Tekst: Elise Åsnes, leder i Spire Nå er det semesterstart og både Spires lokallag og politiske utvalg er i full gang med mange spennende arrangementer. Nylig vedtok FNs generalforsamling at tilgang til et sunt og bærekraftig miljø er en menneskerett. Samtidig ser vi at Norge og verdens land ikke gjør nok for å bremse klima- og miljøkrisa. For å konfrontere dette må vi unge organisere oss for å sikre en bærekraftig og rettferdig framtid. Kollektive utfordringer krever kollektive løsninger Veldig ofte fokuserer klimatiltak på hva du som individ gjør for å redusere ditt klimagassavtrykk. Vi blir presentert skremmende tall om hvor stor miljøbelastning Norge har, og fortalt at må gjøre det vi kan for å redusere vår egen negative påvirkning og sikre at vi ikke er en del av problemet. Dette skjer samtidig som Norge - og verden - fortsatt satser på olje, økt forbruk og stadig økonomisk vekst. Vi lever i en verden som har begrensede ressurser og gitte grenser, og i dag tar Norge en alt for stor del av denne kaka. Rapport på rapport har vist at den grunnleggende årsaken bak den stadige økningen i bruk av ressurser er noe helt annet enn enkeltindivider: det er dagens økonomiske system. Skal vi få bukt på dette må vi tenke annerledes. Miljøkrisa kan ikke bli løst av å fortsette å legge ansvaret på individet. Vi må ta et oppgjør mot denne individualiseringen av miljøkrisa. For å få løfta miljødebatten fra å legge ansvaret på individet må vi organisere oss. Vi må finne løsninger sammen, leve gode liv i gode samfunn - både lokalt og globalt - som ikke går på bekostning av miljøet. Systemendring kan starte i det små Selv om systemendring er det som må til, betyr det ikke at vi som individer ikke kan bidra til endring av dagens systemer. Noe av det mest meningsfulle vi gjør er å bli en del av noe som er større enn oss selv. Å bli en del av et kollektiv, gjør at vi sammen kan endre strukturene som forårsaker nåtidens største problemer. Derfor oppfordrer jeg alltid alle til å bli aktive i sitt lokallag eller i et av utvalgene våre. Lokallagene våre er uvurderlige i kampen for å endre dagens urettferdige samfunnsstrukturer. De kjenner lokalsamfunnet sitt, og er gode på å se sammenhengene mellom lokalpolitikk og systemendring. De jobber med politisk påvirkning, informasjonsarbeid og planlegger aksjoner og arrangement. Samtidig legger de også til rette for flere tiltak som har store fordeler for lokalsamfunnet, som fikseverksteder, byttekvelder, foodsharing og mange andre aktiviteter. Det alle disse aktivitetene har til felles er at de er politiske handlinger. Det å snu ryggen til kapitalkreftene som oppfordrer til overforbruk er å utfordre samfunnsstrukturene. Sammen med politisk arbeid, både lokalt og nasjonalt, kan de føre til systemendringer for en bærekraftig og rettferdig verden. Det er mange gode eksempler fra hva lokallagene har fått til de siste årene av slike tiltak. Et eksempel er fra Spire Ås som satte i gang et lite initiativ som har ført til store endringer. Spire Ås satte opp en mathylle hvor studenter på universitetet kunne sette fra seg og hente mat som de ikke fikk spist opp selv. I dag er dette matdelingsinitiativet blitt et stort samarbeid som gagner hele lokalsamfunnet. Overskuddsmat spises i stedet for å kastes. I tillegg har Spire Ås laget en dokumentarfilm slik at andre lokallag og lokalsamfunn kan inspireres til å sette i gang lignende tiltak. Matdelingen fungerer også som en sosial møteplass hvor frivillige møtes, lager og spiser mat sammen - samtidig som de også diskuterer hvordan vi kan få gjennomslag for politikken vår. Dette er noe jeg tror er ekstra viktig nå etter to år med pandemi. Endelig kan vi faktisk møtes fysisk for å gjøre hyggelige og betydningsfulle ting sammen med andre som også vil skape en bærekraftig og rettferdig verden. I Oslo er lokallaget opptatt av urbant landbruk og stiller opp på dugnader på Losæter. Vi har også lokallag i Bergen, Stavanger og Bø som har fått på plass verdifulle bytteboder i sin by, samt i Trondheim og Tromsø som har arrangert gode fikseverksted og søppelplukking kombinert med informasjonsarbeid om systemendring. Selv om foodsharing eller bytteboder i seg selv ikke er en løsning på miljøkrisa, har disse initiativene likevel ført til positive endringer i lokalsamfunnet. I tillegg bruker Spire disse eksemplene når vi jobber for nasjonale og globale politiske endringer. Lokallaga våre får til mange gode tiltak - da må det også være mulig å få til lignende tiltak i større skala. Sammen er vi sterke!
Vi i Spire vet at det ikke holder at enkeltpersoner reduserer sitt forbruk. Vi må organisere oss, og sammen kreve politiske løsninger som ikke er basert på at vi som enkeltindivider må bære hele ansvaret for å løse miljøkrisa. Det at det er et så stort behov for disse kollektive handlingene er også et tydelig tegn på at miljøkrisa ikke løses med dagens system. Våre lokallag og aktivister rundt om i hele landet ser at dagens miljøpolitikk ikke lykkes, og tar saken i egne hender. Istedenfor å legge ansvaret på seg selv, samles og organiseres vi for å kreve handling sammen. Regjeringas nye veikart for grønn industri er gjennomsyret av teknologioptimisme, og unngår å ta tak i den grunnleggende årsaken bak klima- og naturkrisa: Vi slipper ut for mye klimagasser. Grønn oljenasjon? 23. juni lanserte regjeringa en ny satsing for å nå klimamålene, nemlig et veikart for grønn industri. Denne planen skal, ifølge regjeringa, peke ut kursen for “tidenes grønne industriløft”. Men også denne gangen virker hovedmotivasjonen å være økonomisk vekst og kostnadseffektivitet. I stedet for å redusere mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren i utgangspunktet, vil det grønne industriløftet gjøre det mulig for oss å fortsette med oljeutvinning og naturinngrep som før - bare denne gangen i det grønne skiftets navn. Gir og tar med samme hånd Veikartet, slik det fremstilles i regjeringas satsing, svikter i å ta oppgjør med den grunnleggende årsaken til hvorfor vi er i denne klima- og naturkrisa. Land som Norge har, gjennom mange tiår med olje- og gassutvinning, et historisk ansvar for krisa vi er i idag. Nå skal Norge satse på å bli “en grønn industrikjempe” som skal sikre “verdiskaping og velferd for framtida,” som næringsminister Jan Christian Vestre selv uttrykker. Og det hele skal gjøres i kombinasjon med fortsatt oljeutvinning og naturødeleggelse. Hvem var det som sa at menn ikke kan ha to tanker i hodet på en gang? Foto: Shane McLendon via Unsplash Naturinngrep er aldri “grønne”
Det er vel og bra at regjeringa ønsker å satse mer på fornybar energi. Det er et viktig steg i riktig retning, og kan også bidra til at vi får flere grønne arbeidsplasser. Men det er urovekkende at regjeringa ikke synliggjør industriens grønnvaskingsutfordringer. For å kunne igangsette det grønne industrieventyret, som Vestre uttrykker det, må produksjonen av fornybar energi både effektiviseres og økes. For å oppnå det ønsker regjeringa å redusere konsesjonsbehandlingstiden kraftig. Faren er at det gjerne fører til forhastede vedtak som går ut over natur, lokalbefolkning og marginaliserte grupper. Næringsminister Vestre understreker viktigheten at “det tas hensyn til naturmangfold og matjord,” men sier ikke noe om hensyn til samers rettigheter og reindrift. Det er under et år siden Høyesteretts dom i Fosen-saken hvor konsesjonen til den massive vindmølleparken ble kjent ugyldig fordi den stred mot menneskerettighetene til samiske reindriftsgrupper i området. Bare en dag etter regjeringas annonsering av dette veikartet, fikk sametinget svar på henvendelsen sin på hvordan departementet ville respondere på Fosendommen. Svaret var at departementet ikke mener at det foreligger noen plikt til å sørge for umiddelbar stans av driften av vindkraftverkene eller at vedtaket oppheves. De vil heller jobbe for å finne en løsning der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas. Dette er ikke godt nok. Problemet er at naturinngrepene allerede har hatt dramatiske konsekvenser for reindrifta. Å redusere konsesjonsbehandlingstiden vil ikke gagne verken mennesker eller natur. Vi risikerer heller at vi får enda flere tilfeller som Fosen. For å sikre at det grønne industriløftet faktisk er grønt kan regjeringa begynne med å skrinlegge planene om gruvedrift til sjøs og sjødeponi, fordi det medfører alvorlige konsekvenser for både natur og klima. En viktig del av nå klimamålene er å ivareta naturen og naturmangfold. Skal regjeringa faktisk gjøre det, må de inkludere naturhensyn i alle sine syv innsatsområder - også i utbyggingen av kraftnett og annen nødvendig infrastruktur. Batteriproduksjon, et av innsatsområdene som regjeringa trekker fram i veikartet, krever metaller og mineraler som vi vet utvinnes på vis som hverken er miljømessig eller sosialt bærekraftige. I tillegg krever batteriproduksjon store mengder energi, og kan derfor ikke kalles en grønn industri. Oljebasert grønn omstilling Hele satsingen på det grønne industrieventyret begynner å skurre ganske bra når regjeringa ikke er villig til å fase ut oljenæringen - den virkelige synderen i klimaregnskapet. Det grønne industriløftet må skje i kombinasjon med en nedtrapping av norsk oljevirksomhet. Og det ser vi lite til i dag. Norge bruker titalls milliarder kroner på oljeleting hvert eneste år. Dette er penger som heller burde brukes på klimatilpasning og en bærekraftig grønn omstilling. I år delte regjeringa ut 53 nye oljelisenser. Det tar vanligvis 10-15 år fra nye oljelisenser deles ut til oljeproduksjonen starter. Det betyr at oljelisensene som blir delt ut i dag innebærer oljeproduksjon i 2032-2037, eller senere. Norge skal ha redusert sine klimagassutslipp med 50% innen 2030, men planlegger altså å produsere enda mer olje i årene etter 2030. Dette henger ikke på greip. Det er ikke uten grunn at vi i Spire kategoriserer det grønne industriløftet som et storskala grønnvaskingsprosjekt. Grønn industri er symptomlindrende tiltak Regjeringa stoler altfor mye på at teknologien skal redde oss fra klimakrisa. De gjør ingen forebyggende tiltak, men fokuserer utelukkende på symptomlindring. Dermed svikter veikartet i å ta oppgjør med den grunnleggende årsaken til hvorfor vi er i denne klima- og naturkrisa. Skal Norge ta sitt historiske ansvar for klimaendringene må regjeringa anerkjenne at videre vekst for Norge ikke kan forbli premisset i det “grønne skiftet”. Vekst er så mye mer enn økonomisk vinning - det er frisk luft, rene hav, sosial rettferdighet og bærekraftige samfunn. Nå må regjeringa kjenne hvor skoen virkelig trykker og fase ut oljenæringen. En kortere versjon av denne teksten ble publisert i Dagsavisen 30.06.22 med overskriften "En grønn oljenasjon?" Noe av det viktigste vi gjør i Spire er å møte andre unge og snakke om bærekraft og rettferdighet. Denne sommeren har Spirer reist land og strand for å gjøre nettopp dette. Vi har vært så heldige at vi har fått muligheten til å delta på flere sommerleirer og festivaler. I tillegg til å stå på stand har vi også blant annet holdt foredrag om hvordan kvinnekamp og klimakamp henger sammen. Vi har også ledet en workshop om kaffeproduksjon og klimatilpasning.
|
vervbeskrivelser_for_spire.docx | |
File Size: | 51 kb |
File Type: | docx |
Vervene i Spire velges for ett år på Spires årsmøte i april. En overlappingsperiode gjennomføres etter årsmøtet. Nye tillitsvalgte tar over 24. mai og sitter i ett år. Det eneste unntaket er Spires leder som velges for en toårsperiode.
Vi gleder oss til å høre fra deg!
Kontakt valgkomiteen:
Kjetil Marstrander (valgkomiteens leder): kjetil@spireorg.no
Marianna Debelian: m.debelian@gmail.com
Lise Lotte Høye: lise.lotte.hoye@gmail.com
Vi gleder oss til å høre fra deg!
Kontakt valgkomiteen:
Kjetil Marstrander (valgkomiteens leder): kjetil@spireorg.no
Marianna Debelian: m.debelian@gmail.com
Lise Lotte Høye: lise.lotte.hoye@gmail.com
“I år har vi virkelig sett hvordan koronapandemien og miljøkrisa forsterker eksisterende sosiale og økonomiske forskjeller nasjonalt og internasjonalt. Kampen mot økende ulikhet og miljøødeleggelse blir stadig mer omfattende og nødvendig. Vi har bidratt til å sette viktige saker, som vaksinerettferdighet og matsikkerhet, på dagsorden. Nå er vi klar for flere gjennomslag og enda mer aktivitet i 2022”, sier leder i Spire, Julie Rødje.
Vi i Spire ønsker å takke alle våre samarbeidspartnere for god innsats i løpet av 2021. Sammen har vi igjen bidratt til å skape debatt, fått politiske seire og gjennomført en rekke fysiske og digitale arrangement - til tross for en pandemi som har satt begrensninger lenger enn vi hadde forestilt oss. I overgangen til 2022 ønsker vi å trekke fram noen av høydepunktene fra året som har gått.
Vaksinerettferdighet
Samtidig som 89 prosent av Norges befolkning har fått minst to vaksinedoser, har 8,7 prosent av den afrikanske befolkningen fått det samme. I tillegg har lavinntektsland liten tilgang på tester og annet nødvendig medisinsk utstyr. Både de helsemessige og sosioøkonomiske konsekvensene blir mye mer alvorlige i allerede fattige land, i tillegg til at stadig nye mutasjoner får utvikle seg. Dette har skjedd på grunn av en ekstrem skjevfordeling av ressurser og at noen rike land, inkludert Norge, har blokkert patentunntak for immaterielle rettigheter, vaksiner, tester og medisinsk utstyr i WTO. Spire har vært helt tydelige på at Norge må snu og støtte patentunntaket som ligger på bordet. Denne kampen er ikke over, men vi skal fortsette å presse Norge i riktig retning.
Klima, natur og mat henger uløselig sammen
2021 har vært toppmøtenes år. FN har arrangert klimatoppmøte (COP26), første del av naturtoppmøte (COP15) og et eget toppmøte om matsystemer (FSS). Spire har hatt sivilsamfunnsdelegat på samtlige av disse møtene - noe som er et tydelig bevis på vår viktige politiske rolle. I disse prosessene har vi vært krystallklare på at klima, natur og matsikkerhet henger uløselig sammen og at vi er nødt til å finne tiltak som er gjensidig forsterkende. Etter press fra særlig Spire og Utviklingsfondet, begynte også de norske delegasjonene å snakke mer med hverandre for å tenke helhetlig og koble prosessene sammen.
Stortingsvalget: klima og rettferdighet i fokus
Under valgkampen før Stortingsvalget i høst var klima et av de største temaene. Spire bidro aktivt i å belyse partienes ulike synspunkt i en rekke saker og utfordret dem gjennom debatter, møter og mediepress. Spires lokallag og utvalg arrangerte flere valgdebatter, hvor temaer som økonomisk vekst, handelsavtaler i et miljøperspektiv, teknologiens utfordringer som løsning på klimakrisa og utfordringer i norsk boligpolitikk ble tatt opp. En svært viktig seier i den nye regjeringsplattformen er satsinga på klimatilpasning og matsikkerhet i utviklingspolitikken.
Ny og rettferdig boligpolitikk
Norsk boligpolitikk har lenge vært preget av lite politisk styring og prisøkning grunnet et fritt marked som har løpt løpsk. Spire tok derfor initiativ til et boligopprop som krever en ny og rettferdig boligpolitikk. Oppropet ble signert av hele 16 andre organisasjoner og bidro til å skape debatt hvor Spire fremmet nye løsninger. Disse kan du lese mer om på boligoppropets egen nettside.
Internasjonalt samarbeid
Tross pandemi og reiserestriksjoner har Spire opprettholdt et godt samarbeid med vår partnerorganisasjon, Network for Youth Development, i Malawi. Blant annet har vi samarbeidet om innspill til FNs mattoppmøte og anmodninger til den nye regjeringas utviklingspolitikk. Vi har også vært aktiv i Global donor plattform sin arbeidsgruppe for rural utvikling gjennom en representant fra Spire som er praktikant der.
Grønn overvekst
Denne våren lanserte Spire en versjon 2.0 av kampanjen “grønn overvekst” som tar et oppgjør med ensidig og naiv teknologioptimisme, og idéen om evig økonomisk vekst. Kampanjens helt egen nettside med en rekke nyanserte og spennende tekster finner du her. Interessen for kampanjen har vært stor, og vi har blitt invitert av en rekke ulike organisasjoner for å delta i debatter og holde skoleringer om tematikken.
Helhetlig arbeid med bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er på alles lepper og jakkeslag. Dessverre blir de ofte behandlet i siloer og det er mangel på tiltak som støtter opp under hverandre. I flere år har Spire arbeidet for en helhetlig handlingsplan for bærekraftsmåla og for et nytt nasjonalt forum som skal følge opp arbeidet. Det har blitt bekreftet av et slikt forum skal komme, og vi følger spent med. På nyåret arrangeres det høringer for handlingsplanen for bærekraftsmåla som kom i sommer. Dette åpner en dør for å få på plass viktige tiltak for en rettferdig og bærekraftig verden.
Menneskerettighetslov og forhåndsfiltrering
Før sommeren lanserte endelig Stortinget en menneskerettighetslov for næringslivet, noe Spire har vært med å etterspørre. Selv om den kan, og bør, bli bedre er det et svært viktig steg i riktig retning. Nylig annonserte også Statens pensjonsfond utland (oljefondet) at de vil starte med forhåndsfiltrering av selskaper med bærekraftsrisiko. Disse tiltakene er avgjørende for å legge ansvar for miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd på selskapene.
Spire er svært synlige
Gjennom året har vi sett at Spire blir stadig mer synlige. Vi har økt oppslag i tradisjonelle medier, inkludert flere tv-innslag, radioopptredener og deltakelse i podcaster. Videre har vi fått en sterk vekst i følgerbasen og spredning på sosiale medier. Dette skyldes vår politiske aktualitet og et solid arbeid for å sette saker på agendaen.
Aktivitet over hele landet
Til tross bølger av langvarig og kortvarige nedstengelser av hele og deler av landet, har det vært høy aktivitet hos mange lokallag og Spire sentralt. Det har blitt arrangert politiske debatter over hele landet, workshop om smultringøkonomi i Stavanger, miljøhelg i Tromsø, food sharing prosjekt i Ås, demonstrasjoner for klimarettferdighet i Oslo, klesbyttemarked og parseller i Bergen, valgdebatt i Trondheim og XXX i Bø. I tillegg er vi i oppstarten av nytt lokallag i Hamar.
Spire har blitt “voksen”
Ved nyttårsskifte er det 18 år siden Spire ble opprettet. I løpet av året har organisasjonen hatt en sterkt organisatorisk vekst. Blant annet har vi flyttet til et nytt og større kontor, hvilket henger sammen med flere ansatte. Blant annet har vi endelig fått en kommunikasjonsrådgiver. Dette henger også sammen med inngåelse av ny avtale med Norad hvor våre økonomiske tilsagn øker. Med andre ord har vi et godt grunnlag for å vokse enda mer som organisasjon framover.
Vi i Spire ønsker å takke alle våre samarbeidspartnere for god innsats i løpet av 2021. Sammen har vi igjen bidratt til å skape debatt, fått politiske seire og gjennomført en rekke fysiske og digitale arrangement - til tross for en pandemi som har satt begrensninger lenger enn vi hadde forestilt oss. I overgangen til 2022 ønsker vi å trekke fram noen av høydepunktene fra året som har gått.
Vaksinerettferdighet
Samtidig som 89 prosent av Norges befolkning har fått minst to vaksinedoser, har 8,7 prosent av den afrikanske befolkningen fått det samme. I tillegg har lavinntektsland liten tilgang på tester og annet nødvendig medisinsk utstyr. Både de helsemessige og sosioøkonomiske konsekvensene blir mye mer alvorlige i allerede fattige land, i tillegg til at stadig nye mutasjoner får utvikle seg. Dette har skjedd på grunn av en ekstrem skjevfordeling av ressurser og at noen rike land, inkludert Norge, har blokkert patentunntak for immaterielle rettigheter, vaksiner, tester og medisinsk utstyr i WTO. Spire har vært helt tydelige på at Norge må snu og støtte patentunntaket som ligger på bordet. Denne kampen er ikke over, men vi skal fortsette å presse Norge i riktig retning.
Klima, natur og mat henger uløselig sammen
2021 har vært toppmøtenes år. FN har arrangert klimatoppmøte (COP26), første del av naturtoppmøte (COP15) og et eget toppmøte om matsystemer (FSS). Spire har hatt sivilsamfunnsdelegat på samtlige av disse møtene - noe som er et tydelig bevis på vår viktige politiske rolle. I disse prosessene har vi vært krystallklare på at klima, natur og matsikkerhet henger uløselig sammen og at vi er nødt til å finne tiltak som er gjensidig forsterkende. Etter press fra særlig Spire og Utviklingsfondet, begynte også de norske delegasjonene å snakke mer med hverandre for å tenke helhetlig og koble prosessene sammen.
Stortingsvalget: klima og rettferdighet i fokus
Under valgkampen før Stortingsvalget i høst var klima et av de største temaene. Spire bidro aktivt i å belyse partienes ulike synspunkt i en rekke saker og utfordret dem gjennom debatter, møter og mediepress. Spires lokallag og utvalg arrangerte flere valgdebatter, hvor temaer som økonomisk vekst, handelsavtaler i et miljøperspektiv, teknologiens utfordringer som løsning på klimakrisa og utfordringer i norsk boligpolitikk ble tatt opp. En svært viktig seier i den nye regjeringsplattformen er satsinga på klimatilpasning og matsikkerhet i utviklingspolitikken.
Ny og rettferdig boligpolitikk
Norsk boligpolitikk har lenge vært preget av lite politisk styring og prisøkning grunnet et fritt marked som har løpt løpsk. Spire tok derfor initiativ til et boligopprop som krever en ny og rettferdig boligpolitikk. Oppropet ble signert av hele 16 andre organisasjoner og bidro til å skape debatt hvor Spire fremmet nye løsninger. Disse kan du lese mer om på boligoppropets egen nettside.
Internasjonalt samarbeid
Tross pandemi og reiserestriksjoner har Spire opprettholdt et godt samarbeid med vår partnerorganisasjon, Network for Youth Development, i Malawi. Blant annet har vi samarbeidet om innspill til FNs mattoppmøte og anmodninger til den nye regjeringas utviklingspolitikk. Vi har også vært aktiv i Global donor plattform sin arbeidsgruppe for rural utvikling gjennom en representant fra Spire som er praktikant der.
Grønn overvekst
Denne våren lanserte Spire en versjon 2.0 av kampanjen “grønn overvekst” som tar et oppgjør med ensidig og naiv teknologioptimisme, og idéen om evig økonomisk vekst. Kampanjens helt egen nettside med en rekke nyanserte og spennende tekster finner du her. Interessen for kampanjen har vært stor, og vi har blitt invitert av en rekke ulike organisasjoner for å delta i debatter og holde skoleringer om tematikken.
