan man skal sikre retten til mat til verdens befolkning. I en verden der konflikt og polarisering tar mer og mer plass, kan mat bli brukt til å splitte, men også til å forene.
Nøkkelen er å fortsette å ha fokus på rettferdige og bærekraftige matsystemer. Mat kan forsterke eksisterende ulikheter. For for mange marginaliserte befolkningsgrupper er matsikkerhet og trygghet en daglig utfordring. Med god politisk styring, kan man sørge for at framtidas matsystemer blir både rettferdige og bærekraftige. Under årets CFS, fra 23. til 27. oktober godkjente man retningslinjer for likestilling og kvinners og jenters myndiggjøring innen matsikkerhet og ernæring, styrke innsamling og bruk av data for å realisere retten til mat, og en arbeidsplan for de neste fire årene. Hva bør CFS være? I år har CFS delt oppmerksomheten med andre FN-baserte initiativer som også handler om mat. FNs Food System Summit, World Food Forum og World Food Prize ble arrangert rundt samme dato og har tatt viktig oppmerksomhet fra CFS. Disse forumene blir i større grad styrt av næringslivet og deres interesser. Derfor er det enda viktigere med et sterkt sivilsamfunn i debatten om mat, matsystemer og retten til mat og ernæring. World Food Forum hadde i år «Agrifood systems transformation accelerates climate action» som hovedtema. Der ble ny innovasjon og teknologi diskutert og fremmet som løsninger på problemene i matsystemet. Flere peker på at Afrika har blitt det nye interesseområdet for investeringer og innovasjon. Kontinentet er rikt på naturressurser og jordbruk, men hva skjer med lokalbefolkningens rett til mat og matsuverenitet når interessene i regionen hoper seg opp? CFS derimot er en arena hvor stater, med sivilsamfunn og privat sektor, kommer sammen for å finne løsninger og politikk for mer rettferdige og bærekraftige matsystemer. Flere land tar til orde for at CFS baseres på menneskerettigheter og inkluderer både sivilsamfunnet og privat sektor. Sterkere sivilsamfunn Matsystemet trenger stemmer som jobber for agroøkologiske prinsipper, menneskerettigheter, interseksjonalitet, inkludering og en rettferdig endring av matsystemet. Her er sivilsamfunnet essensielt. Private selskaper bruker mye tid, penger og energi på å påvirke prosesser i FN. I en verden der sivilsamfunnet får mindre og mindre spillerom, er det essensielt at land som Norge drar lasset med et sterkt og inkludert sivilsamfunn, som får lov til å være kritiske. Sivilsamfunn verden over kjemper for retten til mat og matsuverenitet, noe som er særlig viktig for sårbare grupper. En viktig faktor er retten til land. I en verden med knappe ressurser blir denne retten stadig utfordret av blant annet nedbygging, arealbruksendring til mer effektiv, industriell monokultur, i tillegg til økt sårbarhet for tørke og ekstremvær. Uten sivilsamfunnet blir ikke endringen for et bedre matsystem bærekraftig eller demokratisk.
Comments are closed.
|