|
WTO samles til et ministermøte i juni hvor det forventes å komme til enighet om en avtale som forbyr enkelte fiskerisubsidier. Intensjonen er å motvirke den alvorlige situasjonen i verdens hav med mange overfiska arter. Men avtalen gir i praksis unntak for de store industrielle flåtene, og hindrer småskala-fiskere i det globale Sør å bli subsidiert. Denne saken er et utdrag av et åpent brev til WTO, signert av 85 organisasjoner fra 20 forskjellige land - deriblant Spire. Du kan lese brevet i sin helhet her.  Asiqur Rahman//Unsplash Forhandlingene rundt fiskerisubsidie-avtalen har foregått lenge, men fikk ny giv etter at bærekraftsmål 14 delmål 6 ga mandat om å «forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, og fjerne subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og at en effektiv spesiell og differensiert behandling av utviklingsland skal være en integrert del av avtalen». I avtaleutkastet ligger et forbud mot subsidier til blant annet å bygge båter, modernisere båter, til kjøp av maskiner, prisstøtte eller subsidier som dekker driftstap av fartøy eller fiske. Men det lagt inn et unntak for at land kan fortsette å subsidiere sine fiskerier hvis landet kan vise til data at fiskeriressursene er bærekraftige. Slike forvaltningsdata er svært kostbare. Dette vil være til fordel for de landene som har stabil økonomi og kan forvalte sine fiskeri på egenhånd. Avtaleutkastet er ubalansert og vil ramme land i det globale Sør hardest. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) rapporterer at rundt 60% av fiskebestandene er fult utnyttet, og at 34% blir fisket på uholdbare nivåer. Dette er ikke bærekraftig, og det er bra at WTO ønsker å gjøre noe med situasjonen. Men deres tilnærming er feil. Småskala-fiskere er noen av de mest sårbare i fiskerisektoren, og mange er helt avhengig av statlige subsidier for å overleve. Dessuten er disse småskala-fiskerne også minst ansvarlige for den alvorlige tilstanden i verdens fiskebestander. Vi oppfordrer ministrene til å sørge for at forhandlingene om fiskerisubsidier retter seg mot de som har det største historiske ansvaret for overfiske og utarming av bestander. De store industriflåtene med aktive redskap må reguleres - ikke småskalafiskerne!  Foto: Saief Al Emon//Unsplash
Vi krever at
 Investor-stat-tvisteløsningsmekanismer (ISDS) gir internasjonale selskaper en særegen rett til å saksøke land i private «domstoler» og kreve enorme summer i erstatning for miljøpolitikk som selskapene potensielt taper penger på. Disse domstolene opererer helt uavhengig av nasjonale domstoler og lover. Norges vedtatte klimalov eller Grunnloven gjelder altså ikke i disse tvistesakene. Selv FNs klimapanel siste delrapport trakk fram nettopp ISDS som et hindre for at verden skal nå sine klimamål. Det skal vi ikke godta! Miljøtiltak skal ikke koste skjorta. Regjeringa må trekke Norge ut av alle avtaler som inneholder denne mekanismen - NÅ! Sammen med ni andre organisasjoner skrev dette brevet til Jonas Gahr Støre, 19. mai 2022: Tilsluttede organisasjoner:
 Foto: Amanda Iversen Orlich I 2015 fikk selskapet Nordic Mining driftskonsesjon, altså tillatelse til å drive en titangruve i Engebøfjellet. Selskapet skal utvinne rutil og granat som brukes til å framstille hvitfarge til blant annet maling og tannkrem. Tillatelsen innebærer også å dumpe hele 250 millioner tonn avfall i Førdefjorden. Gruveavfallet inneholder stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som ikke hører hjemme i naturen. Dette vil ødelegge livet i fjorden som har status som nasjonal laksefjord. Området er viktig for den allerede trua kysttorsken, og for flere rødlista og freda arter. I sju år har miljøbevegelsen ropt, lenket seg og demonstrert. Likevel har næringsminister Jan Christian Vestre vedtatt å opprettholde driftkonsesjonen til Nordic Mining. Han hevder å ha lyttet til protestene og strammet inn miljøkravene. Likevel; utslippstillatelsen består. De siste ukene har unge, modige aktivister aksjonert mot prosjektet i Førde. Forrige uke fikk aktivistene til sammen 80.000 kroner i bot som straff for sitt arbeid for å beskytte naturen. En av dem er spiremedlem Nora Elise Røstgård fra Tromsø: «Jeg har valgt å ikke akseptere boten, men aksepterer likevel de forholdene jeg ble arrestert for. Sivil ulydighet er et viktig demokratisk virkemiddel. Det krever en sterk personlig overbevisning, så dette er noe jeg har tenkt mye på».  Foto: Amanda Iversen Orlich Nora mener at den miljøkriminaliteten som er i fred med å skje i Førde er enormt mye verre en aksjonistenes lovbrudd: «Jeg har lenket meg fordi kortsiktig profitt ikke er mer verdt enn norske fjorder». Alvorlige, ødeleggende og irreversible naturinngrep krever ekstraordinære tiltak - og vi takker aktivistene for sin innsats for å ivareta miljøet. Tillatelsene må trekkes tilbake. Det er, tro det eller ei, grenser for hva naturen kan tåle. Disse grensene må vi, næringslivet og politikerne respektere. Førdefjorden må bevares for fisken, fjorden, folka og framtida!  Foto: Amanda Iversen Orlich
 Spire leter etter noen som ønsker å jobbe fulltid som vår organisasjonsrådgiver.
Oppgavene innebærer, men er ikke begrenset til; veiledning av lokallag, utvikling og gjennomføring av kurs, rekruttering av medlemmer, koordinering av semesterstart, samt planlegging og gjennomføring av større møter og seminarer. Å sørge for økt aktivitetsnivå lokalt og sentralt vil være viktig. Organisasjonsrådgiver koordinerer også Spire sitt internasjonale prosjekt med vår partnerorganisasjon i Malawi, Network for Youth Development (NfYD). Dette arbeidet inkluderer søknadsskriving, rapportering, oppfølging av deltakere, partnerkommunikasjon og å lage aktivitetsplaner for utvekslingsprogrammet vårt. Organisasjonsrådgiveren må være fleksibel og ansvarsbevisst, jobbe selvstendig og planmessig, og ha stor arbeidskapasitet. Du må kunne tilrettelegge for bærekraftig frivillig engasjement og veilede unge aktivister som ønsker å utgjøre en forskjell. Tilbake får du verdifulle erfaringer, spennende utfordringer, stor frihet i arbeidshverdagen og gleden av å jobbe tett med engasjerte frivillige. Ønskede kvalifikasjoner:
Personlige egenskaper:
Vi kan tilby:
For mer informasjon, kontakt Spire ved generalsekretær Erlend Olafsrud (erlend@spireorg.no) eller leder Elise Åsnes (elise@spireorg.no). Stillingen innebærer noe reisevirksomhet og møter utenfor kjernetiden. Skriftlig søknad med CV sendes til erlend@spireorg.no innen søndag 29.mai. Tiltredelse etter avtale. Fortrinnsvis i august. Mer informasjon om Spire finner du på våre nettsider: www.spireorg.no  Helgen 22.-24. april hadde Spire sitt årsmøte for 2022. Det ble tre kjempefine dager fullspekket med gode diskusjoner, gode vedtak, ny logo og nye tillitsvalgte. Tusen takk til alle som deltok - vi setter så stor pris på alle medlemmer som bidrar til at Spires politikk videreutvikles og at vi fortsetter å vokse som organisasjon. Leder Julie Rødje åpnet møtet med en inspirerende og engasjerende tale om Spires viktige rolle. Du kan høre deler av talen hennes her: I løpet av årsmøtet var vi så heldig å få hilsningstaler fra både kjære og kjente. Grace Tapel fra Network for Youth Development (NfYD), vår søsterorganisasjon i Malawi, sendte en digital hilsen og ønsket oss lykke til med årsmøtet. I Oslo fikk vi også besøk og oppmuntrende tale fra Elin Cecilie Ranum i Utviklingsfondet, vår moderorganisasjon, samt tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo fra Amnesty International Norge, Changemakers leder Naja Amanda Lynge Møretrø, og leder i Attac Hege Skarrud.  Hege Skarrud, som også har vært leder i Spire, ble kåret til Spires æresmedlem etter sin hilsningstale. Hun har i mange år gjort enormt mye for Spire og er en viktig ressurs for organisasjonen. Tusen takk, Hege! Spires medlemmer og tillitsvalgte debatterte, forhandlet og vedtok ny og spennende politikk i løpet årsmøtet. Vi har blant annet fått ny logo og bestemt tema for kampanjen vi skal ha i 2023. Vi gleder oss enormt mye til å dele det med dere.  Etter to år med pandemi og tre digitale årsmøter var det så godt å endelig kunne samles fysisk. Det åpnet også for sosiale arrangement og mye moro. Vi hadde blant annet pizzakveld, quiz, bokbad med Linn Stalsberg og festmiddag. Halve moroa med årsmøter er jo tross alt å bli bedre kjent med spirer fra hele landet og få nye venner!   En av de største begivenhetene på årsmøtet er valg av nye tillitsvalgte. Elise Åsnes ble på søndag valgt inn som ny leder for Spire, sammen med nestlederne Mari Jensen Aas og Lise Saga - gratulerer så mye! Og tusen takk til avtroppende arbeidsutvalg ved Julie Rødje, Cari Anna Korshavn King og Elise Åsnes for sin enorme innsats for Spire som organisasjon og for alle medlemmene i den. «Jeg er utrolig takknemlig for tilliten, og for muligheten til å få jobbe mer i organisasjonen som tar verdens miljø- og ulikhetskrise på alvor. Etter to år med pandemi gleder jeg meg til å gyve løs på nye oppgaver og løfte Spire til nye høyder,» sier påtroppende Spireleder, Elise Åsnes.  Tusen takk til alle som deltok på årsmøtet 2022! Vi gleder oss allerede til neste gang.