Helhetlig arbeid med bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er på alles lepper og jakkeslag. Dessverre blir de ofte behandlet i siloer og det er mangel på tiltak som støtter opp under hverandre. I flere år har Spire arbeidet for en helhetlig handlingsplan for bærekraftsmåla og for et nytt nasjonalt forum som skal følge opp arbeidet. Det har blitt bekreftet av et slikt forum skal komme, og vi følger spent med. På nyåret arrangeres det høringer for handlingsplanen for bærekraftsmåla som kom i sommer. Dette åpner en dør for å få på plass viktige tiltak for en rettferdig og bærekraftig verden.
Menneskerettighetslov og forhåndsfiltrering
Før sommeren lanserte endelig Stortinget en menneskerettighetslov for næringslivet, noe Spire har vært med å etterspørre. Selv om den kan, og bør, bli bedre er det et svært viktig steg i riktig retning. Nylig annonserte også Statens pensjonsfond utland (oljefondet) at de vil starte med forhåndsfiltrering av selskaper med bærekraftsrisiko. Disse tiltakene er avgjørende for å legge ansvar for miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd på selskapene.
Spire er svært synlige
Gjennom året har vi sett at Spire blir stadig mer synlige. Vi har økt oppslag i tradisjonelle medier, inkludert flere tv-innslag, radioopptredener og deltakelse i podcaster. Videre har vi fått en sterk vekst i følgerbasen og spredning på sosiale medier. Dette skyldes vår politiske aktualitet og et solid arbeid for å sette saker på agendaen.
Aktivitet over hele landet
Til tross bølger av langvarig og kortvarige nedstengelser av hele og deler av landet, har det vært høy aktivitet hos mange lokallag og Spire sentralt. Det har blitt arrangert politiske debatter over hele landet, workshop om smultringøkonomi i Stavanger, miljøhelg i Tromsø, food sharing prosjekt i Ås, demonstrasjoner for klimarettferdighet i Oslo, klesbyttemarked og parseller i Bergen, valgdebatt i Trondheim og XXX i Bø. I tillegg er vi i oppstarten av nytt lokallag i Hamar.
Spire har blitt “voksen”
Ved nyttårsskifte er det 18 år siden Spire ble opprettet. I løpet av året har organisasjonen hatt en sterkt organisatorisk vekst. Blant annet har vi flyttet til et nytt og større kontor, hvilket henger sammen med flere ansatte. Blant annet har vi endelig fått en kommunikasjonsrådgiver. Dette henger også sammen med inngåelse av ny avtale med Norad hvor våre økonomiske tilsagn øker. Med andre ord har vi et godt grunnlag for å vokse enda mer som organisasjon framover.
Illustrasjon av Clara Doupovec.
Tekst av Julie Rødje.
Julesesongen er her for fullt, og med det følger det enorme forbruket og fråtseriet - en like integrert del av høytiden som nissen selv. Vi spiser og koser oss til det tyter kransekake ut av ørene våre. Men å konsumere over evne er ikke forbeholdt julen alene i Norge. På noen tiår har vi blitt verdensmestre i å ta mer enn vi trenger og er ikke kjent for å stoppe mens leken er god.
I jula, som ellers, blir vi bombardert med reklamer som viser den overdådige kosen og velstanden. Det ser ut som alle nordmenn lever den perfekte juleidyllen med julemat, gaver, peis og familiekos. For mange av de som ikke trenger å bekymre seg for at strømregningen er høyere enn juletreet er nok dette også virkeligheten. Men Norge har ikke fått sin rikdom uten en pris. Den rikdommen vi nyter godt av setter nemlig andre menneskers liv i fare. Norge er verdens syvende største eksportør av olje og gass - fossile brensler som øker den globale temperaturen og fører til klimaendringer.
På grunn av Norges enorme utslipp har vi et særlig ansvar for de dramatiske konsekvensene av klimakrisa. I valgkampen var klima et hett tema, og løftene var mange. Da regjeringa presenterte sitt endelige statsbudsjett for 2022 forrige uke ble det klart at det ikke skal gjennomføres noen nummererte konsesjonsrunder neste år, for første gang siden det norske oljeeventyret begynte. Mange tenker kanskje at dette er en stor seier for den norske miljøbevegelsen, men så enkelt er det ikke. Dette er nemlig bare én av måtene oljeindustrien tildeles nye lisenser på. Heldigvis for Støre og Vedum kan man bruke en annen tildelingsmetode, kjent som Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder (TFO). TFO deler ut langt flere lisenser enn konsesjonsrundene, og i 2021 mottok myndighetene 31 søknader fra ulike selskap. Oljeeventyret er altså langt ifra over, dessverre.
Til tross for råd og advarsler fra blant annet FNs klimapanel, og til og med Det internasjonale energibyrået (IEA), fortsetter myndighetene å dele ut nye lisenser på norsk sokkel. Faktisk har Norge tenkt til å produsere fossile brensler til langt etter 2050, når verden i følge Parisavtalen skal være utslippsfri.
Gjennom samme avtale har Norge forpliktet seg til å kutte 50-55 prosent av sine utslipp innen 2030, men foreløpig har vi bare kuttet 4,2 prosent. For dette fikk til og med Norge prisen “dagens fossil” på FNs klimatoppmøte i Glasgow. Norges løfter om klimahandling blir som så mange andre julefortellinger - hyggelige historier, men uten rot i virkeligheten. Skal de derimot gi oss muligheten til å ha snø på julaften også i 2050, må de hyggelige historiene følges opp med faktiske klimatiltak og utfasing av norsk petroleum.
Realiteten er at Norges utslippskutt er omtrent ikke-eksisterende. Nye oljelisenser deles ut, forurensingen øker, og vårt enorme forbruk som beslaglegger land og naturressurser verden over. Norge fremstår som verdens største prokrastinerer som satser alt på siste innspurt, hvor industriell karbonfangst og lagring skal løse alle våre problemer. Samtidig fortsetter vi å forurense, slik at startstreken skyves lenger og lenger bak. Hvorfor gjør Norge det så vanskelig for seg selv? Alle vet at jevn innsats og kontinuerlig arbeid er det som gir de beste resultatene, og det gjelder også i klimakampen - hvor vi foreløpig ligger an til å stryke.
Oljeeventyrets slutt er langt på overtid. Jeg kan forstå at det er fristende å fortsette med det kjente og (for noen) kjære, som har bidratt til en økt velstand og levestandard i Norge. Men tidene endrer seg, og ny informasjon har kommet på bordet: Oljeeventyret er i fred med å bli til et mareritt om vi ikke stopper nå, og dermed må vi ta nye valg.
Jeg skulle ønske at Norge kunne se lenger enn sin egen nesetipp. At myndighetene kunne tørre å prøve noe nytt. På slutten av 50-tallet var det få som hadde troen på et norsk oljeeventyr - men det ble et viktig verktøy i utbygginga av velferdsstaten. Nå er det på tide med et nytt eventyr - et som kan bli mye større en det vi legger bak oss. Denne gangen er det snakk om livsgrunnlaget til hele verdens befolkning. Og om ikke det er verdt å satse på, så vet jeg ikke hva som er.
Så kjære Støre og Vedum, jeg ber dere om å fjerne skylappene deres. Følg rådene fra FNs klimapanel og det internasjonale samfunnet.Ta gode valg på vegne av nåværende og kommende generasjoner. Sats på klimarettferdighet og bærekraft. Det er mitt ønske denne julen. Og om dere oppfyller det er jeg ganske sikker på at dere havner på julenissens liste over snille statsledere neste år.
Tekst av Julie Rødje.
Julesesongen er her for fullt, og med det følger det enorme forbruket og fråtseriet - en like integrert del av høytiden som nissen selv. Vi spiser og koser oss til det tyter kransekake ut av ørene våre. Men å konsumere over evne er ikke forbeholdt julen alene i Norge. På noen tiår har vi blitt verdensmestre i å ta mer enn vi trenger og er ikke kjent for å stoppe mens leken er god.
I jula, som ellers, blir vi bombardert med reklamer som viser den overdådige kosen og velstanden. Det ser ut som alle nordmenn lever den perfekte juleidyllen med julemat, gaver, peis og familiekos. For mange av de som ikke trenger å bekymre seg for at strømregningen er høyere enn juletreet er nok dette også virkeligheten. Men Norge har ikke fått sin rikdom uten en pris. Den rikdommen vi nyter godt av setter nemlig andre menneskers liv i fare. Norge er verdens syvende største eksportør av olje og gass - fossile brensler som øker den globale temperaturen og fører til klimaendringer.
På grunn av Norges enorme utslipp har vi et særlig ansvar for de dramatiske konsekvensene av klimakrisa. I valgkampen var klima et hett tema, og løftene var mange. Da regjeringa presenterte sitt endelige statsbudsjett for 2022 forrige uke ble det klart at det ikke skal gjennomføres noen nummererte konsesjonsrunder neste år, for første gang siden det norske oljeeventyret begynte. Mange tenker kanskje at dette er en stor seier for den norske miljøbevegelsen, men så enkelt er det ikke. Dette er nemlig bare én av måtene oljeindustrien tildeles nye lisenser på. Heldigvis for Støre og Vedum kan man bruke en annen tildelingsmetode, kjent som Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder (TFO). TFO deler ut langt flere lisenser enn konsesjonsrundene, og i 2021 mottok myndighetene 31 søknader fra ulike selskap. Oljeeventyret er altså langt ifra over, dessverre.
Til tross for råd og advarsler fra blant annet FNs klimapanel, og til og med Det internasjonale energibyrået (IEA), fortsetter myndighetene å dele ut nye lisenser på norsk sokkel. Faktisk har Norge tenkt til å produsere fossile brensler til langt etter 2050, når verden i følge Parisavtalen skal være utslippsfri.
Gjennom samme avtale har Norge forpliktet seg til å kutte 50-55 prosent av sine utslipp innen 2030, men foreløpig har vi bare kuttet 4,2 prosent. For dette fikk til og med Norge prisen “dagens fossil” på FNs klimatoppmøte i Glasgow. Norges løfter om klimahandling blir som så mange andre julefortellinger - hyggelige historier, men uten rot i virkeligheten. Skal de derimot gi oss muligheten til å ha snø på julaften også i 2050, må de hyggelige historiene følges opp med faktiske klimatiltak og utfasing av norsk petroleum.
Realiteten er at Norges utslippskutt er omtrent ikke-eksisterende. Nye oljelisenser deles ut, forurensingen øker, og vårt enorme forbruk som beslaglegger land og naturressurser verden over. Norge fremstår som verdens største prokrastinerer som satser alt på siste innspurt, hvor industriell karbonfangst og lagring skal løse alle våre problemer. Samtidig fortsetter vi å forurense, slik at startstreken skyves lenger og lenger bak. Hvorfor gjør Norge det så vanskelig for seg selv? Alle vet at jevn innsats og kontinuerlig arbeid er det som gir de beste resultatene, og det gjelder også i klimakampen - hvor vi foreløpig ligger an til å stryke.
Oljeeventyrets slutt er langt på overtid. Jeg kan forstå at det er fristende å fortsette med det kjente og (for noen) kjære, som har bidratt til en økt velstand og levestandard i Norge. Men tidene endrer seg, og ny informasjon har kommet på bordet: Oljeeventyret er i fred med å bli til et mareritt om vi ikke stopper nå, og dermed må vi ta nye valg.
Jeg skulle ønske at Norge kunne se lenger enn sin egen nesetipp. At myndighetene kunne tørre å prøve noe nytt. På slutten av 50-tallet var det få som hadde troen på et norsk oljeeventyr - men det ble et viktig verktøy i utbygginga av velferdsstaten. Nå er det på tide med et nytt eventyr - et som kan bli mye større en det vi legger bak oss. Denne gangen er det snakk om livsgrunnlaget til hele verdens befolkning. Og om ikke det er verdt å satse på, så vet jeg ikke hva som er.
Så kjære Støre og Vedum, jeg ber dere om å fjerne skylappene deres. Følg rådene fra FNs klimapanel og det internasjonale samfunnet.Ta gode valg på vegne av nåværende og kommende generasjoner. Sats på klimarettferdighet og bærekraft. Det er mitt ønske denne julen. Og om dere oppfyller det er jeg ganske sikker på at dere havner på julenissens liste over snille statsledere neste år.
*See further down for information in English*
Spires vinterseminar avholdes digitalt søndag 13. februar.
Vinterseminaret måtte bli digitalt i år dessverre på grunn av pandemien. Derfor arrangerer vi en kampanjedag søndag 13. februar digitalt for hele organisasjonen i stedet. Spires vinterseminar er et av to nasjonale seminarer Spire arrangerer hvert år. Seminaret passer utmerket for både gamle og nye medlemmer. På seminaret i år vil vi ha fokus på Spires nye hovedkampanje som lanseres 28. februar. Det blir spennende workshops, innledninger og diskusjoner som vil være nyttige for alle i vårt felles arbeid med kampanjen!
Vi oppfordrer lokallag og utvalg til å delta på seminaret sammen og arrangere egne samlinger lokalt. I programmet legges det opp til en times lunsj. Her håper vi dere kan ordne mat for lokallaget når dere møtes. Seminaret vil foregår både på norsk og engelsk.
Program
10:00 Velkomst
10:15 Introduksjon til kampanjen
11:15 Pause
11:30 Spørsmålsrunde om maktforskjeller
12:00 Verksted: Hvem har makta?
12:45 Lunsj
13:45 Diskusjon om makt
14:15 Pause
14:25 Kampanjearbeid lokalt
15:00 Ferdig
Om kampanjen
Spires kampanje for 2022 vil handle om makt og strukturene som opprettholder de skjeve maktforholdene som vi ser i dagens globale og lokale samfunn. Den vil blant annet dra linjer mellom viktigheten av rettferdige, lokalt forankrede politiske tiltak både i by og distrikt i Norge.
Vi vil at man skal snakke mer om disse skeive maktstrukturene, og hvordan det i dag er en veldig liten gruppe som sitter på veldig mye makt. Dette henger sammen med dagens politiske og økonomiske system, samt den store innflytelsen til storselskaper. Det er også tydelig at globale kriser og pandemien forsterker de store forskjellene blant folk.
Makt gjennomsyrer alle samfunnsstrukturer, så for å vise hvordan maktsentrering påvirker bredt går vi dypere inn i 5 temaer; internasjonal handel, matsystemer og patentering av frø, klimarettferdighet og urfolksrettigheter i Norge, utviklingspolitikk, og demokratiske byrom.
Spørsmål? Ta kontakt med nestleder Elise Åsnes på elise@spireorg.no, eller organisasjonsrådgiver Sigrid Elise Høeg på sigrid@spireorg.no.
Spires Winter Seminar will be held sunday 13th of february.
The winter seminar is one of two national seminars Spire usually organizes each year. The seminar is excellent for both old and new members of Spire. At the seminar this year we will focus on Spires new campaign which will be launched 28th of february. It will be interesting workshops, introductions and discussions which will be useful for everyone in our common work with the campaign.
Because of corona we unfortunately can not gather the whole organization to a physical seminar as usual, but we will still have a digital seminar on Sunday the 13th. Here, everyone can participate from where they want - but we strongly encourage local chapters and political committees to gather locally to participate in the seminar together if local guidelines allow.
Program
10:00 Welcome
10:15 Introduction to the campaign
11:15 Pause
11:30 Question round about differences in power
12:00 Workshop: Who has the power?
12:45 Lunch
13:45 Discussion of power
14:15 Pause
14:25 Campaign work locally
15:00 Done
About the campaign
Spire's campaign for 2022 will be about power and the structures that maintain the skewed power relations that we see in today's global and local societies. Among other things, it will draw lines between the importance of fair, locally based political measures in both cities and districts in Norway.
We want people to talk more about these skewed power structures, and how today there is a very small group that has a lot of power. This is connected with the current political and economic system, as well as the great influence of large companies. It is also clear that global crises and the pandemic are amplifying the great differences between people.
Power permeates all structures of society, so to show how power centering has a broad impact, we go deeper into 5 themes; international trade, food systems and seed patenting, climate justice and indigenous peoples' rights in Norway, development policy, and democratic urban spaces.
The seminar will be held in both Norwegian and English.
Questions, contact the deputy leader of Spire Elise Åsnes at elise@spireorg.no, or Spires organizational consultant, Sigrid Elise Høeg at sigrid@spireorg.no.
Spires vinterseminar avholdes digitalt søndag 13. februar.
Vinterseminaret måtte bli digitalt i år dessverre på grunn av pandemien. Derfor arrangerer vi en kampanjedag søndag 13. februar digitalt for hele organisasjonen i stedet. Spires vinterseminar er et av to nasjonale seminarer Spire arrangerer hvert år. Seminaret passer utmerket for både gamle og nye medlemmer. På seminaret i år vil vi ha fokus på Spires nye hovedkampanje som lanseres 28. februar. Det blir spennende workshops, innledninger og diskusjoner som vil være nyttige for alle i vårt felles arbeid med kampanjen!
Vi oppfordrer lokallag og utvalg til å delta på seminaret sammen og arrangere egne samlinger lokalt. I programmet legges det opp til en times lunsj. Her håper vi dere kan ordne mat for lokallaget når dere møtes. Seminaret vil foregår både på norsk og engelsk.
Program
10:00 Velkomst
10:15 Introduksjon til kampanjen
11:15 Pause
11:30 Spørsmålsrunde om maktforskjeller
12:00 Verksted: Hvem har makta?
12:45 Lunsj
13:45 Diskusjon om makt
14:15 Pause
14:25 Kampanjearbeid lokalt
15:00 Ferdig
Om kampanjen
Spires kampanje for 2022 vil handle om makt og strukturene som opprettholder de skjeve maktforholdene som vi ser i dagens globale og lokale samfunn. Den vil blant annet dra linjer mellom viktigheten av rettferdige, lokalt forankrede politiske tiltak både i by og distrikt i Norge.
Vi vil at man skal snakke mer om disse skeive maktstrukturene, og hvordan det i dag er en veldig liten gruppe som sitter på veldig mye makt. Dette henger sammen med dagens politiske og økonomiske system, samt den store innflytelsen til storselskaper. Det er også tydelig at globale kriser og pandemien forsterker de store forskjellene blant folk.
Makt gjennomsyrer alle samfunnsstrukturer, så for å vise hvordan maktsentrering påvirker bredt går vi dypere inn i 5 temaer; internasjonal handel, matsystemer og patentering av frø, klimarettferdighet og urfolksrettigheter i Norge, utviklingspolitikk, og demokratiske byrom.
Spørsmål? Ta kontakt med nestleder Elise Åsnes på elise@spireorg.no, eller organisasjonsrådgiver Sigrid Elise Høeg på sigrid@spireorg.no.
Spires Winter Seminar will be held sunday 13th of february.
The winter seminar is one of two national seminars Spire usually organizes each year. The seminar is excellent for both old and new members of Spire. At the seminar this year we will focus on Spires new campaign which will be launched 28th of february. It will be interesting workshops, introductions and discussions which will be useful for everyone in our common work with the campaign.
Because of corona we unfortunately can not gather the whole organization to a physical seminar as usual, but we will still have a digital seminar on Sunday the 13th. Here, everyone can participate from where they want - but we strongly encourage local chapters and political committees to gather locally to participate in the seminar together if local guidelines allow.
Program
10:00 Welcome
10:15 Introduction to the campaign
11:15 Pause
11:30 Question round about differences in power
12:00 Workshop: Who has the power?
12:45 Lunch
13:45 Discussion of power
14:15 Pause
14:25 Campaign work locally
15:00 Done
About the campaign
Spire's campaign for 2022 will be about power and the structures that maintain the skewed power relations that we see in today's global and local societies. Among other things, it will draw lines between the importance of fair, locally based political measures in both cities and districts in Norway.
We want people to talk more about these skewed power structures, and how today there is a very small group that has a lot of power. This is connected with the current political and economic system, as well as the great influence of large companies. It is also clear that global crises and the pandemic are amplifying the great differences between people.
Power permeates all structures of society, so to show how power centering has a broad impact, we go deeper into 5 themes; international trade, food systems and seed patenting, climate justice and indigenous peoples' rights in Norway, development policy, and democratic urban spaces.
The seminar will be held in both Norwegian and English.
Questions, contact the deputy leader of Spire Elise Åsnes at elise@spireorg.no, or Spires organizational consultant, Sigrid Elise Høeg at sigrid@spireorg.no.
Desember er for mange en måned preget av stress, kjøpepress og overforbruk, i en tid som egentlig skal handle om samhold, omsorg og kvalitetstid med de du er glad i. Vi i Spire har lyst til å tilby en alternativ julegave - en grønn, solidarisk og fremtidsrettet gave!
Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en bærekraftig verden. Vi ønsker å se de store sammenhengene, og endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. Derfor har vi fokus på miljø, matsikkerhet, internasjonal handel og bærekraftig byutvikling. Spire arbeider med informasjonsarbeid og politisk påvirkning for å skape endring - og vi har fantastiske medlemmer over hele landet som bidrar i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden!
Har du lyst til å støtte Spires arbeid til jul?
Vipps valgfri sum til #580936 og marker som "julegave".
Herunder finner du fire forskjellige gavekort, basert på fire politiske hovedsatsinger: Et bærekraftig matsystem, en rettferdig boligpolitikk, klimarettferdighet, og en bærekraftig og rettferdig verden. Velg det du eller vennen din er mest opptatt av, lagre bildet og print ut! Dersom du ikke har tilgang på printer kan du sende gavekortet digitalt.
ET BÆREKRAFTIG MATSYSTEM
Spire arbeider for å endre dagens dysfunksjonelle matsystem. 1/3 av all mat som produseres kastes. Samtidig lever over 800 millioner mennesker i sult. Omtrent halvparten av verdens befolkning er feilernært på grunn av enten for lite eller for mye mat - en tydelig indikator på et skjevfordelt og urettferdig matsystem. I tillegg står den globale matproduksjonen for rundt 25 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er helt åpenbart at dagens globale matsystem må endres. Spire ønsker et matsystem som sikrer at alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat, slik at de kan møte sine behov og leve aktive og sunne liv. Er du enig? Print ut gavekortet under og gi et bidrag til vårt arbeid for et bærekraftig matsystem til jul!
Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en bærekraftig verden. Vi ønsker å se de store sammenhengene, og endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. Derfor har vi fokus på miljø, matsikkerhet, internasjonal handel og bærekraftig byutvikling. Spire arbeider med informasjonsarbeid og politisk påvirkning for å skape endring - og vi har fantastiske medlemmer over hele landet som bidrar i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden!
Har du lyst til å støtte Spires arbeid til jul?
Vipps valgfri sum til #580936 og marker som "julegave".
Herunder finner du fire forskjellige gavekort, basert på fire politiske hovedsatsinger: Et bærekraftig matsystem, en rettferdig boligpolitikk, klimarettferdighet, og en bærekraftig og rettferdig verden. Velg det du eller vennen din er mest opptatt av, lagre bildet og print ut! Dersom du ikke har tilgang på printer kan du sende gavekortet digitalt.
ET BÆREKRAFTIG MATSYSTEM
Spire arbeider for å endre dagens dysfunksjonelle matsystem. 1/3 av all mat som produseres kastes. Samtidig lever over 800 millioner mennesker i sult. Omtrent halvparten av verdens befolkning er feilernært på grunn av enten for lite eller for mye mat - en tydelig indikator på et skjevfordelt og urettferdig matsystem. I tillegg står den globale matproduksjonen for rundt 25 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er helt åpenbart at dagens globale matsystem må endres. Spire ønsker et matsystem som sikrer at alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat, slik at de kan møte sine behov og leve aktive og sunne liv. Er du enig? Print ut gavekortet under og gi et bidrag til vårt arbeid for et bærekraftig matsystem til jul!
EN RETTFERDIG BOLIGPOLITIKK
Spire arbeider for en rettferdig boligpolitikk med mål om skaffe alle mennesker et godt og trygt sted å bo. Dette gjøres ved å fremme god fordelingspolitikk på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Bolig skal ikke være et spekulativ investeringsobjekt hvor rike tjener seg enda rikere, mens leietakere og førstegangskjøpere opplever økt pris og større press. I tillegg må sosiale og økologiske hensyn må være styrende i boligbyggingen.
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og våre politikere må prioritere mennesker rett til et hjem over økonomiske interesser. Er du enig? Støtt vårt arbeid for en rettferdig boligpolitikk og gi det som julegave til en venn!
Spire arbeider for en rettferdig boligpolitikk med mål om skaffe alle mennesker et godt og trygt sted å bo. Dette gjøres ved å fremme god fordelingspolitikk på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Bolig skal ikke være et spekulativ investeringsobjekt hvor rike tjener seg enda rikere, mens leietakere og førstegangskjøpere opplever økt pris og større press. I tillegg må sosiale og økologiske hensyn må være styrende i boligbyggingen.
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og våre politikere må prioritere mennesker rett til et hjem over økonomiske interesser. Er du enig? Støtt vårt arbeid for en rettferdig boligpolitikk og gi det som julegave til en venn!
KLIMARETTFERDIGHET
En av verdens største urettferdigheter er at de som har minst skyld i klimaendringene blir hardest rammet av dem. Norge har, som en av verdens største oljeeksportører, et stort internasjonalt ansvar for å bidra til forebygging av globale klimaendringer og tilpasning til de endringene som allerede er her. Klimakrisa påvirker oss alle - men alle påvirkes ikke likt. Spire arbeider utrettelig for at Norge skal ta sitt rettmessige ansvar for klimaendringene. Vi legger press på regjeringen for at de skal fase ut oljeindustrien, kutte egne utslipp og bidra betydelig til internasjonal klimafinansiering, særlig i det globale Sør. Er du enig? Gi et bidrag til vårt arbeid for klimarettferdighet som julegave!
En av verdens største urettferdigheter er at de som har minst skyld i klimaendringene blir hardest rammet av dem. Norge har, som en av verdens største oljeeksportører, et stort internasjonalt ansvar for å bidra til forebygging av globale klimaendringer og tilpasning til de endringene som allerede er her. Klimakrisa påvirker oss alle - men alle påvirkes ikke likt. Spire arbeider utrettelig for at Norge skal ta sitt rettmessige ansvar for klimaendringene. Vi legger press på regjeringen for at de skal fase ut oljeindustrien, kutte egne utslipp og bidra betydelig til internasjonal klimafinansiering, særlig i det globale Sør. Er du enig? Gi et bidrag til vårt arbeid for klimarettferdighet som julegave!
EN BÆREKRAFTIG OG RETTFERDIG VERDEN
Vi lever i en verden preget av enorm ulikhet. Mange lever i den ytterste nød, mens andre lever i overflod. Vi forbruker jordens ressurser i et tempo og omfang som forårsaker skade i dag, og som begrenser fremtidige generasjoners muligheter i morgen. Spire jobber for å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder den urettferdige fordelingen og forvaltningen av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle ressurser og rettigheter. Miljø og utvikling må sees i sammenheng - kun da kan vi skape en bærekraftig og rettferdig verden. Er du enig? Støtt vårt arbeid som julegave i år!
Vi lever i en verden preget av enorm ulikhet. Mange lever i den ytterste nød, mens andre lever i overflod. Vi forbruker jordens ressurser i et tempo og omfang som forårsaker skade i dag, og som begrenser fremtidige generasjoners muligheter i morgen. Spire jobber for å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder den urettferdige fordelingen og forvaltningen av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle ressurser og rettigheter. Miljø og utvikling må sees i sammenheng - kun da kan vi skape en bærekraftig og rettferdig verden. Er du enig? Støtt vårt arbeid som julegave i år!
Bildet er hentet fra https://www.aimforclimate.org
De to første ukene i november var politikere og sivilsammfunsrepresentanter samlet i Glasgow under FNs klimatoppmøte “COP26”. Den første forhandlingsdagen ble The Agriculture Innovation Mission for Climate (AIM4C) lansert av USA og De forente arabiske emiratene på World Leaders Summit. AIM4C ble raskt kritisert for å støtte industrielt landbruk ved å peke på agribusiness og store teknologiselskaper som en del av løsninga på klimakrisa.
Et landbruk uten bønder
AIM4C lover fire milliarder USD for å akselerere klimasmart landbruk og innovasjon i matsystemer. Dette innebærer å utvikle teknologi som tilpasser jordbruket til verdens endrede klima. På nettsida til AIM4C ligger det en lanseringsvideo som forklarer hva disse pengene skal brukes til. Det er et stort fokus på samarbeid - på alle nivå. Problemet er bare at bønder, de viktigste samarbeidspartnerne i jordbruket, ikke er nevnt en eneste gang.
AIM4C oppfattes som et digitaliseringsprosjekt for jordbruket som vil erstatte bønder med roboter, og gi en stor gevinst til de største teknologiselskapene. Men teknologi er ikke den beste løsningen på klimatilpasning. Klimatiltakene må heller baseres på naturens egne løsninger som er langt mer bærekraftige enn hva teknologi noensinne vil være. Agroøkologi, regenerativt jordbruk og økologisk matproduksjon er svaret, og disse løsningene må realiseres av bønder, ikke maskiner. Kun da sikrer vi anstendig arbeid for bøndene, økt global matsikkerhet og en bærekraftig landbrukssektor. Det var lite snakk om disse løsningene på COP26, selv om land i det globale Sør sloss for å få temaet på agendaen.
Rike land må ta regninga
Matsektoren står for 30 prosent av globale klimagassutslipp, og det er viktig at tiltak for å redusere disse står høyt på agendaen til verdens ledere i klimaforhandlingene. Men det er helt feil å legge inn støtet på å omstrukturere landbrukspraksisen blant småskalaprodusenter i det globale Sør, når det er de overindustrialiserte storskalaprodusentene i det globale Nord som står for de største utslippene. Et av de viktigste temaene under klimatoppmøtet var klimarettferdighet - hvem skal ta ansvar for klimaendringene? Det globale Nord må ta brorparten av regninga når det er vi som har ført til klimaendringene. Det innebærer også at storselskaper tar ansvar for sitt bidrag til klimakrisa fremfor å igangsette nye prosjekter som fokuserer mer på profitt og mindre på bærekraftige løsninger.
AIM4C er ikke løsningen på utfordringene matsektoren står overfor i dag. Det er en satsning på industrielt jordbruk som skader klima og bøndene prosjektet påstår å hjelpe. Og kanskje enda mer skuffende er det at 34 land støtter AIM4C - som bekrefter at dette er en bred misoppfatning i klimapolitikken. Om AIM4C gjennomføres vil den svekke småskalabønders posisjon - bønder som brødfør hele verden og lagrer karbon i sine åkre med agroøkologiske metoder. Det er småskalabønder som er løsninga på klimakrisa, ikke teknologimoguler og robotene deres.
Skrevet av Cari Anna Korshavn King, nestleder i Spire.
Et landbruk uten bønder
AIM4C lover fire milliarder USD for å akselerere klimasmart landbruk og innovasjon i matsystemer. Dette innebærer å utvikle teknologi som tilpasser jordbruket til verdens endrede klima. På nettsida til AIM4C ligger det en lanseringsvideo som forklarer hva disse pengene skal brukes til. Det er et stort fokus på samarbeid - på alle nivå. Problemet er bare at bønder, de viktigste samarbeidspartnerne i jordbruket, ikke er nevnt en eneste gang.
AIM4C oppfattes som et digitaliseringsprosjekt for jordbruket som vil erstatte bønder med roboter, og gi en stor gevinst til de største teknologiselskapene. Men teknologi er ikke den beste løsningen på klimatilpasning. Klimatiltakene må heller baseres på naturens egne løsninger som er langt mer bærekraftige enn hva teknologi noensinne vil være. Agroøkologi, regenerativt jordbruk og økologisk matproduksjon er svaret, og disse løsningene må realiseres av bønder, ikke maskiner. Kun da sikrer vi anstendig arbeid for bøndene, økt global matsikkerhet og en bærekraftig landbrukssektor. Det var lite snakk om disse løsningene på COP26, selv om land i det globale Sør sloss for å få temaet på agendaen.
Rike land må ta regninga
Matsektoren står for 30 prosent av globale klimagassutslipp, og det er viktig at tiltak for å redusere disse står høyt på agendaen til verdens ledere i klimaforhandlingene. Men det er helt feil å legge inn støtet på å omstrukturere landbrukspraksisen blant småskalaprodusenter i det globale Sør, når det er de overindustrialiserte storskalaprodusentene i det globale Nord som står for de største utslippene. Et av de viktigste temaene under klimatoppmøtet var klimarettferdighet - hvem skal ta ansvar for klimaendringene? Det globale Nord må ta brorparten av regninga når det er vi som har ført til klimaendringene. Det innebærer også at storselskaper tar ansvar for sitt bidrag til klimakrisa fremfor å igangsette nye prosjekter som fokuserer mer på profitt og mindre på bærekraftige løsninger.
AIM4C er ikke løsningen på utfordringene matsektoren står overfor i dag. Det er en satsning på industrielt jordbruk som skader klima og bøndene prosjektet påstår å hjelpe. Og kanskje enda mer skuffende er det at 34 land støtter AIM4C - som bekrefter at dette er en bred misoppfatning i klimapolitikken. Om AIM4C gjennomføres vil den svekke småskalabønders posisjon - bønder som brødfør hele verden og lagrer karbon i sine åkre med agroøkologiske metoder. Det er småskalabønder som er løsninga på klimakrisa, ikke teknologimoguler og robotene deres.
Skrevet av Cari Anna Korshavn King, nestleder i Spire.
Skrevet av Aggie Handberg, prosjektkoordinator i Spire, og Amalie Erfjord, skoleprosjektansvarlig i Spire.
Et år har gått siden bærekraftig utvikling ble innført som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen. Men uten klimavennlig politikk fra øverste hold mister undervisning for bærekraftig utvikling sin betydning.
Et år har gått siden bærekraftig utvikling ble innført som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen. Men uten klimavennlig politikk fra øverste hold mister undervisning for bærekraftig utvikling sin betydning.
Gjennom egen praksis og skolebesøk har vi i Spire sett hvordan dagens barn og unge er urolige for hvordan klimaendringene kommer til å påvirke deres framtid. De har streiket og brølt for klimahandling, men Solberg-regjeringen har ikke lyttet. Nå har vi fått en ny regjering, et år etter at fagfornyelsen i den norske skolen ble innført. Fagfornyelsen innebærer at skolen skal sikre elevers kompetanseutvikling innenfor tre tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål 4 trekker også fram viktigheten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) for å nå de 17 bærekraftsmålene. Vi er helt enige i at utdanning generelt, og UBU mer spesifikt, er viktig for å håndtere klimakrisen, men vi mener også at det er nødvendig at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor og gjør de nødvendige grepene for å begrense konsekvensene av klimakrisa og kutte utslipp. Dette er essensielt for at barn og unge i det hele tatt fortsatt skal ha tro på framtida, demokratiet og på deres mulighet til å skape endring.
Vår felles framtid - barns ansvar?
Klimakrisa krever handling nå, og dette vet barn og unge godt. God UBU handler også om å gi elevene håp om en bedre framtid og at de skal tilegne seg verktøy for å bidra til en bærekraftig framtid. Da kan det for mange virke håpløst hvis regjering og Storting aktivt motarbeider barnas innsats. Den nye regjeringen har gjort det klart at de ønsker å “utvikle, ikke avvikle” oljevirksomheten, til tross for at dette ikke er forenlig med å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Hva slags eksempel setter de da for våre skoleelever og framtidas ledere?
NRKs nye satsing “Ikke gjør dette mot klimaet” viser barn at klimaendringene er svært alvorlige og at de kommer til å få store konsekvenser for deres liv. Dessverre legger også serien fram at det i stor grad er opp til individet å bremse klimaendringene. Det er viktig at barn lærer å reflektere rundt hvordan eget forbruk og avtrykk påvirker klima og miljø, men det er desto viktigere å legge til rette for at barn og unge forstår at selv om alle monner drar, er det noen monner som drar ekstra mye. Et slikt eksempel ville vært at Norge faktisk avvikler oljeproduksjonen som ifølge Miljødirektoratet og SSB, står for hele 27% av klimagassutslippene her til lands - ekskludert utslippene norsk olje og gass står for i utlandet der den faktisk brennes.
God UBU fordrer nasjonal klimahandling
I den generelle delen av læreplanen står det at elevene skal “utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst” og “få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning”. Det er viktig å gi elevene denne kompetansen. Som et minstekrav forventer vi at landets politikere og regjering også klarer å utvikle samme kompetanse og forståelse. Hvordan skal elevene ha tro på at deres handlinger har betydning når de stadig får høre politikere si at det har lite å si i den store sammenhengen om Norge slutter å lete etter olje eller ikke. Dette på tross av at Norge er verdens sjuende største eksportør av klimagassutslipp, og at vi i dag har funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne dersom vi skal holde oss under 1,5-gradersmålet. FNs generalsekretær har bedt alle land om slutte å lete etter kull, olje og gass. Da må selvsagt Norge også bidra - i tidenes kanskje viktigste gruppeprosjekt.
Vi krever at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor, og forstår at Norges bidrag faktisk kan spille en viktig rolle i klimakampen. På den måten kan de være gode rollemodeller for barn og unge, slik at også framtidas generasjoner ønsker å ta bærekraftige valg.
Vår felles framtid - barns ansvar?
Klimakrisa krever handling nå, og dette vet barn og unge godt. God UBU handler også om å gi elevene håp om en bedre framtid og at de skal tilegne seg verktøy for å bidra til en bærekraftig framtid. Da kan det for mange virke håpløst hvis regjering og Storting aktivt motarbeider barnas innsats. Den nye regjeringen har gjort det klart at de ønsker å “utvikle, ikke avvikle” oljevirksomheten, til tross for at dette ikke er forenlig med å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Hva slags eksempel setter de da for våre skoleelever og framtidas ledere?
NRKs nye satsing “Ikke gjør dette mot klimaet” viser barn at klimaendringene er svært alvorlige og at de kommer til å få store konsekvenser for deres liv. Dessverre legger også serien fram at det i stor grad er opp til individet å bremse klimaendringene. Det er viktig at barn lærer å reflektere rundt hvordan eget forbruk og avtrykk påvirker klima og miljø, men det er desto viktigere å legge til rette for at barn og unge forstår at selv om alle monner drar, er det noen monner som drar ekstra mye. Et slikt eksempel ville vært at Norge faktisk avvikler oljeproduksjonen som ifølge Miljødirektoratet og SSB, står for hele 27% av klimagassutslippene her til lands - ekskludert utslippene norsk olje og gass står for i utlandet der den faktisk brennes.
God UBU fordrer nasjonal klimahandling
I den generelle delen av læreplanen står det at elevene skal “utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst” og “få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning”. Det er viktig å gi elevene denne kompetansen. Som et minstekrav forventer vi at landets politikere og regjering også klarer å utvikle samme kompetanse og forståelse. Hvordan skal elevene ha tro på at deres handlinger har betydning når de stadig får høre politikere si at det har lite å si i den store sammenhengen om Norge slutter å lete etter olje eller ikke. Dette på tross av at Norge er verdens sjuende største eksportør av klimagassutslipp, og at vi i dag har funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne dersom vi skal holde oss under 1,5-gradersmålet. FNs generalsekretær har bedt alle land om slutte å lete etter kull, olje og gass. Da må selvsagt Norge også bidra - i tidenes kanskje viktigste gruppeprosjekt.
Vi krever at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor, og forstår at Norges bidrag faktisk kan spille en viktig rolle i klimakampen. På den måten kan de være gode rollemodeller for barn og unge, slik at også framtidas generasjoner ønsker å ta bærekraftige valg.