Bioøkonomi og kretsløpstankegang vil være sentralt for framtidens lavutslippssamfunn. Et grønt og bærekraftig landbruk vil være en viktig del av dette samfunnet. Matproduksjon er sivilisasjonens mest grunnleggende bærebjelke. Vi klarer ikke å fungere som samfunn uten nok mat og et levedyktig landbruk til å produsere den. Dette faktum er kanskje ikke noe de fleste tenker over til daglig der de med den største selvfølgelighet plukker ferdigpakkede matprodukter direkte fra butikkhyllene. Landbruket har lenge vært hensatt til det ukule hjørnet av samfunnsdebattens skolegård, og har først og fremst vært diskusjonstema for bønder og andre spesielt interesserte. Men nå ser vi at dette er i endring. Stadig flere begynner å se sammenhengen mellom matproduksjon, klima, miljø, helse, livskvalitet og et bærekraftig samfunn. Flere folk ønsker å vite hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert. Dette er en viktig start på en nødvendig utvikling, og veldig gledelig for alle oss som mener at landbruk er sexy og at matproduksjon lenge har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Landbruket - klimasynder eller klimahelt? I Norge er det beregnet at landbruket står for mellom 8 og 12 prosent av norske klimagassutslipp. På verdensbasis er anslagene veldig varierende, enkelte opp mot 50 prosent av totale utslipp (et mye brukt anslag sier at kjøttproduksjon alene står for 18 prosent). Det fins ulike måter å regne på. De høyeste utregningene inkluderer tall for skoghogst, endringer i arealbruk, utslipp ved nydyrking og frigivelse av karbonholdig materiale i jorden, gjødsling, maskiner, husdyr, transport, prosessering og matsvinn. Det norske utslippsregnskapet er ikke like omfattende. Det er ingen tvil om at landbruket i dag er en substansiell klimasynder - på verdensbasis den næringen med mest utslipp. . Samtidig har landbruket et stort potensial for å snu på flisen og gå fra å være klimasynder til å bli en klimahelt. I framtiden kan og må det flerfunksjonelle landbruket bidra positivt for både klima, miljø, sysselsetting og næringsutvikling, i tillegg til å selvfølgelig sikre oss den viktigste ressursen av dem alle: mat. La meg invitere deg med på en tur til framtiden; en framtid hvor landbruket spiller nettopp denne positive rollen. Framtidens bærekraftige lavutslippsamfunn har gjennomgått noen grunnleggende og omveltende transformasjoner, hvor den viktigste endringen er at vi har gått fra å tenke på produksjon og forbruk som lineært, til å tenke sirkulært. Framtidens samfunn har tatt innover seg at vi har begrensede ressurser, og at vi derfor må forvalte dem på en slik måte at ingenting går tapt gjennom verdikjeden. Avfall fra én del av produksjonskjeden kan inngå som ressurs i en ny del. Dette gjelder også for landbruket. Back to basics La oss begynne med det grunnleggende: i framtiden spiser vi mer plantebasert kost og mindre animalske produkter. Det er fordi det er lite ressurseffektivt å la maten gå gjennom dyr når de kan gå direkte til mennesker. Istedenfor å spise store mengder kjøtt hver eneste dag, har kjøtt gått tilbake til å bli en verdifull og hyggelig luksus man kan unne seg med måte og en gang i blant. Imidlertid har vi fremdeles en relativt god kjøttproduksjon i Norge. Det er fordi Norge er rikt på gras- og grovfôr-ressurser, som mennesker ikke kan nyttiggjøre seg. Vi kan dermed la de flotte drøvtyggende dyrene våre utnytte denne ressursen og omgjøre den til menneskemat, samtidig som de ivaretar viktig og mangfoldig kulturlandskap. Vi har minimert produksjon som er basert på unødvendig import av fôrråvarer, og har lagt om produksjonen med utgangspunkt i hvilke ressurser vi har tilgjengelig i Norge. Dermed har vi en mer bærekraftig produksjon hvor vi utnytter alle våre muligheter til å bidra til det globale matfatet der vi kan. Import av mat er kun en løsning for varegrupper vi ikke selv kan produsere. Folk flest har i framtiden tatt tilbake det nære forholdet til matproduksjon som man en tid hadde mistet da det moderne samfunnet vokste fram. Kunnskap om grunnleggende prinsipper for matproduksjon og råvarer får elevene fra tidlig skolealder. Alle vet hvordan gulrøtter dyrkes eller hvor eggene kommer fra. Det å være andelseier på en andelsgård eller dyrke noe av maten sin i egen parsellhage, er helt vanlig. I byene dyrkes det mat på tak og andre ledige arealer, og kommunale felleshager bidrar både til selvforsyning, atspredelse og sosiale møteplasser. Det er gjennomgående en stor bevissthet rundt lokale, kortreiste og sesongbaserte matsystemer. Istedenfor å kjøpe en slapp salat på Rema, kjøper istedenfor stadig flere folk ferske matprodukter direkte fra lokale bønder gjennom forbrukerstyrte samvirker og andre markedskanaler. Her kan de ofte prate direkte med bonden og få vite nøyaktig hvordan maten er blitt produsert. Et mangfold av klimatiltak Flere tiltak er blitt gjennomført for å minimere belastningen på klima og miljø i matproduksjonen. Ingen landbruksmaskiner går lenger på fossil energi, men drives på biogass produsert av landbruket selv. Biogassanlegg er det mange av, og bøndene blir betalt for å bidra med gjødsel og annet organisk materiale til biogassproduksjon på sitt lokale anlegg. Restmaterialet fra produksjonen går tilbake til jordene og gir næring til nye vekster. Mer effektiv og målrettet gjødsling forhindrer nitrogenavrenning og forurensing. Mer sirkulær ressursbehandling begrenser behovet for kjemisk-syntetiske innsatsmidler som slipper ut klimagasser både ved bruk og i produksjon. Vi har for alvor forstått at matjord er en ikke-fornybar ressurs (det tar 1000 år for naturen å lage én centimeter med matjord!). Derfor har vi et landbruk som har fokus på å tilbakeføre organisk materiale i jorden istedenfor å tære på ressursene. Dette har ført til høyere produktivitet og sunnere jord. Kombinert med tiltak for å begrense jordbearbeiding og bruk av tunge maskiner, har dette ført til at matjorden nå fanger opp store mengder karbon istedenfor å slippe den ut. Lagring av biokull i jordbruksjord har også hatt positiv effekt. I tillegg har man gjennomført storskala restaurering av myrer, og forbud mot å dyrke opp nye. Bioøkonomi Energieffektiviseringen av driftsbygninger har vært enorm, og ved hjelp av småskala fornybar energi og aktivhusløsninger, er nå landbruket en netto produsent av energi. I den andre enden av verdikjeden er matsvinn redusert til et minimum. Det lille som fremdeles kastes, går direkte inn i energiproduksjon. Vi har forlengst gått fra å være en fossil økonomi til en bioøkonomi, hvor fornybare biologiske materialer er råvarene for alt som produseres. Produksjon i havbruk-, skogbruk- og landbruksnæringen er blitt helhetlig integrert, og avfallsstoffene benyttes i ny produksjon. Alger i havet og bioteknologisk utvinning av trevirke har skapt grobunn for nye arbeidsplasser, klimavennlige produkter og en levedyktig norsk fôrindustri. Alt henger sammen med alt - og alt forvaltes i et bærekraftsperspektiv. Denne framtiden er foreløpig fjern Men den er mulig! Norsk landbruk har en ambisiøs visjon om å være klimanøytralt innen 2030. Dette er et stort, men gjennomførbart mål om man har mot til å iverksette de nødvendige tiltakene. Klimakur 2020 har forlengst pekt på ulike tiltak som vil begrense utslippene fra landbrukssektoren. Det som mangler, er politisk innsatsvilje. Stadig vekk viser private initiativ at det er mulig å gjennomføre tiltak med enorme effekter. Ved et veksthus i Nord-Trøndelag er for eksempel Co2-utslippene redusert med 99 prosent og energiforbruket redusert med 80 prosent ved hjelp av smarte energiløsninger og kreativ bruk av teknologi. Framtiden vil gi oss nye løsninger vi tidligere ikke en gang har drømt om. Men med politikernes hjelp, forutsigbare planer og ambisiøse satsninger, vil utviklingen skje langt fortere. Det vil både vi og planeten ha godt av. Skrevet av Mari Gjengedal Denne saken var først publisert på bloggen til R&Dialogue Norge. Velkommen til Spireforum om ungdomsmedvirkning og klimaforhandlingene i Paris 2015 *English below
Når verdensledere, forhandlere, næringsliv og sivilsamfunn møtes for å diskutere løsningene på verdens klimautfordringer, er det avgjørende at også ungdom blir hørt. Dersom vi skal få til den nødvendige snuoperasjonen i 2015 er det helt avgjørende at ungdom er med på laget. Derfor sender Spire hvert år ungdomsdelegater til FNs klimaforhandlinger. Delegatene driver politisk påvirkningsarbeid og rapporterer hjem for å informere norsk ungdom om hva som foregår. 30. april inviterer vi ungdom med engasjement for klima til å snakke om vår rolle på klimatoppmøtet i Paris i desember. Til å innlede har vi invitert Spires COP 20-delegater Are og Jonathan som skal dele sine erfaringer fra forhandlingene i Lima i 2014 og snakke om den internasjonale miljøbevegelsen. - Hvordan er det å delta på forhandlingene? Hvem blir hørt? Hvordan jobber man for å påvirke? Møtet er åpent for alle og vi håper innlederne vil inspirere til en interessant og uformell diskusjon om vår rolle som ungdom og veien mot en ny klimaavtale i Paris. Innlederne vil snakke på engelsk. Welcome to Spireforum about youth participation and the climate negotiations in Paris 2015. When world leaders, negotiators and civil society come together to discuss solutions for climate change, it is crucial that also youth is heard. In order to turn the ship around in 2015 it is critical that youths are involved. This is why Spire sends delegates to the UN climate negotiations every year. The delegates push for political change and report back home, to keep the Norwegian youth up to date on what’s going. April 30th we invite all youth engaged in climate issues to talk about our role at COP 21 in Paris. To open the meeting we have invited Are and Jonathan, delegates to COP 20 in Lima in 2014, to share their experiences and talk about the international climate movement. - How was it to be part of the negotiations? Which voices are being heard? How do you work to influence decisions? The meeting is open for everyone. We hope the speakers will inspire an informal discussion on our role as youth and the way towards a new climate agreement in Paris in December. Månedens spire er Gustav, leder for Spire Kristiansand. Hans første møte med Spire fikk ham til å tenke «klart jeg kan forandre verden!» Hvem er du? Jeg heter Gustav Try, er 28 år og går bachelorprogram i kommunikasjon ved Universitetet i Agder. Jeg er også leder for Spires lokallag i Kristiansand. Min karriere som politisk interessert person begynte så vidt jeg kan huske da jeg gikk på Raddisakademiet i Kristiansand, eller Kristiansand Katedralskole («Katta») som det også het på folkemunne. Her tok jeg fag som samfunnskunnskap og politisk idéhistorie og skjønte at jeg var interessert i politikk, religion og krig og fred og sånn. Fremdeles var jeg dessverre for lat til å engasjere meg noe særlig på fritiden, men fulgte ivrig med i media, aviser og debatter, noe jeg fremdeles gjør. Hvorfor har du valgt å engasjere deg i Spire? Jeg hadde lenge vurdert å melde meg inn i en organisasjon som jobber med sakene som engasjerer meg, så da Spire ramla ned i fanget mitt gikk jeg bare for det første og beste. Særlig klima- og miljøspørsmål engasjerer meg, og jeg tenkte «de jobber jo med akkurat de sakene jeg selv er mest engasjert i!». Mari og gjengen hennes troppa opp på en av de første forelesningene og inviterte alle interesserte til et Spiremøte senere på dagen, så jeg møtte opp og ble med! Spire slo meg som en kunnskapsrik organisasjon - ikke bare en gjeng idealister med utopiske forestillinger om idealsamfunnet (hvis noen mot formodning skulle tro det). Organisasjonen fremsto som en god kilde til kunnskap om disse tingene og som en god plattform for å spre kunnskapen ut til allmennheten. Jeg tenkte at jeg kunne få verdifull erfaring med bl. a promotering, organisering og skriving, som kan være relevant for meg som studerer kommunikasjon. Etter det første møtet med Spire gikk jeg hjem og tenkte «klart jeg kan forandre verden!» Vi hører rykter om at du henter mat fra containere, stemmer det? Ja! Jeg har begynt å henge på Grønt Senter med en gjeng som driver med dumpster diving og lager fellesmiddager kun basert på varer fra søpla. Jeg synes dumpster diving er en spennende, sosial og samfunnsnyttig form for aktivisme og ser frem til å gjøre det mer i fremtiden! Hva er ditt beste Spireminne? Det beste minnet må nok være vinterseminaret vi hadde i Nittedal nå i slutten av februar. Det var en kjempekoselig hyttetur med mye læring og mye moro. Hva skjer i Spire Kristiansand for tiden? Dette semesteret har vi dessverre mistet noen viktige medlemmer (de lever enda, men har flyttet), så den viktigste oppgaven nå er å finne nye, engasjerte folk som vil være med på å gjenreise Kristiansands stolthet og ta lokallaget til nye høyder. Ellers planlegger vi mye spennende til høsten, og alt i sommer skal Spire Kristiansand i samarbeid med Klimavalgalliansen ha et stort arrangement med bl.a. klimadebatt på den nasjonale aksjonsdagen 29. august. Det er bare å følge med på Facebook siden vår for løpende oppdateringer, og ta kontakt om man vil vite mer! Hva vil du si til andre som vurderer å bli med i Spire, men ikke har tatt steget enda? Spire er en ung organisasjon som fremdeles formes. Samtidig er det lagt et solid grunnlag som gir gode rammer for nye medlemmer. Som aktivt medlem har du stor påvirkningskraft og det er kort vei til ledelsen. Du får sjansen til å være med å påvirke hvilke saker vi skal arbeide med og hvordan vi skal jobbe, og du avgjør helt selv hvor mye du har tid og ansvar du vil påta deg. Det koster bare femti kroner å bli med og du vil få verdifulle erfaringer og vil møte andre engasjerte verdensreddere! Avisen Verdens Beste Nyheter er nå tilgjengelig, få med deg gladnyhetene! 22. april er den store dagen: Avisen Verdens Beste Nyheter, utgitt av Spire, Changemaker og SAIH, er deles ut rundt omkring i tolv norske byer.
Får du ikke møtt noen av våre blide kampanjefolk, kan du heldigvis ta en titt her for å lese dagens gode nyheter også på nett! Les avisen her! Verdens beste nyheter vil formidle fremgang i utviklingsland og bidra til bedre opplysning og kompetanse om utvikling.Vil du vite mer? Følg Verdens Beste Nyheter på Facebook! Det er vår og for spirer over hele Norge betyr dette Stormøte og viktige politiske prioriteringer! I helgen møttes Spirer fra det ganske land på Miljøhuset i Oslo, til årets Stormøte. Agenda for møtet var Spires politiske prioriteringer for året som kommer, valg av nye tillitsvalgte og hyggelig sosialt samvær med nye og gamle medlemmer. Det skulle bli en helg fylt med glede og engasjement, inSpirerende innlegg og gjevt besøk og gode ord fra flere av Spires støttespillere!
Ny politisk plattform Etter at leder Mari Gjengedal hadde ønsket velkommen, var det duket for gjennomgang av året som har gått og diskusjon rundt politiske plattform, nye resolusjoner og Spires vedtekter. Spireveteranene Christian og Brita gjorde en glimrende jobb som ordstyrere og holdt tungen rett i munnen når endringsforslag til endringsforslag skulle stemmes over. Denne gangen hadde arbeidsutvalget hatt en vårdugnad på den politiske plattformen som nå er halvert! Plattformen har beholdt sin essens og blitt et mer brukervennlig og tydelig dokument. Den nye politiske plattformen ble enstemmig vedtatt og vi er stolte av dokumentet som utgjør grunnfjellet i vårt politiske virke. Navneendring Av nye endringer av året kan det nevnes at det ble vedtatt å endre organisasjonens navn fra Spire- utviklingsfondets ungdom til bare Spire. Spire vil stadig være Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon og det gode og tette samarbeidet vi har med moderorganisasjonen vår vil fortsette, men navnet vårt er kortere og lettere og enklere å presentere. Helten har fått sin utmerkelse Æresmedlem er den høyeste utmerkelsen man kan få i Spire. Den tildeles en person som har bidratt spesielt positivt til Spires arbeid. I år gikk denne utmerkelsen til en hittil ukjent helt ved navn Klaus Bryn. Klaus trådte til som en reddende engel da han leste i media at Spire og andre ungdomsorganisasjoner stod i fare for å miste informasjonsstøtten. Han satte uforbeholdent inn en større pengesum på Spires konto slik at organisasjonen ikke skulle dukke under for politikernes uheldige og uforutsigbare snuoperasjoner. Vi i Spire satte enormt stor pris på denne støtteerklæringen og utpekte dermed vårt tredje æresmedlem så langt i spirehistorien. Nye krefter inn i organisasjonen Vår nye rekrutteringsansvarlig Munir Jaber hilste Stormøtet og holdt en engasjerende appell om samfunnsendring og rekruttering av nye medlemmer. Spires ferskeste lokallag, Spire Kristiansand, ble formelt tatt opp i organisasjonen og vi gleder oss til å se denne grenen spire og gro i tiden fremover. Nye tillitsvalgte ble også ønsket velkommen. Disse bretter nå opp ermene for å gjøre ære på det solide arbeidet som har blitt lagt ned i året som har gått og samtidig løfte Spire til nye høyder. Kampanje om klima og landbruk På søndag stemte medlemmene over tema for Spires neste kampanje. Stormøtet vedtok at Spires politiske hovedsatsning dette året skal være klima og landbruk. Vår kampanje skal belyse hvordan landbruk og matproduksjon både påvirker og blir påvirket, av klimaendringer. Vi skal se på hvordan fattige småbønder i det globale Sør påvirkes av mer ekstremvær og uforutsigbare avlinger, og hva vi i Norge kan gjøre. Sentralt i kampanjen står derfor klimarettferdighet og solidaritet med mennesker i Sør. Arbeidet med å utvikle kampanjen er så vidt i gang, men alt nå kan vi røpe at det vil omfatte filmlansering og en helt spesiell og grønn kokebok! Følg med! Vennskapelig Twitterkamp Tilfeldighetene skulle ha det til at Changemaker holdt årsmøte samme på samme tid og den vennskapelige knivingen mellom de to ungdomsorganisasjonene vedvarte på Twitter gjennom hele helgen. Hver kaffepause kunne ordstyrerne lese opp det siste fra Twitter-feeden, til latter fra salen hver gang kidsa i Changemaker ble satt på plass av Spire (#CMvits). Til høyre kan dere lese utdrag fra salvene som ble utvekslet. Takk til alle spirer som deltok – for gode innspill og god debatt! Alt ligger nå til rette for at Spire skal vekke engasjement for klima miljø og utvikling hos enda flere i året som kommer og bidra til at Norge tar mer bærekraftige beslutninger for vår egen skyld og for verden. Du kan se alle bildene fra helgas happening, på Spires Facebookside. Da Spire kritiserte norsk soyaforbruk i lakseoppdrettet i Bergens Tidende, gikk det ikke lenge før laksefôrprodusentene tok til motmæle. Her er vårt svar til dem. Dette tilsvaret er skrevet av Mari Gjengedal, Solveig Lygre, Anna Karlsson og Mari Kristin Martinsen
Laksefôrprodusentene Einar Wathne fra EWOS (9. april) og Trygve Berg Lea fra Skretting (14. april) skriver i hver sine svar til kronikken vår "Norsk soyalaks stjeler jord i Brasil" i Bergens Tidende at soya fra Brasil ikke er så skadelig for miljøet og lokalbefolkningen som vi sier. Begge skriver at de er klare over problematikken, men at all soya i fôret til norsk oppdrettslaks er bærekraftsertifisert. Dette skal sørge for at produksjonen ikke medfører negative økologiske konsekvenser. Sertifiseringsordningene Wathne og Berg Lea refererer til, RTRS og ProTerra, har store hull. FIVH, Kirkens Nødhjelp og Regnskogfondet beskriver i en rapport fra 2014 noen av svakhetene. RTRS garanterer ikke at soyaen som utnyttes er produsert under faktiske sertifiserte forhold, bare at en tilsvarende mengde produseres. ProTerra vil ikke gi noen opplysninger om produsenter og leverandører av soyaen, og de har ikke uavhengige kontroller. Dessuten råder det tvil rundt hvorvidt det som står i papirene faktisk stemmer overens med det som skjer på gårdene. Det er med andre ord vanskelig å vite at sertifiseringene garanterer for det de sier. Berg Lea sier at problematikken ikke er spesifikk for soya. Her er han ved kjernen av argumentet vårt: måten det industrielle jordbruket behandler mennesker og miljø på er ikke bærekraftig. Soya produsert i storskala monokulturer er et problem uavhengig av sertifisering. Det er en lite bærekraftig jordbruksmodell som utarmer jorden og baseres på kjemikalier. Berg Lea får det til å høres ut som at det er bare GMO-soya som sprøytes. Slik er det ikke. Blant annet brukes parakvat, et middel som er forbudt i EU for sine helseskadelige egenskaper. Dermed vil ikke det at Norge kun kjøper GMO-fri soya automatisk bety at Norge er renvasket når det gjelder sprøytemiddelbruk. Slik den industrielle soyaproduksjonen foregår, er det ikke mulig å dyrke soya uten store mengder sprøytemidler, GMO eller ei. Wathne skriver at det er viktig å ta med at det meste av norsk oppdrettslaks eksporteres, og dermed bidrar til global matsikkerhet. Men når først fôret skal reise rundt halve kloden, så laksen, får den et stort karbonfotavtrykk. I tillegg brukes ressurser ineffektivt når mat som kunne gått til mennesker, heller går til dyr. Det øker belastningen på den totale matproduksjonen. Dette kan endres til det positive om norsk laks fetes opp på norske ressurser (som mennesker ikke spiser), og om landarealene i Brasil brukes til å produsere mat til lokalbefolkningen. Selv om Norge er en liten spiller globalt (riktignok ikke når vi regner økologisk fotavtrykk per capita) har vi et ansvar for hvordan maten produseres også når den går til eksport. Det er positivt at EWOS jobber for å resirkulere avskjær og bifangst, selv om det optimale hadde vært å redusere bifangst i det hele. Vi må alltid jobbe for å bruke våre begrensede ressurser så smart vi kan. Å dyrke alger i havet kan også være et skritt i riktig retning, men de økologiske konsekvensene av storskala dyrkning i norske farvann må kartlegges først. Vi er selvfølgelig glade for at EWOS og Skretting tar soyaproblematikken på alvor. Vi må jobbe for gode sertifiseringsordninger, men da må det stilles strengere krav og være mer åpenhet rundt de faktiske forhold. Dessverre ser vi at andre interesser ofte prioriteres, og “grønnvasking” er i dag et utbredt fenomen. Det er således ikke godt nok å si at alt er som det skal fordi vi har en sertifiseringsordning. Berg Lea avslutter med å antyde at Spire ikke tør å si at vesten må spise mindre kjøtt og fisk. Den påstanden faller på sin egen urimelighet da hele utgangspunktet for Spires kampanje Soyalandet er at verden har begrensede ressurser, og at det da gjelder å sørge for en mest mulig rettferdig fordeling og fornuftig utnyttelse av ressursene slik at vi kan oppnå global matsikkerhet. Å spise mindre animalsk protein vil selvfølgelig bidra til å minke presset på de begrensede ressursene vi har. Hvis den samme jorden kan brukes til å produsere mat direkte til mennesker - ja, da burde den ikke brukes til å mate fisken vår med. Det er derfor vi ønsker mer debatt om hva laksen spiser. Men da er vi tilbake der hvor vi startet: hva slags jordbruk - eller i dette tilfellet havbruk - vil vi egentlig ha? Storskala, høyintensiv lakseproduksjon har de samme negative konsekvensene som landbaserte monokulturer har, og derfor retter vi den samme kritikken dit. Følg matutvalget i Spire på Facebook. Spire, SAIH og Changemaker samarbeider om kampanjen Verdens Beste Nyheter. Nå trenger vi folk i ti av landets byer til å bli med og dele ut avisa som er fullspekket med gode nyheter fra utviklingsland! Målet til kampanjen Verdens beste nyheter er å formidle framskritt positive nyheter fra utviklingsland. Undersøkelser viser at nordmenn ikke har fått med seg all den gode utviklingen innen helse, utdanning og fattigdom i verden og tror at verden ser ut slik den var for 30 - 40 år siden.
Et bredt spekter av organisasjoner har bidratt med saker til avisa, blant annet UNICEF, Operasjon Dagsverk og FN-Sambandet. En engasjert kampanjeleder forteller om noen av nyhetene i avisa.
Kampanjekoordinator Rune-André Tveit oppfordrer alle til å bli med å dele ut avis, ved å melde seg på i de ti byene som til nå har meldt seg på utdeling av kampanjeavisa (se liste nederst).
Inviterer til debatt om Verdens beste politikkKampanjen holder også et arrangement om Verdens beste politikk på Kulturhuset i Oslo (i andre etasje) den 16. april kl. 18. Som verdens største giver av bistand per innbygger er det et demokratisk problem at befolkningen ikke er oppdatert på hva som fungerer i utviklingspolitikk, mener debattleder Haakon Gjerløw. - Den 16. april skal vi sprekke boblen. Da inviterer Verdens beste nyheter til diskusjon om utviklingspolitikk, hva som fungerer og hvorfor vi ikke hører om det. Vi inviterer representanter fra akademia, politikere og mediabransjen til belyse utviklingstiltakene som faktisk fungerer, forteller Gjerløw. Blant deltakerne er førsteamanuensis ved Senter for Utvikling og Miljø, Dan Banik, og redaktør i Bistandsaktuelt Gunnar Zachrisen. Satser høyt på sosiale medierEt nøkkelmål for kampanjen er å være synlige på sosiale medier med de gode nyhetene. Gode nyheter, også fra andre aviser og organisasjoner, deles flittig fra Facebook-siden og kampanjen har fått god respons allerede før kampanjedagen.
Kildal oppfordrer alle som vil følge med på de gode nyhetene, og som vil spre det glade budskap, om å like Facebooksiden til kampanjen https://www.facebook.com/verdensbestenyheter, Instagramkontoen @verdensbestenyheter og Twitterkontoen @VBNyheter. Bli med og del ut avis og få verdens beste karma! Ta kontakt med den lokaltansvarlige i din by for å melde deg på før den 22. april (du må ikke være medlem i en organisasjon for å dele ut avis)
Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som formidler framskritt og positive resultater fra utviklingslandene. Kampanjen er inspirert av den danske informasjonskampanjen med samme navn; ”Verdens Bedste Nyheder». Danskenes kampanje er et samarbeid mellom FN, Danida og danske bistandsorganisasjoner og med drahjelp fra næringsvirksomheter. I Norge er Spire, Changemaker og SAIH kampanjepartnere. Verdens beste nyheter formidler framskritt og de gode nyhetene fra utviklingsland for å spre kunnskap og engasjement om utvikling til det norske folk. Foto: WFP/Anja Bergersen This summer you have the opportunity to join a new and exciting project in Malawi! The project is about on youth engagement and climate change advocacy and will be carried out together with Malawian and Ethiopian youth. We are looking for two Spire representatives who will travel to Malawi to participate in a week-long event. This is an exciting opportunity, which is open for both old and new members of Spire!
The event in Malawi will focus on how youth can engage in advocacy work related to climate change, and will consist of seminars, workshops and lectures, as well as a one-day field trip to learn about the consequences of climate changes locally. The two participants from Spire are expected to take an active role in developing the detailed content of the event together with the international committee in Spire, and the Malawian and Ethiopian participants. Spires’ long-term partner organisation in Malawi – Network for Youth Development (NfYD), and youth from three Ethiopian NGOs working in the field of sustainable development and popular participation in development, will take part in the event in Malawi. Among the Ethiopian organisations, we wish to discover the potential of forming a new partnership with a youth organisation in Ethiopia. During the preparation period, from the Norwegian participants are selected to the time when they travel, they will need to spend around five hours per week to plan a program for the stay, gain an understanding of developmental issues in the participating countries, take part in bi-weekly meetings in the international committee, communicate with the main participants from Malawi and Ethiopia, and also prepare a presentation of Spire. Back in Norway, the two participants from Spire will write a report on the trip and the results of the event. They will also hold a seminar on experiences from their travel for other Spire members. The two participants we are looking for are:
The deadline for sending applications is 21st of April to the project coordinator Ingvild Mangerud: Ingvild.Mangerud@gmail.com. Questions can also be sent to this address. |