Er du ikke medlem i Spire fra før av, men har lyst til å bli det? Meld deg inn her. Iselin Gangeskar Paris (27) var på Spires solidaritetsutveksling til Lilongwe i Malawi i 2018. Det skulle vise seg å være et livsdefinerende valg… Spire på besøk i Malawi. Foto: Spire «Eg vil absolutt anbefale andre å dra på utveksling! Ideen bak nord-sør utvekslingar steller eg meg varmt bak, og eg trur det er verdifult for alle å lære ein annan kultur å kjenne så tett og samarbeide med menneske frå ulike stadar i verda». Spire har i tre omganger sendt to deltagere på solidaritetsutveksling til Malawi. På grunn av koronapandemien måtte vi sette utvekslingen på pause en stund, men vi er i ekstase over å kunne meddele at vi igjen tar imot søknader. I august 2022 sender vi to deltagere mellom 18-30 år til Malawi i fem måneder, før de sammen med to deltagere fra Malawi skal arbeide med Spire i Norge i fem måneder. Høres dette ut som noe for deg? Søk innen 15. mai og få en erfaring for livet! «Ei nyttig erfaring eg ikkje ville ha vore utan» Iselin Gangeskar Paris deltok på Spires solidaritetsutveksling i 2018 og ser tilbake på erfaringen med stor glede: «Eg lærte mykje av å reise på utveksling til Malawi, både personleg og fagleg. Eg fekk bli kjent med eit land som var nytt for meg, med ein annan kultur, andre skikkar og sedvaner enn det eg var van med. Eg budde og arbeidde tett med menneske frå tre ulike land som alle hadde ein heilt anna bakgrunn enn meg, andre verdiar og oppfatningar enn meg. Likevel hadde vi mange ting til felles, og vi lærte mykje av kvarandre. Det var ikkje alltid smertefritt å vere så tett på kvarandre, men det var ei nyttig erfaring eg ikkje ville ha vore utan».  Iselin (oppe til høyre) sammen med Blessing, Christine, Habtamu og Nyasha. Foto: NfYD Iselins valg om å dra på utveksling har i stor grad påvirket livet hennes i ettertid. I dag bor hun fortsatt i Malawi, har samboer der, og jobber på den norsk ambassaden. «Etter utvekslinga var eg praktikant ved den norske ambassaden i Lilongwe, og sidan den gong har eg fått fast jobb ved ambassaden. Eg møtte også sambuaren min her, som sjølvsagt har påverka livet mitt og forsterka ønsket om å bli verande i Malawi,» forteller Iselin.  Arbeidsmøte med NfYD. Foto: Spire Spires solidaritetsutveksling er utviklet i samarbeid med vår søsterorganisasjon Network for Youth Development (NfYD) og finansiert av Norec. Deltagerne får reise på prosjektbesøk, drive med kommunikasjonsarbeid og ikke minst; lære masse om klimarettferdighet, ungdomsmedvirkning, utviklingssamarbeid og bistandspolitikk. Du kan lese mer om utvekslingen her. «Utvekslingsopphaldet har kanskje endra oppfatninga mi av internasjonalt samarbeid, og det har også opna dører for meg. Først og framst fordi eg ikkje var særleg kjend med Malawi i forkant, og at eg fekk augene opp for dette fine landet. Det var også mitt første møte med bistandsarbeid på landnivå, som var svært lærerikt». Samarbeid på tvers av landegrenser og kulturer er helt nødvendig dersom vi skal klare å skape en bærekraftig og rettferdig verden. Iselin sier at hun har stor tro på at verden blir et bedre sted dersom flere drar på solidaritetsutveksling og får nye perspektiv: «Når mange nok individ sit med slike lærdomar, så har eg stor tru på at det gir positive utslag også elles i samfunnet – både profesjonelt og privat. Vi lev i ei verd der vi i stadig større grad har nær kontakt på tvers av landegrenser, og det er nyttig å lære kvarandre og kjenne betre».  