Wisting-feltet blir høstens store oljeslag

Kampen for et oljefritt Arktis må bli høstens viktigste klimakrav til regjeringen. Vi ruster oss for en kamp mot Wisting-feltet i budsjettforhandlingene.

Vi risikerer å ødelegge ekstrem sårbar natur og tilhørende økosystem, samtidig som vi forsterker klimakrisa.
Illustrasjon: Clara Doupovec, @clara.doupouvec

Klima og miljø var den viktigste saken for flest velgere under valgkampen for et år siden. Nå
er det på tide at regjeringen viser at de tar velgerne på alvor, også i oljepolitikken.
Regjeringen lovet å være føre var på naturkonsekvenser av oljeproduksjon, «redusere den
samfunnsøkonomiske risikoen og finansielle klimarisikoen som investeringer i olje- og
gassvirksomhet medfører», og «støtte aktivt opp under et grønt skifte hvor man bygger på
kompetansen fra olje- og gassindustrien innen nye næringsområder». Wisting-feltet i
Barentshavet er ikke innenfor noen av disse løftene. Et sted går grensen.

300 km nord for Finnmarkskysten ønsker Equinor å bygge ut verdens nordligste oljefelt.
Norge bruker hvert år milliarder på å bevare tropisk regnskog, men ligger nå an til å bore
etter olje ved «Norges lille regnskog» – iskanten i det sårbare Arktis. Wisting-feltet ligger
bare et steinkast fra iskantsonen. Oljeboring her vil utgjøre en enorm trussel for sårbare
bestander av fisk, fugl og sjøpattedyr som allerede er hardt rammet av klimaendringer. Et
oljesøl vil være katastrofalt. Ingen oljeselskaper har erfaring med oljeproduksjon så langt
nord. Equinor har fått hard kritikk for mangelfulle miljørisikoanalyser og har heller ikke en
ferdig beredskapsplan for oljesøl. En ansvarlig regjering kan ikke gå inn for en slik
naturrisiko.

Wisting-feltet vil dessuten være en klimabombe. Feltet er et nesten rent oljefelt og er planlagt
å produsere olje fra 2028 til minst 2058 – 8 år etter at verden skal nå netto null utslipp.
Oljeutvinningen kan derfor heller ikke begrunnes med å skulle avlaste Europas energikrise.
Oljen på Wisting-feltet tilsvarer 200 millioner tonn CO2 når den brennes. Det er fire ganger
Norges årlige klimagassutslipp. Skal vi hindre klimakatastrofe er vi nødt å unngå mer enn 1,5
graders oppvarming. Da er det ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs
klimapanel ikke rom for nye oljefelt.

Å bygge ut Wisting vil også være en stor finansiell risiko for staten. Om Wisting får fordelene
av oljeskattepakken fra pandemien, tar staten over 90 % av den økonomiske risikoen.
Legger vi til grunn at verden når 1,5-gradersmålet, vil oljeprisen bli mye lavere enn den
Equinor har regnet med i sin konsekvensutredning. Da risikerer staten opptil flere milliarder
kroner i tap. Når staten betaler det meste av utbyggingen på 60-75 milliarder kroner og
oljeselskapet ikke har insentiver for å være varsomme med pengebruken, vil Wisting også
være fullstendig gal prioritering i en tid der staten må stramme inn pengebruken. Regjeringen
kan ikke la oljeselskapene planlegge for at verden ikke når klimamålene eller gamble bort
skattebetalernes penger på risikable oljeprosjekter.

Wisting-feltet vil være en sinke for det grønne skiftet. Ifølge en rapport fra Vista Analyse er
anslåtte lokale arbeidsplasser overdrevet, og mange av disse vil være pendlere. Analysen
understreker at Wisting-feltet kun vil opprettholde, ikke «skape» nye arbeidsplasser.
Prosjektet vil snarere legge beslag på investeringer, kraft, areal og folk som sårt trengs i ny
grønn industri. I tillegg vil den planlagte elektrifiseringen med strøm fra land gå utover et
allerede hardt presset reinbeitedistrikt og øke strømprisen i Finnmark. Om vi skal lykkes med
å få utslippsfrie skip på sjøen, batterier i produksjon og havvind ut på sokkelen, trenger vi at
regjeringen prioriterer industrikapasiteten riktig. Ellers er det ikke hold i regjeringens løfte om
å bruke kompetansen som finnes i olje- og gassnæringen til å få fart på det grønne skiftet,
fordi de i praksis gjør Norge mer avhengig av en solnedgangsindustri. De kloke hodene og
flinke hendene i olje- og gassindustrien må bruke arbeidsdagen på grønne næringer, ikke på
å bygge nye, forurensende oljefelt.

Wisting er prakteksempel på hva FNs generalsekretær mente når han sa at “å investere i
fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap”. Når regjeringspartiene
sammen med SV skal forhandle om budsjettet, har de den første sjansen til å sette foten ned
for verdens nordligste oljefelt.
Vi er en bred allianse av organisasjoner og ungdomspartier som står sammen i kampen for
et oljefritt Arktis. Lenge før 2058 og Wistings planlagte produksjonsslutt er det de unge som
har tatt over styringa av landet og arbeidsplassene vi legger til rette for i dag. Det er de unge
som må ta både de miljømessige og økonomiske konsekvensene av dagens feilslåtte
oljepolitikk. Nå trenger vi en regjering som lytter til morgendagens voksne, satser på en
grønn omstilling i praksis og viser seg som ansvarlige styringspartier. Vi trenger en regjering
som aldri lar verdens nordligste oljefelt få se dagens lys.

Organisasjonene bak utspillet:
Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom
Astrid Hoem, leder i AUF  
Synnøve Kronen Snyen, leder i Sosialistisk Ungdom
Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker 
Elise Åsnes, leder i Spire
Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens Naturfond
Andrew Kroglund, generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon
Jonas Kittelsen, talsperson i Extinction Rebellion Ung
Ulrikke Torgersen og Tobias Stokkeland, talspersoner i Grønn Ungdom
Alberte Tennøe Bekkhus, leder i Rød Ungdom
Ane Breivik, leder i Unge Venstre
Hadle Bjuland, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom