 Spire har nå en ledig stilling som kommunikasjonsrådgiver. Vil du bli med på å løfte Norges største miljø- og utviklingsorganisasjon for unge? Har du et ønske om en meningsfull jobb der du kan kjempe for en bærekraftig og rettferdig verden – også i arbeidstiden? Da er du kanskje Spires neste kommunikasjonsrådgiver. Vår nye kommunikasjonsrådgiver holder i Spire sin kommunikasjon. Oppgavene innebærer, men er ikke begrenset til: arbeid med politisk kommunikasjon, innholdsproduksjon og gjennomføring av Spires kommunikasjonsstrategi. Du vil også holde i skoleprosjektet vårt ut 2024, og har dermed ansvar for gjennomføring av skolebesøk og for vår skoleportal. Vår nye rådgiver må være strukturert, ha stor arbeidskapasitet og være fleksibel. Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. Tilbake får man masse erfaring, spennende utfordringer, store påvirkningsmuligheter og gleden av å jobbe i et ungt miljø med engasjerte og kunnskapsrike frivillige! Ønskede kvalifikasjoner:
Personlige egenskaper:
Vi kan tilby:
Skriftlig søknad med CV sendes til [email protected] senest 11.februar. Har du spørsmål om stillingen? Kontakt generalsekretær Wilde Kjeverud Ekeland på e-post [email protected]. Oppstart er snarest, men vi kan vise fleksibilitet for den riktige kandidaten. Spire jobber med informasjonsarbeid og politisk påvirkning for å skape endring. Derfor samarbeider vi med ungdom i Sør og er opptatt av å formidle Sør-perspektiver i arbeidet vårt. Mesteparten av vår aktivitet dreier seg om å påvirke politikk, samt å skape større oppmerksomhet og økt kunnskap blant folk i Norge om hvordan vi kan skape en bærekraftig verden. Vi har både fokus på Nord/Sør-spørsmål, og hvordan norsk politikk er med å påvirke hele verden. Vårt mål er at flere kan engasjere seg og presse på for å endre politikken og de urettferdige strukturene i verden. Vi har et spesielt fokus på klima og natur, handel, matsikkerhet og byutvikling. Vi er opptatt av mangfold i organisasjonen, og oppfordrer alle til å søke på stillingen uavhengig av alder, kjønn, utdanning, funksjonsevne eller bakgrunn. Mer informasjon om Spire finner du på våre nettsider: www.spireorg.no  Verden er urettferdig, og dagens økonomiske system fører til blant annet klimakrise, naturkrise, matkrise og ulikhetskrise. I Spire jobber vi alltid med å utfordre systemet. På Vinterseminaret i 2024 vil vi fokusere på nettopp systemendring. Dette blir den perfekte oppkjøringen til kampanjen for 2024 - som handler om nettopp behovet for systemendring.
Bli med på en helg med faglig påfyll, nye perspektiver, og rom til å diskutere hvordan vi kan jobbe for å skape en bærekraftig og rettferdig verden. Tid: 9. februar - 11. februar 2024 Sted: Åstjern, Hadeland Hold av datoen og meld deg på med en gang! Mer info om programmet kommer etterhvert. Vinterseminaret er et av to nasjonale seminarer Spire arrangerer hvert år. Vi samler medlemmer fra hele Norge til en sosial og veldig engasjerende helg. Det blir garantert hygge og god stemning! Alle som vil være med er hjertelig velkomne, om du har vært med i Spire i årevis eller hørte om oss for første gang i går. Seminaret koster 200 kroner. Dette dekker reise, kost og losji. Vi vil gjøre alt vi kan for at seminaret skal være tilgjengelig for alle. I påmeldingsskjemaet kan du gi beskjed dersom du har behov for tilrettelegging. Av erfaring er det mange som vil være med, så husk å melde deg på i god tid for å være sikret plass! Meld deg på her innen 26. januar! Lurer du på noe om seminaret? Ta kontakt med nestleder Ingeborg eller organisasjonsrådgiver Mari Kirsti. Vi gleder oss til å se deg på seminar!  Spire takker alle medlemmer, støttespillere og samarbeidspartnere for innsatsen og engasjementet i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden i året som har gått! Vi ønsker alle en riktig god jul og et spirende nytt år! Vi gleder oss til nye gjennomslag, aktiviteter og samarbeid neste år.
 Thea Erfjord, koordinator for klima- og miljøutvalget, og Elise Åsnes, leder i Spire, representerte Spire på COP28. Thea satt også i den norske delegasjonen og representerte sivilsamfunnet på vegne av Forum for utvikling og miljø. Årets klimatoppmøte ble arrangert i Dubai fra 30. november til 13. desember. Elise og Thea fra Spire fulgte hele møtet tett. Les deres reisebrev fra COP28 og Dubai her. Årets COP fant sted i Dubai mellom gigantiske skyskrapere og palmetrær. Spire var til stede og kjempet sammen med norsk og internasjonalt sivilsamfunn for klimarettferdighet. Her kommer en oppsummering fra Elise og Thea som representerte Spire på COP. Tap og skade-fondet vedtatt Årets COP åpnet med et brak. Tap og skade-fondet ble vedtatt allerede første dag på årets møte. Thea har fulgt denne prosessen veldig tett både som observatør, gjennom masterstudiet og som intern i UNFCCC. Hun sier at vedtaket er en viktig start, men at debatten om klimarettferdighet og finansiering fra det globale Nord ikke ble adressert nok gjennom hele møtet. Klimafinansiering er et sentralt tema preget av mistillit, spesielt etter at det globale Nord ikke oppfylte løftet om 100 milliarder USD årlig innen 2020. Det kom heller ingen veikart for økt finansiering, og gjeldsspørsmålet ble ikke adressert. Noe som forsterker urettferdighetene og hindrer global utvikling. Det er med andre ord mange ubesvarte spørsmål om finansieringens størrelse og inkluderingen av menneskerettigheter og urfolks rettigheter etter årets møte. GST - vedtaket man har ventet på Den globale gjennomgangen av Parisavtalen (GST) var et annet hovedtema på årets COP. Denne gjennomgangen er avgjørende for å vurdere hvordan vi ligger an til å nå målene i Parisavtalen og legge grunnlaget for oppdaterte nasjonale mål (NDC) i 2025. Sluttdokumentet, banket gjennom onsdagsmorgen en dag på overtid, tar opp utfordringen med fossile energikilder. Dette er stort. Dessverre er dokumentet åpent for tolkning, og Spire er bekymret for mangel på bindende punkter. Dokumentet understreker behovet for en rettferdig overgang vekk fra fossile energisystemer, men det mangler klare tidsrammer og åpner for alternative tolkninger.  Norge fikk «utmerkelse» på Climate Action Network (CAN) sin kåring «Fossil of the day» 6. desember for å ha åpnet opp for gruvedrift på havbunnen. Foto: CAN/Konrad Skotnicki Wschod Teknologioptimisme og røde flagg
Dessverre inneholder gjennomgangen mange smutthull som gir rom for tolkning til fordel for land og energiselskaper. Spire er spesielt bekymret for mangelen på forpliktelser for utfasing, den altfor optimistiske tonen rundt teknologi som karbonfangst- og lagring (CCS), og muligheten til å bruke fossilt i en udefinert overgangsfase. CCS var et stridstema på møtet. Det endte opp med en oppfordring til å bruke det i "hard-to-abate" sektorer. Hva skjer nå? Land og selskaper må ta føringene fra den globale gjennomgangen på alvor, og starte med omstillingen i dette kritiske tiåret for klima og natur. Samtidig vil ikke føringene herfra være tilstrekkelig for å hindre de største konsekvensene av klimaendringene og tar heller ikke tak i en av de grunnleggende utfordringene på klimakrisen: de med minst ansvar for krisa, må bære den største byrden. Spire er klare for å kjempe videre for klimarettferdighet og for at Norge skal ta sitt historiske ansvar for klimakrisa!  Fra å være en liten spire i 2004, er vår kjære organisasjon nå i full blomst. Gjennom tjue år har Spire vokst når det gjelder både medlemmer, anerkjennelse, synlighet og gjennomslag. Spire hadde ikke vært den organisasjon vi er i dag uten alle de menneskene som har vært med gjennom årenes løp.
Nå er tiden kommet for å både se tilbake, lære av tidligere suksess (og feil?), samles, feire og rette blikket framover. I 2024 blir det derfor både en stor jubileumsfeiring 15. juni i Oslo hvor gamle og nye spirer er invitert. I tillegg skal vi vise fram organisasjonens stolte historie gjennom bilder, videoer, gammelt materiale, fortellinger, politiske seire og organisatoriske milepæler. Er du en gammel spire som har et minne å dele med oss? Har du betraktet Spire på avstand som en god alliert, eller kanskje som en sterk meningsmotstander? Er du ny til Spire, men har spørsmål til hvordan ting var tidligere? Uansett hvem du er, vil vi høre fra deg! Fyll enten inn dette skjemaet, eller send gammelt materiale, bilder eller historier til [email protected] innen 9. januar. Vil du bidra til å sikre Spire flere politiske gjennomslag, økt synlighet eller at Spire er en enda hyggeligere organisasjon? Da kan et tillitsverv være noe for deg!  Arbeidet med å finne tillitsvalgte for neste periode har nå begynt, og vi vil veldig gjerne snakke med interesserte kandidater fortløpende. Du kan nominere deg selv eller andre innen 12. februar 2024. Valgkomiteens oppgave er å innstille kandidater til alle Spires sentrale verv, som skal velges av Spires nasjonale årsmøte. Neste årsmøte avholdes 12.-14. april 2024. Som tillitsvalgt i Spire er du med på å lede og drive en organisasjon i stadig utvikling. Det betyr mange spennende og givende oppgaver, og en glimrende mulighet til å opparbeide seg viktig erfaring med alt fra politisk påvirkning, aktivisme og mediearbeid, til organisasjonsutvikling. I tillegg er det enorme muligheter til nye opplevelser, fellesskap og kunnskap! Valgkomiteen skal innstille følgende:
Du kan lese mer om hva de forskjellige vervene innebærer her. OBS: Alle verv i Spire, med unntak av leder- og nestlederverv, er ulønnet. Vi oppfordrer alle som er interessert til å ta kontakt! Om du har vært med i Spire i lang tid, har vært med i andre organisasjoner eller vurderer om dette er tida for å engasjere seg for gang - ta kontakt for en helt uforpliktende samtale! Kontakt valgkomiteen om du vil nominere deg selv eller noen andre senest 12. februar, men gjerne før! Judith Henriksson (leder): [email protected] Erlend Olafsrud: [email protected] Caroline Herlofson: [email protected] 
 NB! Ny søknadsfrist! Spire har nå en ny ledig stilling som organisasjonsrådgiver med prosjektansvar for vårt nye prosjekt “Mot til å medvirke”. Vil du bli med på å løfte Norges største miljø- og utviklingsorganisasjon for unge? Har du et ønske om en meningsfull jobb der du kan bruke arbeidstiden på å kjempe for en bærekraftig og rettferdig verden? Da er du kanskje vår nye organisasjonsrådgiver. I stillingen vil du ha ansvar for mye av vårt utadrettede informasjons- og foredragsarbeid, og vil være et viktig bindeledd mellom lokallag, sentralstyre og våre nettverk i skolene. Samt følge opp rekruttering og kompetansebygging i Spires lokallag i samarbeid med nåværende organisasjonsrådgiver. Vår nye rådgiver må være strukturert, engasjert og fleksibel. Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. I tillegg til en del reisevirksomhet. Tilbake får man masse erfaring, spennende utfordringer, store påvirkningsmuligheter og gleden av å jobbe i et ungt miljø med engasjerte og kunnskapsrike frivillige! Ønskede kvalifikasjoner:
Personlige egenskaper:
Vi kan tilby:
Skriftlig søknad med CV sendes til [email protected] senest mandag 1. januar, men søknader vil vurderes fortløpende. Vi ser for oss oppstart i løpet av januar, men kan vise stor grad av fleksibilitet for den riktige kandidaten. I Spire mener vi at mangfold gir oss bredere perspektiver, og at medarbeidere med ulik livserfaring er verdifullt. Vi oppfordrer derfor alle til å søke jobb uten hensyn til alder, kjønn, utdanning, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn. Har du spørsmål om stillingen? Kontakt Generalsekretær Wilde Kjeverud Ekeland på epost: [email protected]. Om Spire Spire jobber med informasjonsarbeid og politisk påvirkning for å skape endring. Derfor samarbeider vi med ungdom i Sør og er opptatt av å formidle Sør-perspektiver i arbeidet vårt. Mesteparten av vår aktivitet dreier seg om å skape større oppmerksomhet og økt kunnskap blant folk i Norge om hvordan vi kan skape en bærekraftig verden. Vi har både fokus på Nord/Sør-spørsmål, og hvordan norsk politikk er med å påvirke hele verden. Vårt mål er at flere kan engasjere seg og presse på for å endre politikken og de urettferdige strukturene i verden. Vi har et spesielt fokus på klima og natur, handel, matsikkerhet og byutvikling.   Klimatoppmøtet COP 28 nærmer seg, og det er viktigere enn noen gang at dette ikke blir en hvilepute, men fører til faktisk handling. Vi kan ikke la toppmøtet forbli en arena for feige, falske og fossile klimatiltak. Vi trenger ekte klimahandling og klimarettferdighet nå! Bli med Spire på kampanjedagen mandag 20. november! Sammen sier vi tydelig ifra at Norge må ta sin del av ansvaret for å få til et solidarisk og bærekraftig klimatoppmøte. Den store klimamarkeringen 20. november På mandag arrangerer den norske miljøbevegelsen store klimamarkeringer over hele landet. Det blir markeringer i Oslo, Bergen og Trondheim . Ta med deg en venn eller ti og bli med! Kveldsarrangementer Etter den store markeringen i Oslo, arrangerer Spire og flere andre ungdomsorganisasjoner debatt og filmvisning på Vega Scene. med tema: “Hvilke tiltak må Norge gjøre for å unngå feig, falsk og fossil klimapolitikk?” Det blir blant annet panelsamtale, danseopptreden og filmvisning. Dørene åpner på Vega Scene kl.19:30. Arrangementet er åpent for alle. Her finner du mer informasjon. I Trondheim starter markeringen på Torget med plakater og lys. Deretter blir det marsj gjennom gatene og samling på Stammen Café for filmvisning, appeller og musikk. Her finner du mer informasjon.  Debatt og filmvisning på Vega Scene
Etter den store markeringen i Oslo, arrangerer Spire og flere andre ungdomsorganisasjoner debatt og filmvisning på Vega Scene. med tema: “Hvilke tiltak må Norge gjøre for å unngå feig, falsk og fossil klimapolitikk?” Her kan du lære mer om hvilke klimatiltak vi trenger for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, og hvorfor Norges feige, falske, fossile klimatiltak forverrer klimakrisa og global ulikhet. Det blir blant annet panelsamtale, danseopptreden og filmvisning. Dørene åpner på Vega Scene kl.19:30. Arrangementet er åpent for alle. Her finner du mer informasjon. Bli med som frivillig! Det skjer en rekke ulike aktiviteter gjennom dagen, og vi setter pris på all hjelp vi kan få. Vi starter dagen med en morgenaksjon i Oslo. For å mobilisere til den store markeringen foran Stortinget og informere om Norges feige, falske og fossile klimapolitikk, står vi på stand i hele Oslo og deler ut kaffe og brosjyrer. Om du vil være med og hjelpe i løpet av dagen, kan du melde din interesse i skjemaet her. Vi sees 20. november!  Ragnhild Holtan sitter i Spires sentralstyre, hvor hun er representant for Matutvalget. Hun deltok på CFS51 i Roma. I Roma, mellom historiske ruiner og brede veier, ligger FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Her arrangeres Komiteen for global matsikkerhet sitt årlige møte (CFS 51). Stater og aktører fra hele verden møtes for å diskutere hvordan man skal sikre retten til mat til verdens befolkning. I en verden der konflikt og polarisering tar mer og mer plass, kan mat bli brukt til å splitte, men også til å forene.
