Spireforum: Jord

Tekst: Marte Olsen & Hilda Fjeldstad, Spires matutvalg

15. januar inviterte Spire til årets første Spireforum. Spireforum er en serie åpne arrangement hvor alle som vil kan komme. Gjennom denne serien ønsker Spire å løfte frem tema som vi jobber med og mener fortjener oppmerksomhet. Kveldens tema var jord.

De ca 40 personene som hadde møtt opp fikk servert currygryte og fire kortere foredrag om jord. Foredragene ble holdt av fagkyndige, og dekket områder som jordens mikroliv, markkompost, jordens fruktbarhet og karbonlagring i jord. Kveldens foredragsholdere var Vibhoda Holten fra Vital Analyse, Alene Alemu Thesfamichael i Lindum, Jørgen Anda Narvestad, bonde og student, og Aksel Nærstad fra More and Better Network.

Jord og jordsmonn er et mysterium for oss mennesker. Foreløpig. Vi vet så lite om dens mekanismer, hva den liker og tåler. Samtidig er det livsviktig, både for den og for oss mennesker, at vi forstår hva jordsmonn består av, hva som foregår der og hvorfor. Derfor ønsker Spire å trekke jordsmonn inn i debatten om jordbruk i Norge og i verden. Her kommet et lite sammendrag fra kvelden.

Gjensidig samspill
Vibhoda Holten fra Vital Analyse var først ut. Han pratet om plantenes samspill med mikrolivet i jorda, som enkelt forklart utspiller seg omtrent som dette: Plantene mater mikrolivet i jorda gjennom røttene og tilfører jorda verdifull næring som kan utnyttes av bakterier, sopp eller andre jordlevende dyr. Til gjengjeld gjør mikrolivet nødvendige næringsstoffer, som nitrogen, tilgjengelig for planten. Betydningen av dette gjensidige samspillet er sterkt redusert i dagens jordbrukspraksis, som ofte har form som monokulturer. Holten poengterte at for å få en frisk og sunn jord er det nødvendig å etterligne naturen i større grad. Dette kan blant annet gjøres ved at man sår en ny kultur med en gang den første er høstet, eller ved å bruke fangvekster og underkulturer. Dette gir et mangfold av planter, og jordas såkalte næringsnett forsterkes. Målet er å unngå at jorda legges brakk i lengre perioder. Etter at for eksempel kornet er høstet inn, bør det stå igjen virksomme vekster som holder liv i jordsmonnet og de verdifulle mikroorganismene fram til neste sesong.

Riktig og gal kompost
Alene Alemu Thesfamichael, som jobber med jordforbedring og kompost i Lindum, var neste ut. Han pratet om alle de gode fordelene med kompost. Kompostering er en biologisk prosess hvor mikroorganismer omsetter organisk materiale som f.eks. planterester eller husdyrgjødsel. Det finnes mange ulike måter å kompostere organisk materiale på, som varmkompost, kaldkompost eller markkompost. Kompost kan forbedre jordstruktur, gjør at jorda holder bedre på vann, øker det organiske innholdet og gir næring til jorda. Han fortalte at kompost kan fungere som en biologisk kontroll mot forskjellige skadedyr, ved at det tilfører jorden et rikt og mangfoldig spekter av mikroorganismer, som hjelper plantene med å beskytte seg mot skadelige og sykdomsframkallende organismer. Jørgen Anda Narvestad, student og bonde, påpeker på sin side at det det viktig med riktig type kompost og gjødsel. Gjødsel som er i feil biologisk fase, f.eks. under en forråtnelsesprosess i stedet for en komposteringsprosess, fører til oksidasjon og mineralisering, som vil si at viktige næringsstoffer går tapt.

Klima, jord og matsikkerhet går hånd i hånd
Aksel Nærstad løftet blikket ytterligere og trakk fram viktigheten av en helhetlig fremgangsmåte og tankegang: “Vi kan ikke prate om matproduksjon, uten å snakke om miljøet”. Om vi skal produsere nok mat til en stadig økende befolkning, er vi helt avhengig av spille på lag med naturen, i stedet for å bekjempe den. Det spiller liten rolle om vi produserer nok mat til alle hvis vi samtidig ødelegger naturen. Et bærekraftig jordbruk og en sunn matjord gir oss nemlig mye mer enn bare mat; jorden fungerer også som blant annet karbonlager, flomdemper og vannrenser, ved siden av å ha et rikt biologisk mangfold i seg selv.

Bare begynnelsen
Jord er en av våre aller viktigste ressurser, likevel bygges den ned, utarmes og blir neglisjert. For å få til bærekraftige matsystemer som kan sørge for mat til jordens befolkning i uoverskuelig framtid, kreves det endringer både i politikk og forskning, ved siden av endringer i selve jordbrukspraksisen. Spire kommer til å jobbe målrettet for å få jord høyere på agendaen i norsk politikk.
Er du interessert i å lese mer om hva jord egentlig er? Sjekk ut denne saken om livet i jorden, som Spires matutvalg skrev i anledning av at FN utpekte 2015 som året for jordsmonn.

Neste Spireforum
Neste Spireforum er mandag 5. februar klokka 16:30 til 18:00 på Miljøhuset i Oslo, Mariboes gate 8. Temaet denne kvelden blir peruansk Amazonas. Regnskoglinja på Sund Folkehøgskole kommer for å fortelle fra da de var på studietur til Amazonas i Peru høsten 2017. Spireforum er åpent for alle, og det trengs ingen forkunnskaper for å delta. Vel møtt!