Nøkkelen er å fortsette å ha fokus på rettferdige og bærekraftige matsystemer. Mat kan forsterke eksisterende ulikheter. For for mange marginaliserte befolkningsgrupper er matsikkerhet og trygghet en daglig utfordring. Med god politisk styring, kan man sørge for at framtidas matsystemer blir både rettferdige og bærekraftige. Under årets CFS, fra 23. til 27. oktober godkjente man retningslinjer for likestilling og kvinners og jenters myndiggjøring innen matsikkerhet og ernæring, styrke innsamling og bruk av data for å realisere retten til mat, og en arbeidsplan for de neste fire årene. Hva bør CFS være? I år har CFS delt oppmerksomheten med andre FN-baserte initiativer som også handler om mat. FNs Food System Summit, World Food Forum og World Food Prize ble arrangert rundt samme dato og har tatt viktig oppmerksomhet fra CFS. Disse forumene blir i større grad styrt av næringslivet og deres interesser. Derfor er det enda viktigere med et sterkt sivilsamfunn i debatten om mat, matsystemer og retten til mat og ernæring. World Food Forum hadde i år «Agrifood systems transformation accelerates climate action» som hovedtema. Der ble ny innovasjon og teknologi diskutert og fremmet som løsninger på problemene i matsystemet. Flere peker på at Afrika har blitt det nye interesseområdet for investeringer og innovasjon. Kontinentet er rikt på naturressurser og jordbruk, men hva skjer med lokalbefolkningens rett til mat og matsuverenitet når interessene i regionen hoper seg opp? CFS derimot er en arena hvor stater, med sivilsamfunn og privat sektor, kommer sammen for å finne løsninger og politikk for mer rettferdige og bærekraftige matsystemer. Flere land tar til orde for at CFS baseres på menneskerettigheter og inkluderer både sivilsamfunnet og privat sektor. Sterkere sivilsamfunn Matsystemet trenger stemmer som jobber for agroøkologiske prinsipper, menneskerettigheter, interseksjonalitet, inkludering og en rettferdig endring av matsystemet. Her er sivilsamfunnet essensielt. Private selskaper bruker mye tid, penger og energi på å påvirke prosesser i FN. I en verden der sivilsamfunnet får mindre og mindre spillerom, er det essensielt at land som Norge drar lasset med et sterkt og inkludert sivilsamfunn, som får lov til å være kritiske. Sivilsamfunn verden over kjemper for retten til mat og matsuverenitet, noe som er særlig viktig for sårbare grupper. En viktig faktor er retten til land. I en verden med knappe ressurser blir denne retten stadig utfordret av blant annet nedbygging, arealbruksendring til mer effektiv, industriell monokultur, i tillegg til økt sårbarhet for tørke og ekstremvær. Uten sivilsamfunnet blir ikke endringen for et bedre matsystem bærekraftig eller demokratisk.
 Thea Birgitte Erfjord fra Spires klima- og naturutvalg og Elise Åsnes, leder i Spire, på muntlig høring i utenriks- og forsvarskomiteen 24. oktober 2023. 6. oktober la Støre-regjeringa fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Elise Åsnes, leder i Spire, reagerte på at forslaget var grått og grådig. I løpet av den siste måneden har Spire jobbet med å dytte statsbudsjettet i en grønnere og mer solidarisk retning. Her kan du lese Spires innspill.
I ukene etter framleggelsen av forslag til neste års statsbudsjett, har Spire gitt en rekke innspill til stortingspolitikerne for at budsjettet skal bli mer rettferdig og bærekraftig. I hovedtrekk mener vi at statsbudsjettet må bli mer solidarisk og sette mennesker og miljø framfor kortsiktig profitt. Spire har gitt konkrete innspill til en rekke poster på budsjettet og håper at både stortingspolitikerne og Sosialistisk Venstreparti, som regjeringas budsjettpartner, kommer på banen for å kreve et grønnere og mer solidarisk statsbudsjett. Her kan du lese de konkrete tiltakene vi anbefaler: Spires innspill til næringskomiteen Spires innspill til energi- og miljøkomiteen Spires innspill til utenriks- og forsvarskomiteen Spires innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen Vil du lese mer? Alle politiske innspill fra Spire kan du finne her  Foto: Pierre Chatel, via Unsplash
En av de foreslåtte løsningene er nettsiden «boligdugnaden.no», som oppfordrer og instruerer potensielle utleiere i hvordan de kan leie ut sine hybler eller sekundærboliger. «Finn din leietaker» kan vi lese på nettsiden, som ser mer ut som en reklame enn et politisk tiltak. Særlig flyktninger og studenter trekkes frem som grupper som trenger å leie. Men hva med resten av befolkningen som trenger å leie? Vi trenger et variert utvalg av leieboliger som kan huse enslige, par, barnefamilier, unge, eldre – alle samfunnsgrupper. Regjeringas andre tiltak for å bedre situasjonen på leiemarkedet er opprettelsen av et nettverk, Leieløftet, for at aktører som jobber med leieboliger kan drive erfaringsutveksling. Igjen må man undre seg over hvorfor utleiere blir prioritert, da det er deres økonomiske interesser som allerede styrer utvalget av leieboliger. Har dette tiltaket virkelig potensial til å forbedre leietakeres tilbud og livskvalitet? Eller forbedrer det bare de allerede gode vilkårene til utleierne?
Vi kan glede oss over at det er nedsatt et husleielovutvalg som skal se på leietakeres rettigheter. Men vi savner likevel mer konkrete tiltak i årets statsbudsjett til å styrke leieboeres rettigheter. Og vi er glade for at Leieboerforeningen er en del av utvalget, i tillegg til utleierne selv. Men mens leieboerorganisasjoner har et tak på hvor mye tilskudd de kan få – 1,5 millioner kroner – får utleierne tjene så mye de vil.
Behovet for utleieboliger øker, og det samme gjør leieprisene og rentene. Likevel er det markedsfolka som i denne boligkrisa igjen blir vinnerne. I Spire mener vi at gode og tilgjengelige boliger er et samfunnsansvar, et grunnleggende behov og en menneskerett. En rettferdig boligpolitikk setter mennesker over profitt, og det kan ikke sies å være tilfelle i statsbudsjettet for 2024.  Foto: Jannicke Totland/NU I dag ble Klimautvalget 2050s NOU «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050» lagt fram. Utredningen, som ser på hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, slår hardt fra seg i anbefalingen om full stans av all oljeleting.
– Klimautvalget 2050 har virkelig tatt mandatet sitt på alvor i en imponerende god utredning. Dette må bli et vannskille for all norsk politikk. Første steg for regjeringa nå må være å ta det nødvendige veivalget mot en fossilfri framtid ved å stanse all leting etter olje og gass, sier Elise Åsnes, leder i Spire. Veien mot et lavutslippssamfunn, slik NOUen beskriver, viser at vi trenger en helhetlig politikk som fører oss dit. Spire er også særlig glade for at utvalget er kritiske til fokuset på ubegrenset økonomisk vekst: – Jeg er særlig imponert over at utvalget så tydelig utfordrer narrativet om økonomisk vekst. Det er en klar korrelasjon mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser. Vi trenger at Norge fører en samstemt politikk som setter mennesker og miljø foran kortsiktig oljeprofitt, sier Åsnes. – Utvalget er også tydelige på at Norge ikke lenger kan gjemme seg bak unnskyldninger om at vi bare skal regne med våre egne nasjonale utslipp. Norges eksporterte utslipp er skyhøye, nettopp på grunn av olja og gassen vi har tjent oss rike på, forklarer Åsnes. – Regjeringa sier at klima og natur skal være rammen rundt all norsk politikk. Tiden er ute for feige, falske og fossile klimatiltak. Vi forventer klimatiltak som monner, og det nå, oppsummerer Åsnes.  Foto: Raimond Klavins, via Unsplash. I dag ble det kjent at Andreas Bjelland Eriksen vil overta statsrådsposten som klima- og miljøminister etter Espen Barth Eide. Spire takker Barth Eide for sin innsats, spesielt i arbeidet med Naturavtalen. Vi håper på nye gjennomslag for både klima og natur med Bjelland Eriksen ved roret.
– Spire vil takke Espen Barth Eide for samarbeidet. Selv om han har fått skarp kritikk fra oss og resten av miljøbevegelsen, har han likevel fått gjennom noen seire i sin tid som klima- og miljøminister. Naturavtalen var et viktig gjennomslag for å hindre enda mer ødeleggelse av naturen, sier Elise Åsnes, leder i Spire. Klima- og naturkrisa rammer hardt og urettferdig. De som står for de historisk laveste klimagassutslippene rammes hardest, mens land som Norge, som står for de største historiske utslippene, bidrar minimalt til å sikre klimarettferdighet. – Klimarettferdighet må stå i sentrum for all norsk klima- og miljøpolitikk. Norge fører en skitten oljepolitikk med den ene hånda, samtidig som de slenger ut noen få milliarder kroner til grønne investeringer med den andre. Vi trenger rettferdig klimahandling – og vi trenger den nå, forklarer Åsnes. Det skal store utslippskutt til, skal Norge og verden klare målene i Parisavtalen. Spire krever en solidarisk, rettferdig og bærekraftig klima- og miljøpolitikk som ikke bryter med 1,5-gradersmålet. – Bjelland Eriksen må ta Norges internasjonale forpliktelser på alvor, og jobbe beinhardt for å få gjennom politiske seire for både klima og natur. Olja og kortsiktig profitt kan ikke settes foran vår felles framtid på en levelig klode. Dette er både usolidarisk og uakseptabelt, konstaterer Elise Åsnes. – Det første den nye ministeren må gjøre for å vise at han tar miljøkrisa på alvor, er å stoppe åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen. Det er hårreisende å se hvordan Norge ignorerer miljøfaglige råd. Vi forventer nå at Bjelland Eriksen tar ansvar og stopper regjeringas brutale nedprioritering av natur, avslutter Elise. Regjeringas statsbudsjettforslag er usolidarisk. I en tid hvor klima- og naturkrisa og den globale ulikhetskrisa rammer verdens fattigste hardest, har Norge tjent enormt på å utnytte markedet for energi i krigstider i Europa. Det at Norge ikke når målet om én prosent av BNI til bistand i statsbudsjettet for 2024 er elendig.
– Det er hårreisende hvor lite internasjonalt ansvar Norge tar. At kriseprofitøren Norge fortsetter som den største mottakeren av bistand er alt annet enn solidarisk. Hjelp til flyktninger i Norge kan ikke gå på bekostning av annen bistand. Det vi ser nå er i realiteten en nedgang i humanitær bistand, noe som vil få enorme konsekvenser for de som rammes hardest av krig, konflikt og naturkatastrofer, sier Elise Åsnes, leder i Spire. De fleste postene i bistandsbudsjettet står på stedet hvil. I en tid med økende ulikhet og humanitære kriser, forsterket av klima- og naturkatastrofer, er det bekymringsfullt at selv det regjeringa anerkjenner som viktige poster, ikke økes tilstrekkelig. Spire er derfor særlig skuffet over at regjeringas nye statlige garantiordning for fornybar energi, som har en garantiramme på 5 mrd. kroner fra 2024, finansieres fra bistandsbudsjettet. – Garantiordningen hører ikke hjemme under bistandsbudsjettet. Siden staten kun kan ta på seg 50 % av risikoen i enkeltgarantier, ender statene vi skal hjelpe opp med å måtte ta på seg resten av risikoen, og kan ende opp med å måtte ta opp lån for å kunne ta imot det regjeringen i statsbudsjettet kaller bistand. Dette fanger land i Sør i en gjeldsfelle. Dette kan ikke kalles bistand, sier Åsnes. – En økende del av bistandsbudsjettet risikerer å bli bundet opp i tapsavsetning, i stedet for å bidra til faktisk hjelp. Dette vil uthule bistandsbudsjettet ytterligere. Jeg er dypt skuffet over Tvinnereim og regjeringas usolidariske bistandsbudsjett, oppsummerer Elise Åsnes. Statsbudsjettutkastet som ble lagt fram i dag er både grått og usolidarisk. Atter en gang prioriterer regjeringa kortsiktig profitt over mennesker og miljø.
Regjeringas statsbudsjettutkast viser at de er villige til å gjøre tiltak for sosial utjevning her i Norge, men at de fremdeles nekter å innse at norsk olje og gass er en stor pådriver for klima- og naturkrisa som har ført til den siste tids rekordtemperaturer og ekstremvær. – Skal vi klare å løse klima- og naturkrisa trenger vi politikk som monner. Regjeringa legger opp til klimatiltak med usikker effekt, i stedet for det som vi vet vil kutte utslipp, både her til lands og internasjonalt: Å stanse all leting og utbygging av ny olje og gass, og å verne naturen vår. Så lenge Norges klimapolitikk er oljepolitikk, vil statsbudsjettet forbli grått og grådig. , sier Elise Åsnes, leder i Spire. Bistandspotten har riktignok blitt større, men stadig mindre går direkte til tradisjonelt bistandsarbeid, justert for inflasjon. Den potten som øker aller mest i bistandsbudsjettet går til flyktningtiltak i Norge, og budsjettet legger heller ikke opp til å møte 1-prosentmålet. – Årets bistandsbudsjett er tragisk dårlig og usolidarisk. I stedet for at mer penger brukes på både klimakutt og å reparere skadene norsk oljepolitikk har påført folk og land i det globale Sør, vil regjeringa i realiteten gi mindre penger til humanitær bistand og til de som rammes hardest av klimakrisa, sier Elise Åsnes, leder i Spire. Spire krever et statsbudsjett der Norge ikke profitterer enda mer på energikrisa gjennom å forverre klimakrisa. Åsnes og Spire håper nå på at regjeringas budsjettpartner, Sosialistisk Venstreparti, kommer på banen. – Jeg forventer at SV får regjeringspartiene med på et solidarisk og bærekraftig statsbudsjett, og hvor Norge tar sitt historiske ansvar for klimakrisa, oppfordrer Åsnes. Foto: Lovise Rannekleiv Helga 29. september - 1. oktober var nesten 60 Spirer samlet på Svarstadhytta i Vestfold for vårt årlige høstseminar. Med fantastisk innsats fra våre supre spiremedlemmer, er vi på god vei mot systemendring! For aller første gang var det også en venteliste (!) for å få vært med, men med noen telt utenfor hytta var det heldigvis plass til alle. Etter fredagens landsråd, kom de aller fleste deltakerne med buss fra Oslo til hytta. Framme på hytta fikk vi flere interne skoleringer i blant annet temaene utvalgene jobber med, utvekslingsprosjektet SEED, skoleprosjektet, kampanjen og mye mer. I tillegg var vi også så heldige å få med oss et flott knippe gjester som holdt skoleringer om et bredt utvalg temaer: Rødts Tobias Drevland Lund lærte oss mer om statsbudsjettet, LAG fortalte oss om brigaden til Brasil, Thomas Røkås hadde smultringøkonomiskolering, Leierboerforeningen holdt skolering om tredje boligsektor og sosial boligpolitikk, mens tidligere Spireleder Julie Rødje fra SLUG viste oss noen av koblingene mellom gjeld og klima. Ikke nok med det, det ble også mye tid til å bli kjent med nye og gamle Spirer fra hele landet - alle lokallagene og utvalgene var godt representert.  Støre og Noreg fekk ikkje tale om klima førre veka i FN. Foto: Daryan Shamkhali, via Unsplash
Men flauare kunne det bli. Statsministerens respons på kritikken vitnar om at den traff litt for godt: Støre gjekk rett på defensiven med eit svar som minner meir om barneskuleretorikk enn det som burde vere ein statsminister verdig. For Jonas Gahr Støre tek ikkje til seg kritikken frå FN, som eit breidt sivilsamfunn har stilt seg bak. Han veljer heller å seie at det er flaut for FN at dei ikkje let Noreg, “FNs beste støttespelar for store klimainitiativ”, få ordet. Noreg, landet hvis regjering sin oljepolitikk byggjer på å utvikle, ikkje avvikle olja. Ein kan snakke så mykje ein berre vil om regnskogsatsningar, elbilar og teknologiske løysingar, men det forblir lite overbevisande. Rapporten “Planet Wreckers” inneheld ei oversikt over land som driver oljeindustrien vidare trass overveldande vitskapleg konsensus om at det vil vere katastrofalt for klimaet. Her blir Noreg nemd, ikkje berre som eit av tjue verstingland, men som ein av dei fem verste blant verstingane. Avstanden mellom ord og klimahandling er for stor. På spørsmål frå Panorama om kva Støre tenkjer om kritikken mot Noreg som oljenasjon, trekk han fram at ein må sjå på det Noreg alt har gjort for å gå over til å bruke fornybar energi. Her må ein merke seg verbet bruke. Det er ikkje feil å vise til at Noreg er gode på å bruke fornybar energi. Når Noreg samstundes er i verdenstoppen for eksport av olje og gass, blir vår bruk av fornybar energi fullstendig irrelevant. Det er faktisk heilt greit at Noreg ikkje får ordet på toppmøtet, når fokuset skal vere på dei som bevegar det grøne skiftet framover. Så lenge Noreg er eit av dei landa som tviheld hardast på den forureinande notida, er det heilt innafor at FN ikkje let oss bruke talarstolen deira til å late som at vi gjer noko anna, utan at det er noko flautt. Det som faktisk er pinleg, er Støres bortforklaringar. Ein versjon av dette innlegget vart publisert i Klassekampen 25. september 2023.
 Fra 599-dagersmarkeringen i Oslo. Foto: Spire I kjølvannet av de enorme protestene mot det pågående menneskerettighetsbruddet i Fosen-saken, reiste leder i Spire Oslo og urfolksaktivist Marit Michelsen i til Kiruna for å demonstrere mot enda en trussel mot reindrift, samisk kultur og naturområder. Unge samer, miljøaktivister og Greta Thunberg samlet seg for å vise sin støtte til reindriftssamene som står i fare for å miste livsviktige landområder til gruvedrift. Spire står i solidaritet med Gabna og Laevas samebyer i kampen mot den grønne kolonialismen: Stoppa fortsatt exploatering - stans fortsatt utnyttelse.
Klimakolonialisme i praksis Et av områdene i Sápmi der særlig mye står på spill nå er i den svenske gruvebyen Kiruna. Reindrifta her er svært presset av inngrep. Store deler av reinbeiteområdene er allerede borte og flyttleiene blir stadig mindre. Og enda verre kan det bli. Malmen i Kiruna har blitt omtalt som “Sveriges sorte gull”. I Kiruna finner vi allerede det største jernmalmgruvekomplekset i verden, i regi av det statseide gruveselskapet LKAB. Nå planlegger de en storstilt utbygging av gruvevirksomheten: Nye gruver skal åpnes, gamle gruver gjenåpnes - og deler av Kiruna by flyttes. Alt dette i det grønne skiftets navn. Dette skjer med EU og Sveriges velsignelse. LKAB, EU og Sverige heier dette fram som et bærekraftig prosjekt som vil løsrive EU fra mineralstormaktenes klør. Men for samebyene Gabma og Laevas betyr dette en alt annet enn bærekraftig framtid. Dette er grønn kolonialisme i praksis. Samme kamp over hele Sápmi Akkurat som på norsk side av Sápmi, er det igjen reindriftssamene og naturen som må vike for storsamfunnet og storselskapenes interesser. Utbygginga skjer nemlig på tross av høylytte protester fra de lokale samebyene, som gjennom over 130 år har måttet se sine beiteområder og flyttleier vike for stadig mer gruvevirksomhet. Gabna og Laevas samebyer har nådd sin smertegrense. De har ikke råd til å miste enda mer land. Kampen om menneskerettigheter i Sápmi er én og samme kamp. Under aksjonen ble et stort samisk flagg lagt ned i Kiruna sentrum - det samme flagget som ble heist utenfor Olje- og energidepartementet tidligere i år. For dette handler ikke bare om de tapte beitemarkene og flyttleiene rundt Kiruna - dette handler om urfolks rettigheter over hele Sápmi - uavhengig av landegrenser. Klimarettferdighet må til Vi trenger en rettferdig klimapolitikk hvor de som har bidratt mest til klimautslippene også tar det største ansvaret. Klima- og naturkrisa pågår parallelt. Urfolk må inkluderes i disse kampene – ikke ofres. Vi hører hele tiden at samene også må ofre noe i klimakrisen. Men når politikere ber samer om å ofre sine landområder, rein og levemåte, så ber de samene om å ofre sin menneskerett. Det grønne skiftet må skje med respekt for natur og folk.  Marit Michelsen under 599-dagersmarkeringen i Oslo. Foto: Spire  Er du vår nye kommunikasjonsrådgiver? Spire har nå en ledig stilling som kommunikasjonsrådgiver. OBS: Stillingen er besatt. Vi tar ikke imot nye søknader. Vil du bli med på å løfte Norges største miljø- og utviklingsorganisasjon for unge? Har du et ønske om en meningsfull jobb der du kan kjempe for en bærekraftig og rettferdig verden – også i arbeidstiden? Da er du kanskje Spires neste kommunikasjonsrådgiver. Vår nye kommunikasjonstrådgiver holder i Spire sin kommunikasjon. Oppgavene innebærer, men er ikke begrenset til: arbeid med politisk kommunikasjon, innholdsproduksjon og gjennomføring av Spires kommunikasjonsstrategi. Som kommunikasjonsrådgiver holder du også i vårt skoleprosjekt. Du har dermed ansvar for gjennomføring av skolebesøk og for vår skoleportal. Vår nye rådgiver må være strukturert, ha stor arbeidskapasitet og være fleksibel. Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. Tilbake får man masse erfaring, spennende utfordringer, store påvirkningsmuligheter og gleden av å jobbe i et ungt miljø med engasjerte og kunnskapsrike frivillige! Ønskede kvalifikasjoner:
Personlige egenskaper:
Vi kan tilby:
Skriftlig søknad med CV sendes til [email protected] senest 24. september, men søkere vil vurderes fortløpende. OBS: Stillingen er besatt. Vi tar ikke imot nye søknader. Har du spørsmål om stillingen? Kontakt vår nåværende kommunikasjonsrådgiver Aggie Handberg på [email protected] Oppstart er fortrinnsvis i starten av november, men vi kan vise noe fleksibilitet. Spire jobber med informasjonsarbeid og politisk påvirkning for å skape endring. Derfor samarbeider vi med ungdom i Sør og er opptatt av å formidle Sør-perspektiver i arbeidet vårt. Mesteparten av vår aktivitet dreier seg om å skape større oppmerksomhet og økt kunnskap blant folk i Norge om hvordan vi kan skape en bærekraftig verden. Vi har både fokus på Nord/Sør-spørsmål, og hvordan norsk politikk er med å påvirke hele verden. Vårt mål er at flere kan engasjere seg og presse på for å endre politikken og de urettferdige strukturene i verden. Vi har et spesielt fokus på klima og natur, handel, matsikkerhet og byutvikling. Mer informasjon om Spire finner du på våre nettsider: www.spireorg.no   Foto: Lovise Rannekleiv Arendalsuka 2023, den årlige politiske festivalen, er nå overstått. Spire bidro til å sette systemendring og klimarettferdighet på dagsordenen. Kan kommunen endre verden? Med det snart forestående lokalvalget i september i tankene, arrangerte Spire paneldiskusjonen Kan kommunen endre verden? Med oss hadde vi først sivilsamfunnsrepresentantene Vilde S. Haugsnes, daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge, og Natur og ungdoms 1. nestleder, Gytis Blaževičius. Etter verdifulle innspill fra norsk sivilsamfunn, var det duket for en panelsamtale med de tre politikerene Tobias Drevland Lund (Stortingsrepresentant for Rødt fra Telemark), Einar Wilhelmsen (finansbyråd for MDG i Oslo kommune) og Andreas Landmark (1. kandidat for Kristiansand SV). Kort oppsummert er svaret et rungende ja! Kommunene har makt og virkemidler som kan brukes for å sikre både lokale tiltak som gagner både mennesker og miljø. I tillegg til å stå i førstelinja mot klima- og naturkrisa og ulikhetskrisa, kan kommunene også være med på å skape varig systemendring og dermed endre verden. Dette betyr også at hvordan akkurat du velger å stemme i lokalvalget 11. september kan ha enormt stor innvirkning. Bruk stemmen din og stem for en bærekraftig og rettferdig verden!  Foto: Frida Myklebust Amdahl Klimakamp og urfolkskamp: Hvordan sikre urfolks rettigheter i kampen mot klimakrisa? Sammen med våre venner i Changemaker, arrangerte vi en paneldiskusjon foran et fullsatt publikum om klimakamp og urfolkskamp, med hovedspørsmålet: Hvordan kan vi sikre urfolks rettigheter i møte med den globale natur- og klimakrisa vi står ovenfor? I vårt helt eminente panel var blant annet klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Han og regjeringas politikk fikk hardt medfart fra de andre panelistene, deriblant Spire Oslos leder Marit M. Michelsen som også er miljø- og urfolksaktivist og leder i Oslo Noereh. I tillegg var Aili Keskitalo, politisk rådgiver i Amnesty Norge og tidligere sametingspresident og nåværende sametingspresident Silje Karine Muotka i panelet. Sist, men ikke minst var Matilde Angeltveit, Norges ungdomsdelegat til FNs klimaforhandlinger med for å bidra med perspektiver fra klimatoppmøtet. Panelet og innleder Elise Åsnes, leder i Spire, var klokkeklare i sin kritikk av norsk politikk både på klima og natur og på samiske rettigheter. Det pågående menneskerettighetsbruddet mot Fosen-samene lå som et bakteppe for hele samtalen, og spørsmål rundt elektrifiseringen av Melkøya ble stilt til klima- og miljøministeren. Foto: Lovise Rannekleiv Spire var også medarrangør på en rekke andre arrangementer. Sammen med blant annet Tax Justice Norge, Forum for utvikling og miljø, KFUK-KFUM Global, Attac, Kirkens nødhjelp og Den norske kirke, arrangerte vi Skattetriksing på 1-2-3. Hele opptaket er tilgjengelig på TJN sine nettsider. Kan vi løse klimakrisa uten å løse gjeldskrisa?, var spørsmålet som ble stilt under samarbeidsarrangementet med SLUG - Slett gjelda, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Changemaker, Attac Norge, Forum for utvikling og miljø og Fellesrådet for Afrika. Den store utviklingsdebatten, hvor Spire er en av mange medarrangører, er et årlig høydepunkt. 2023-utgaven av debatten, som i år handlet om ulikhet, skuffet heller ikke. Gikk du glipp av debatten, kan du heldigvis se den igjen og igjen - og igjen på Forum for utvikling og miljøs nettsider.  Foto: Lovise Rannekleiv I tillegg til våre egne arrangementer, var det også Spirer å se under andre arrangementer: Spires leder Elise Åsnes var ordstyrer på Caritas Norges debatt Hvordan utrydder vi sult?, mens nestleder Lise Saga var med i panelet på UNDPs arrangement Mat og makt: To grunnleggende faktorer for utvikling. Tusen takk til alle som deltok i paneldiskusjonene og til alle engasjerte publikummere. Vi er også takknemlige for våre fantastiske frivillige som var med og bidro.
 Kva er vi utan matjord? Foto: Steven Weeks, via Unsplash Norsk matjord er truga - frå fleire kantar. Samstundes som sjølforsyningsgrada er faretrugande låg, byggjast matjorda vår ned og stadig færre ønskjer å bli bønder. Heng det saman, tru?
Men viktigst av alt, så er det inngrep som vil hindre mykje av drifta til bøndene som lev av jorda. De sier at det finst anna matjord i kommuna som er godt eigna til gardsdrift, men at det ikkje fins andre eigna tomter til hus og heim. Men denne jorda er av mykje dårlegare kvalitet, i følgje bøndene. Dette kan bety kroken på døra for gardane. Det er ikkje vanskeleg å finne liknande dømer. Matjorda vår byggjast ned bit for bit, og små nedbyggingar er enkle å godkjenne. Holth og Winge gjorde denne våren ei utgreeing av makt og kontroll i den norske arealforvaltninga. Den fokuserte primært på naturmangfald, men det er lite grunnlag for å tru at det er veldig annleis når det kjem til dyrkbar jord. Dei peikar på ei bitvis nedbygging, som ikkje opplevast som store inngrep, i alle fall for utanforståande. For bøndene som mistar matjorda si handlar det ikkje berre om det store biletet. Det handlar om sjølve levegrunnlaget. Men matjord taper, likeins som natur, over tid kampen mot utbyggingsinteresser og andre arealkrevjande næringsinteresser.
Er det då rart at stadig færre ønskjer vere bønder? Dei som er bønder i dag har knappast råda til å leve av det slik det er. Gardsdrifta vert truga, fordi bøndene konsekvent taper kampen mot resten av samfunnet.
Å gjere norske bygder attraktive å bu i er ei viktig satsing for norske myndigheiter. Å byggje bustadar for dei som ønskjer bu i bygdene er sjølvsagt viktig, men det er langt frå det einaste ein må tenkja på. Norske bønder er ein hjørnestein i det norske landskapet, og gode forhold for bønder må også vere ein del av strategien for attraktive bygdeliv. I det store bildet er bøndenes liv og virke med på å skape ei berekraftig framtid, som har ein mykje lengre tidshorisont enn nye bygningar nokon gong vil ha. Vi treng eit langtidsperspektiv for å forstå verdien til matjorda vi har i dag. Når jorda byggjast ned, forsvinn óg moglegheita for mat i framtida. For norsk mattryggleik, matsuverenitet og sjølvforsyning. Og for bøndene sjølv - dei som dedikerer livet sitt til å syte for at vi har mat på fatet. Det er i grunn ganske enkelt. Noreg treng bonden. Og bonden treng jord å drive på. Dette handlar ikkje berre om bøndene i Ørsta. Det handlar om at matjorda må prioriterast, landet over.  Foto: Nicolas Lafargue, via Unsplash
Norge - oljealderens fossil Kraftløftet for Finnmark er ikke gullkalven regjeringstrekløveret skal ha det til. I stedet er det et gigantisk luftslott. Elektrifisering av sokkelen kutter riktignok utslipp, men bare marginalt. Selve produksjonen står nemlig bare for omtrent 2% av utslippene fra norsk olje- og gassvirskomhet. Effekten på globale klimagassutslipp sammenlignet med utslippene som kommer av forbrenning er derfor svært små. Dette ser kanskje bra ut for norsk klimaregnskap isolert, men forblir et klimaødeleggende prosjekt. I stedet for å kutte utslipp, brukes kraftløftet heller til å rettferdiggjøre enda mer gassproduksjon. Regjeringa legger nemlig også vekt på at prosjektet både vil øke gassproduksjonen fra feltet, men også forlenge levetiden. Klimaeffekten er altså allerede sterkt overdrevet, men i tillegg så sier regjeringen også svart på hvitt at prosjektet vil føre til mer utvinning av gass. Støre og Norge har så langt mislykkes i å følge opp sine forpliktelser i Parisavtalen, til fordel for kortsiktig profitt. Det er nesten imponerende at Støre og statsrådene Vedum og Aasland klarer å presentere dette fossilprosjektet som grønt uten at varsellampene hos norsk presse blinker rødt.
Med Fosenaksjonene og det pågående menneskerettighetsbruddet mot reindriftssamene på Fosen friskt i minne, i tillegg til eksisterende konflikter i Finnmark, er det svært bekymringsfullt at regjeringa ikke engang nevnte urfolksrettigheter eller samiske interesser på tirsdag. Vil dette være opptaktene til et nytt Fosen-oppgjør? Denne regjeringas oljehungrige politikk er et svik mot alle de samiske ungdommene som har demonstrert mot regjeringas tafatte urfolkspolitikk. Det er også et slag i trynet på miljøbevegelsen, som bare rett før sommeren minnet klima- og naturminister Barth Eide på Norges forpliktelser gjennom Naturavtalen da vi overrakte ham handlingsplanen For naturen. Hvor blir det av faktiske klimatiltak? Dette skuffende tiltaket kan ikke tolkes som noe annet enn en internasjonal ansvarsfraskrivelse. Norges “store og internasjonale” klimatiltak er enda et eksempel på norsk klimadobbelmoral. Å satse alle kort på en kortsiktig plan for å kunne opprettholde dagens skyhøye utvinning av olje og gass etter en rekordvarm sommer, er å ofre framtidas generasjoner på oljegudenes alter. Regjeringa må snu i denne saken. Vis generasjonen vår at dere mener alvor med klimapolitikken deres. Vis oss at dere faktisk arbeider for å sikre en levelig klode for oss i framtida. Vis oss at dere tar både klimakrisa og urfolks rettigheter på alvor. Det er nok dobbeltmoral nå. Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen, 9. august 2023.
 Foto: Kristin O. Karlsen, via Unsplash Med årets jordbruksavtale fikk vi mer av det samme: Underbetalte bønder, nedlegging av bruk, økt sentralisering og et landbruk som sløser med dyrebare ressurser. Alliansen Ny Landbrukspolitikk drømmer om reell kursendring.
 Foto: SEED/Spire Bøndene som er igjen, må kjøre store avstander som krever mer tid og diesel. Areal som er vanskeligere å drive gis opp. Vi blir mindre selvforsynte og må importere enda mer av maten vår. Når arealet gror igjen, mister vi også viktige naturverdier. Hver tredje art i rødlista hører til i kulturlandskapet. Uten bønder vil vi miste kunnskap som vil være avgjørende i møte med klima- og naturkrisa, med hyppigere ekstremvær som tørke og styrtregn. Færre bønder er også et tap for levende lokalsamfunn. Landbruket er som en hjørnesteinsbedrift som sikrer ringvirkninger og grunnlag for arbeid i bygda. Det er de som brøyter vinterveien, drar deg ut av grøfta og er med i lokale brannkorps. Bøndene sikrer ikke bare mat, men også generell beredskap rundt om i hele landet. Tap av norske bønder og svekket selvforsyning påvirker verden utenfor. Vår import kan hindre land i å fø sin egen befolkning og hindre deres matsuverenitet. Derfor må Norge øke sin selvforsyningsgrad i solidaritet med resten av verden. Dette kan snus. Vi kan hindre tap av flere bønder og stoppe nedlegging av gårdsbruk hvis det er politisk vilje. Staten må slutte å legge til grunn at bønder skal ut av næringen for at andre skal få opp inntekta – det såkalte effektiviseringskravet. Jordbruksavtalen har år på år inkludert en prognose for antall bønder som legger ned drifta, og satt dette som en forutsetning for at inntektsmulighetene til bonden skal innfris. Å skrote effektiviseringskravet, og dermed anerkjenne behovet for å opprettholde (om ikke øke) antall bønder i landet, ville vært et viktig steg i retninga vi ønsker oss. Jordbruksavtalen må i større grad gjøre det lønnsomt å drive god agronomi – på en måte som ivaretar jorda, plantene, husdyra og naturen. Derfor er det viktig med trappetrinn og tak på tilskudd som gjør det lønnsomt å drive mindre og tungdrevne areal. Potten til de første dekarene og dyra må økes parallelt med at de øverste trappetrinnene reduseres, slik at vi sikrer mer mangfold i størrelsen på gårdsbruk. Årets avtale innførte trinn på arealtilskuddet, men en trapp med to trinn kan knapt kalles en trapp. Heldigvis var det flere i opposisjon på Stortinget som stilte krav til at regjeringen gjennomfører sine uttalte løfter på blant annet selvforsyning. SV krevde også overgang til prosenttoll, slik at tollvernet på maten vi produserer lokalt styrkes. Og en utredning som kan bli viktig for å sikre at mer areal holdes i drift gjennom at de tungdrevne arealene kan sikres økt tilskudd. Alle disse tre punktene er små skritt på veien til noe bedre. Vi i Alliansen Ny Landbrukspolitikk krever at Stortinget tar situasjonen i jordbruket på alvor og krever en reell kursendring. Regjeringa må følge opp sine løfter og snarest få på plass en helhetlig strategi for økt selvforsyning og et nytt inntektsgrunnlag. Det minste Stortinget burde gjøre er å kreve at dette skal være på plass og ligge til grunn for neste års jordbruksforhandlinger. Kanskje vi da kan få jordbruksforhandlingene til å bli vårens vakreste eventyr framfor vårens knuste drømmer? Denne kronikken ble først publisert i Nationen 1. juli 2023.
- Vi trenger en landbruksminister som tar klima- og naturkrisa på alvor, og vil gi
landbruket de redskapene og ressursene de trenger. Landbruket må tilpasses et klima i endring, og spille på lag med jordas tålegrenser, forklarer Elise. Norsk sjølforsyning er godt under 50 prosentsmålet fra Hurdalsplattformen. Spire håper på en ny giv mot å nå dette målet, samtidig som bøndene får bedre lønnsforhold. - Norske bønder tjener i gjennomsnitt mindre enn fattigdomsgrensen på matproduksjon. Norsk landbruk kan ikke drives på dugnad. Vi forventer at Pollestad står i bresjen for at bønder skal få en rettferdig lønn som står i stil med det enormt viktige samfunnsoppdraget deres, sier Elise.  Etter en lang sommer med rekordtemperaturer verden over og faretruende hetebølger, er Spire klare for å mobilisere til systemendring og rettferdig klimapolitikk på Arendalsuka 2023! I år er Spire med på hele syv arrangementer (!). Vi gleder oss til alle arrangementene, men spesielt mye til våre hovedarrangementer Kan kommunen redde verden? og Klimakamp og urfolkskamp. SPIRES ARRANGEMENTER PÅ ARENDALSUKA Mandag 14.august Skattetriksing på 1-2-3 kl. 13-13:45 (ForUM for utvikling og miljø, Tax Justice Norge og Spire) Bruk av skatteparadis og skattetriksing er et enormt globalt problem. Dette kan derimot endre seg nå. Med afrikanske land i spissen jobbes det for å få på plass en skattekonvensjon i FN som kan tette hullene. Kan kommunen endre verden? kl. 17:30-18:30 (Spire) Akkurat nå står vi i to kriser som nesten virker uløselige: Miljøkrisa og ulikhetskrisa. Begge må løses og på en rettferdig måte, men hvordan? Vi har med oss sivilsamfunns og politikere fra Rødt, SV og MDG til en diskusjon om hvordan kommunen kan jobbe for å løse miljø- og ulikhetskrisa. Møt Tobias Drevland Lund, stortingspolitiker for Rødt, Einar Wilhelmsen, Byråd for finans i Oslo, Miljøpartiet De Grønne og Andreas Landmark, bystyrerepresentant i Kristiansand for Sosialistisk Venstreparti. Onsdag 16. august Mat og makt: To grunnleggende faktorer for utvikling kl. 09:30-11:00 (UNDP). Matproduksjon er påvirket av maktforhold. Hvordan vi skape mekanismer som øker matsikkerheten og hvordan kan Norge, som en betydelig bistandsaktør, bidra til at flere mennesker får en bærekraftig og langsiktig tilgang på mat? Lise Saga, nestleder i Spire, sitter i panelet. Klimakamp og urfolkskamp kl. 10:30-11:15 (Spire og Changemaker) Hvordan kan vi sikre urfolks rettigheter i møte med den globale natur- og klimakrisa vi står ovenfor? Changemaker og Spire inviterer til samtale mellom norske politikere og urfolksaktivister fra både Norge og utlandet. Hva er likhetene mellom Norge og andre steder i verden? Hvordan kan vi sikre urfolks rettigheter på COP og andre arenaer hvor Norge er med å forhandle tiltak i møte med klimautfordringene? I panelet har vi blant annet med oss Marit J. Michelsen, leder i Spire Oslo og Oslove Noereh. Hvordan utrydder vi sult? kl. 14:30 - 15:30, i regi av Caritas Norge. Leder i Spire, Elise Åsnes, er moderator for denne spennende panelsamtalen om sult og matsikkerhet med blant annet utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). Kan vi løse klimakrisa uten å løse gjeldskrisa? kl. 16 - 16:45 (Spire er medarrangør) Hva er egentlig sammenhengene mellom klimaendringene, global finansiering og gjeldsutfordringene? Hvordan kan vi sikre at lavinntektsland har økonomisk handlingsrom til å gjennomføre klimatiltak? Hvordan kan rike land opprettholde sine forpliktelser om økt klimafinansiering uten at dette øker gjeldsnivået? Den store utviklingsdebatten 20:30 - 21:30 (Spire er medarrangør) Den store utviklingsdebatten er et årlig arrangement under Arendalsuka og har som mål å sette agendaen for de store spørsmålene innen utviklingspolitikken. Årets tema er ulikhet i utviklingspolitikken. Håper vi sees på et eller flere av arrangementene!
|
|||||||||||||||||||||||||||
|
Adresse: Mariboes gate 8, 0183 Oslo
Org.nr: 912 159 167 |