Uansett hvordan man definerer makt - om det så er tilgang på ressurser, medlemskap i en majoritetsgruppe, kunnskap, eller innflytelsesevne - så ser vi at makta påvirker enhver sektor eller sosial samfunnsgruppe. Hvem som får tilgang på den utdanningen de ønsker seg, tilgang på ren luft, vann og naturområder, økonomi for å livnære seg og sin familie, eller lån fra banken - alle disse utfallene har blitt påvirket av samfunnets maktstrukturer. Vi lever i et system som legger mye makt hos veldig få mennesker, og som er en del av grunnen til denne urettferdige fordelingen. Maktsentreringa finner vi hos alt fra beslutningstagere og myndigheter, til hvem som eier mediehus, de som har definisjonsmakt, eller de som bestemmer premissene for debatt. Dagens skeive maktstrukturer eksisterer på grunn av det politiske og økonomiske systemet vi lever i, i tillegg til friheten storselskaper har til å prioritere sin egen økonomisk vekst og handlingsevne over andre hensyn som menneskerettigheter, klima og natur. Vi må bryte ned den strukturelle makten som favoriserer en veldig liten gruppe mennesker til fordel for det store flertall. En måte å gjøre dette på er å organisere oss og stå samlet for de verdiene vi tror på og den verdenen vi ønsker oss. Først da vil vi gå fra avmakt til handling. Og om vi er mange nok - hvem vet hva slags endringer vi kan få gjennomslag for? Spires kampanje "Hvem har makta?" er nå gjennomført. Tusen takk til alle som har bidratt! Vi har hatt arrangementer rundt om i Norge, og startet mange gode samtaler om hvem som egentlig har makten i dag. Herunder kan du se bilder fra noen av arrangementene. En ekstra stor takk til Juliane Thorbjørnsen, vår dyktige kampanjeleder, for en kjempeinnsats under hele kampanjeperioden.  Rublic Services International (PSI) Det er lekka et avtaleutkast i WTO om unntak for patenter på COVID-19 vaksiner. Dessverre er avtaleutkastet utilstrekkelig for å sikre tilgang på vaksiner, og avtalen utelukker også medisin og tester. Sammen med flere andre organisasjoner ber Attac regjeringen om å ikke gå inn for dette dårlige kompromissforslaget. Vi har sendt følgende brev til regjeringen:
Til regjeringen Vi, en rekke norske sivilsamfunnsorganisasjoner, ser med bekymring på det lekkede dokumentet om et avtalekompromiss mellom USA, EU, India og Sør-Afrika for et unntak fra reglene i TRIPS-avtalen i WTO for COVID-19-vaksiner. Våre bekymringer deles av en bredde internasjonale sivilsamfunnsaktører og akademia. Dessverre oppnår avtaleutkastet lite for å faktisk sikre utvidet tilbud og teknologioverføring av COVID-19-vaksiner. Videre utelukkes totalt nødvendige medisiner og diagnostiske tester i seks måneder, og etter all sannsynlighet mye lenger. Vi oppfordrer regjeringen til å ikke godta avtaleutkastet i sin nåværende form, og fortsette forhandlingene om et betydningsfullt unntak fra immaterielle rettigheter på COVID-19-helseteknologier. Det nåværende avtaleutkastet er mangelfullt både i det grunnleggende og i detaljene. Når det gjelder det grunnleggende så klarer ikke avtaleutkastet å levere noe av betydning selv når det gjelder vaksiner, som er det uttalte målet med avtalen. Selv om avtaleutkastet tar opp noen patentrelaterte problemer, er dette bare delvis og ufullkomment. Avtaleutkastet mislykkes fullstendig i å løse problemet med teknologioverføring. Tilgang til konfidensiell informasjon, data, forretningshemmeligheter og produksjonskunnskap er avgjørende for å raskt sette i gang vaksineproduksjon. Å sette til side patenter vil ikke alene gi land tilgang til COVID-19-helseprodukter. I stedet vil vi få en situasjon, som allerede skjer med mRNA teknologioverføringssenteret i Sør-Afrika; at vaksineutviklere må finne opp hjulet på nytt for produktutvikling og kvalitetssikret produksjon i kommersiell storskala. Pfizer og Moderna har nektet å dele mRNA vaksineteknologiene sine med teknologioverføringssenteret eller andre uavhengige produsenter, noe som har bidratt til unødvendige forsinkelser i produksjonen av vaksiner. En annen alvorlig mangel ved avtaleteksten er at den totalt utelukker medisiner og diagnostikk, som er tilgjengelige i rike land, men ikke i tilgjengelig utviklingsland. Konsekvenser av immaterielle rettigheter på COVID-19-tester har vi sett i flere land. I Nederland måtte staten og EU-kommisjonen true med sanksjoner for at Roche frigjorde instruksen for testene slik at laboratorier i Nederland fikk produsert testene i stor nok skala. Denne instruksen må være tilgjengelig for alle land som trenger den. Forsinket eller fraværende testing betyr mer smittespredning i befolkningen, noe som øker sykdomstilfeller og antall døde. Land som har mangel på essensielle verktøy for å bekjempe pandemien, blir nå bedt om å vente ytterligere seks måneder for at WTO i det hele tatt skal vurdere om immaterielle rettigheter skal settes til side for medisiner og tester. Mange land er ekskludert fra frivillige lisenser på antivirale behandlinger fra Merch (molnupiravir) og Pfizer (Paxlovid). Det er svært problematisk at avtaleutkastet ekskluderer flere land fra å både eksportere og importere vaksiner som er produsert under tvangslisensregimet i avtalen. Det er bare utviklingsland som har eksportert mindre enn 10 prosent av verdens eksport av vaksiner i 2021 som kan bruke avtalen. Det er en usikkerhet hvilke land dette faktisk innebærer, om eksempelvis Kenya er unntatt da landet visstnok ikke har utviklingslandstatus lenger. Kina, en stor global leverandør er også ekskludert. Bekymringsverdig er også usikkerheten om dette betyr at Minst Utviklede Land (MUL) er unntatt da de ikke nevnes som kvalifiserte land i avtalen. Det er også usikkerhet om hva som skjer med mRNA-vaksinen produsert av teknologioverføringssenteret i Sør-Afrika når de har et samarbeid med blant annet Sør-Korea (ikke et kvalifisert land) dersom Moderna håndhever patentet. I tillegg er det mange elementer som faktisk er TRIPS+ (går lenger enn TRIPS avtalen). Dette gjelder blant annet forpliktelsen til å liste opp alle patenter på vaksinekomponenter og sluttprodukter, samt forpliktelsen til å rapportere flere detaljer til WTO. Kravet om å liste opp patentlandskapet er spesielt tyngende og upraktisk. Det er 280 komponenter til mRNA-vaksiner hentet fra 19 land. Patenter må oppgis for hver patentert komponent og den endelige vaksinen. Pantentlandskapet må undersøkes på nytt, ikke bare i landet som utsteder tvangslisens, men i landene for produksjon og eksport av komponenter. Mange patenter er ikke publiserte og nye patenter kan søkes om selv på eksisterende vaksiner, noe som betyr at tvangslisenser må endres kontinuerlig for å legge til nye patenter. Dette vil gjøre «løsningen» som foreslått i avtaleutkastet ubrukelig. På bakgrunn av de grunnleggende feilene ved avtaleutkastet oppfordrer vi regjeringen til å ikke godta «kompromiss» teksten. Avtalen gir ikke noe meningsfullt, bortsett fra det kanskje midlertidige unntaket fra artikkel 31(f) i TRIPS-avtalen som forhindrer ubegrenset eksport av et produkt under tvangslisens. Men med kravet om patentlandskap og mangel på teknologioverføring (ingen tilgang på konfidensiell informasjon), vil ikke avtalen føre til en effektiv og rettferdig håndtering av pandemien for alle verdens land. Norge har et ansvar for å sikre at pandemien håndteres solidarisk og rettferdig. Vi oppfordrer regjeringen til å fortsette forhandlingene i WTO om et meningsfylt unntak for immaterielle rettigheter på helseprodukter for bekjempelse av COVID-19. Signert Anniken Storbakk, Handelskampanjen Julie Rødje, Spire Hege Skarrud, Attac Norge Naja Amanda Lynge Møretrø, Changemaker Kathrine Sund-Henriksen, Forum for Utvikling og Miljø Helene Bank, For velferdsstaten Henriette Killi Westhrin, Norsk Folkehjelp  Bli med på årets vervekonkurranse og vinn et interrail-pass! Spire skal bli en stor og sterk organisasjon med mange nye medlemmer på laget. Vi lanserer derfor årets vervekonkurranse for at du kan bidra til å styrke medlemsmassen. Hovedgrunnen til at folk ikke er medlem i Spire er at ingen har spurt dem. Hvem vil vel ikke være med å skape en bærekraftig og rettferdig verden? For hvert nye medlem blir Spire en sterkere organisasjon som kan utrette mer og ha større politisk gjennomslagskraft. Høye medlemstall betyr også økt økonomisk støtte, som gjør at vi kan fortsette å arrangere debatter, jobbe politisk, få flere folk som kan gjennomføre aktiviteter og utforme ny politikk, og vi får større tyngde bak våre krav! Årets vervekonkurranse varer til utgangen av 2022. Hvem kan være med? Alle Spiremedlemmer! For hvert medlem eller faste giver du verver får du 1 poeng som blir omgjort til antall lodd i den store vervekonkurransen. Hvert lodd legges i potten, som betyr at for hver person du verver har du større sannsynlighet for å vinne! Hvordan kan jeg være med? Det er bare å verve i vei! Alle mellom 13 og 30 år, bosatt i Norge, kan være medlemmer av Spire. Det finnes flere måter å bli medlem i Spire på: 1. Registreringsskjema: Man kan bli medlem ved å fylle ut dette skjemaet. Her kan man også bestemme betalingsmåte selv. HUSK å be den du verver skrive telefonnummeret ditt under “vervet av”. 2. VIPPS: Få personen (under 30) til å vippse 50kr til #11378 og merk betalingen med "[e-post] og [fødselsdato]", samt navnet på ververen. Personer over 30 år kan ikke bli medlemmer i Spire. Men, de kan mer enn gjerne bli faste givere! Det vil si at de støtter Spire med et fast beløp i måneden. Kjenner du noen som kunne tenke seg å vært fast giver? Be dem fylle ut dette skjemaet. Ha oversikt over hvor mange du har vervet. Send en mail til erlend@spireorg.no med alle du har vervet slik at de blir registrert som lodd. Vervekonkurransen varer hele 2022, så alle nye vervede medlemmer i 2022 teller. Loddet blir ikke registrert før vi har fått inn gyldig betaling. Og husk: jo flere du verver, desto høyere vinnersjanse har du! Hva er premiene? Det trekkes totalt tre premier. Hovedpremien er en interrail-billett (trekkes først), men du kan også vinne en bok (2. premie) og et kinogavekort på 300 kr (3. premie). Årsmøte-vervekonkurranse I tillegg til årets individuelle vervekonkurranse har vi også en konkurranse mellom lokallagene og utvalgene. Det lokallaget eller utvalget som verver flest innen årsmøtet (22.-24. april 2022) vinner en hyggelig kveld for sine medlemmer med ost og kjeks. Dette er en gylden mulighet til å rekruttere flere medlemmer til deres lokallag eller utvalg, og for Spire å vokse som organisasjon! Send inn antall medlemmer lokallaget/utvalget har vervet (med navn) til louise@spireorg.no innen 22. april. De du verver kan også registreres som lodd i den individuelle vervekonkurransen som varer hele året (disse sendes til erlend@spireorg.no). Lykke til! Foto: Amanda Iversen Orlich.
 Dumping av gruveavfall i Førdefjorden er en sak miljøbevegelsen har jobbet
med i flere år. Nå har saken utviklet seg igjen: gruveselskapet har varslet oppstart i slutten av februar. I 2015 fikk gruveselskapet Nordic mining tillatelse tillatelse fra klima- og miljødepartementet til å dumpe gruveavfall fra mineralutvinning i Førdefjorden. Her har gruveselskapet fått tillatelse til å utvinne granat, og mineralet rutil som blant annet brukes i titanproduksjon, fra Engebøfjellet i Sogn- og Fjordane. Selskapet har også fått klarsignal til å deponere 250 millioner tonn til dels giftig avfall fra gruvedriften i Førdefjorden, over en periode på 50 år. Dette sjødeponiet vil ha svært ødeleggende konsekvenser for økosystemet i fjorden. Førdefjorden er habitat til flere rødlistede arter som blålange, uer og pigghå, og er tilknyttet viktige gyte- og oppvekstområder for kysttorsk. Fjorden er også en nasjonal laksefjord, og beslutningen om å tillate fjorddeponiet vil ha særs dårlige konsekvenser for fiskeriet i fjorden. Å dumpe gruveavfall i fjordene, eller naturen forøvrig, demonstrerer en elendig og uansvarlig avfallshåndtering. Allerede i barnehagen lærer vi å rydde opp etter oss på tur i skogen, men dette prinsippet gjelder tydeligvis ikke dem som sitter på muligheter for økonomisk verdiskaping. Politikerne mister all troverdighet i klimaforhandlinger som tar sikte på å løse klimakrisa, når de forurenser naturen med vilje i samme øyeblikk. Det er svært uforsvarlig å sette kortsiktig økonomisk vekst for de få over menneskers livsgrunnlag og miljø, slik dette prosjektet gjør. Det er på høy tid å ta et oppgjør med disse prioriteringene. Vi lever i en verden som har begrensede ressurser og grenser for hva naturen kan tåle. Vi kan med andre ord ikke ha ubegrenset økonomisk vekst. Tilfellet i Førdefjorden er bare et av mange eksempler på at norsk mineralpolitikk ligger flere tiår tilbake i utvikling. Et annet minst like alvorlig tilfelle er Repparfjorden. Her har regjeringa gitt gruveselskapet Nussir tillatelse til å bruke Repparfjorden som deponi for gruveavfall. Hvert år vil to millioner tonn tungmetallholdig gruveslam dumpes rett i fjorden. Dette skal også skje midt i et viktig område for samisk næring, der prosjektet vil ha store konsekvenser for reindrifta. Uten å være ansvarlig for konsekvensene kan gruveselskaper utvinne mineralene som er mest lønnsomme på et tidspunkt, og dumpe resten i fjordbunnen uten ansvar for de faktiske kostnadene. Faktumet at Norges mineralpolitikk er utdatert kommer enda tydeligere frem gjennom at Norge bare er ett av kun to land i verden som vil videreføre denne praksisen. Det er nå det gjelder. For å skape endring trenger vi så mye oppmerksomhet rundt saken som mulig. En måte man kan organisere seg i saken er å være tilstede ved Førdefjorden. Når våre myndigheter og folkevalgte ikke evner å forvalte verken våre naturverdier eller effektivt utnytte våre mineralressurser på en rettferdig og forsvarlig måte, må sivilsamfunnet nok en gang ta ansvar. Spire støtter derfor bruken av sivil ulydighet i aksjonene mot Nordic Mining og regjeringens mineralpolitikk. Ekstraordinære tiltak må til for å bekjempe en usedvanlig dårlig ressurs- og miljøpolitikk.  Nyheter om vinterens høye strømpriser har vi lest om i alle aviser i flere måneder nå. Du har kanskje hørt historier om familier som ikke har råd til å varme opp mer enn ett rom om gangen, eller den modige småbarnsmoren som stod fram på Debatten og fortalte hvordan strømprisene tar knekken på familieøkonomien hennes. Alle virker å være enig i en ting: Strømmen er for dyr.
Kompensasjonsordninger og subsidier diskuteres. Etter flere forhandlingsrunder gikk regjeringen endelig med på å gi studenter et ekstrastipend på 3000 kroner for å takle strømregningen (til fordel for det kritiserte ekstralånet som først ble foreslått). Men det er flere enn studentene som sliter. Lavinntektshusholdninger, uføretrygdede, aleneforsørgere og arbeidsledige har store problemer med å betale strømregningene. Regjeringen anerkjenner at strømprisene rammer folk ulikt, men gjør lite for å jevne ut forskjellene. Jo, regjeringens strømstøtteordning gjør det litt lettere for folk å betale regningen. Det den ikke gjør er å skille mellom strøm som brukes for å varme opp stua og badet, og strømmen som brukes for å ha oppvarmet garasje og oppkjørsel. Vi trenger en sosialt rettferdig strømstøtteordning som prioriterer nødvendig strømbruk over miljøskadelig “luksusstrømbruk”. Regjeringen tar heller ikke et oppgjør med selve årsaken til krisa vi er i. Tiltakene som gjør det lettere for folk å betale strømregninga si demper bare symptomene av et mye større problem - nemlig at vi lar markedet bestemme strømprisen. De høye strømprisene er et resultat av en markedsstyrt prissetting, hvor høy etterspørsel presser prisene opp og strømmen blir uforsvarlig dyr, slik vi har sett i vinter. Det er på tide at politikerne tar kontroll over strømmen - et fellesgode som befolkningen burde kunne benytte seg av uten å sprenge månedsbudsjettet. Men, hvor billig bør strømmen egentlig være? Og hvor mye strøm er det greit å bruke? Mens pristak på strøm forhandles er det også viktig å huske at energiforbruket vårt har store miljøkonsekvenser. Selv fornybar energi griper inn i vår natur, og derfor må vi bruke denne strømmen med omhu. Men dette ansvaret kan ikke legges på individets skuldre. Vi trenger en energipolitikk som sikrer at “vanlige folk” har råd til et normalt strømforbruk, men som også sikrer at vi ikke sløser med denne ressursen. Veien mot lavutslippssamfunnet krever at både politikere, næringslivsaktører og forbrukere tar i et tak - også når det kommer til vårt strømforbruk. Når det er sagt burde det ikke koste skjorta å ha normal innetemperatur i en 30 kvadratmeters leilighet. Staten tjener uhorvelige mye på de høye strømprisene, og da er det bare rett og rimelig at de tilbakebetaler noe av inntektene til befolkningen. Ikke fordi de skal bruke enda mer strøm, men for at de skal ha råd til både mat og fritidsaktiviteter, samtidig som de har råd til å betale strømregninga. Og husk: Det er ikke strømselskapene som eier vassdragene. Den norske vannforsyningen er et offentlig fellesgode, og derfor bør strøm behandles som en del av landets grunnleggende infrastruktur. Politikerne har ansvar for å sikre bærekraftig strøm til folket - til en rimelig, rettferdig og forutsigbar pris. Helt siden Spire ble startet i 2003 har organisasjonen forsøkt å se miljø, global utvikling og menneskerettighetene i sammenheng. Samfunnet styres av dypt forankrede markedsmekanismer, og som et resultat har hensyn til natur og klima, og menneskers rett til mat, land og gode liv, ofte måtte vike til fordel for evig økonomisk vekst.  Fra protest utenfor Stortinget. Foto: Jannicke Totland Altfor ofte operer norsk og internasjonal politikk i siloer hvor ulike politiske tiltak undergraver hverandre. Klimakrisa er en av de aller største utfordringene vi som klode står overfor, og vi kan ikke løse denne med teknologiske virkemidler som ødelegger naturen. “For eksempel har norske myndigheter åpnet for gruvedumping i Repparfjorden, hvor argumenter om at gruvedriften er essensiell i produksjon av kobber til grønn teknologi brukes som et forsvar. Men man kan ikke ødelegge livet i fjorden med den ene hånden, for så å “redde naturen” med den andre. Det hele virker veldig lite gjennomtenkt og samstemt,” sier Julie Rødje, leder i Spire. Spire er motstander av gruvedumping i Repparfjorden. Sametinget har motsatt seg prosjektet, men deres rett til egne områder veier tydeligvis ikke tungt nok. Gang på gang har vi sett hvordan urfolks rettigheter tilegnes liten verdi i møte med profitt, storselskaper og mektige aktører. Nylig ble dette nok en gang bevist med Fosensaken, hvor Høyesterett endelig fastslo at utbyggingen av vindkraftverkene på Storheia i Åfjord og Haraheia i Roan krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Dessverre er Fosensaken og Repparfjord kun to eksempler på et enormt globalt problem.  I september var Spires nestleder Elise Åsnes (t.v.) og organisasjonsrådgiver Sigrid Elise Høeg tilstede på Repparfjord protestleir. Foto: Blackstar Multimedia “Likevel våget Norges olje- og energiminister å si at det vil ta tid å vurdere om vindkraftverkene kan bli stående eller ikke. Vi ser den samme arrogansen som norske myndigheter utøver angående samers rett til egne områder i Norge, blant storselskapene som beslaglegger matjord og fordriver mennesker i det globale Sør. Det er på høy tid at menneskers rett til land og bærekraftig drift ikke presses ut av storkapitalen,” påpeker Rødje. For Spire er det utenkelig å løse klimakrisa uten å ta vare på mennesker og respektere urfolks rettigheter. Spire er en ungdomsorganisasjon med medlemmer over hele landet. I tillegg til politiske utvalg som arbeider med temaene klima og natur, internasjonal handel, byutvikling og matsikkerhet, finnes det lokallag i flere norske byer. Det nordligste lokallaget er i Tromsø. I høst fikk Spire hjelp av tidligere nestleder i Spire Tromsø, Sonja Maika Amundsen Äärelä, til å oversette en liten del av Spires nettside til nordsamisk. “Det er ikke mye, men vi syns det er viktig å vise respekt og anerkjenne at norsk ikke er det eneste språket i landet. Framover ønsker vi å få til mer arbeid på samisk og få flere perspektiv fra ulike mennesker inn i organisasjonen,” understreker Rødje. For øyeblikket har Spire omtrent 1300 medlemmer, hovedsakelig i alderen 18-30 år. Medlemmene har ulik bakgrunn og interesser - men deler synet om at vi trenger strukturelle endringer for å skape en bærekraftig og rettferdig verden. “Selvsagt er det viktig at vi som enkeltmennesker også gjør det vi kan for å bidra, men kjernen i Spires politikk er at det er myndighetene som må tilrettelegge for at det skal være enkelt å ta de rette valgene. Ansvaret ligger hos styresmaktene,” sier Rødje som selv ble med i Spire i 2017 for å arbeide med en kampanje som handler om sammenkoblingene mellom klimaendringer og global likestilling.  Fra høstseminar med Spires medlemmer i slutten av september. Foto: Spire
“Spire har vært en viktig arena hvor jeg har fått lære utrolig mye, fra politiske temaområder til organisatoriske egenskaper. Samtidig får man mange muligheter til å påvirke politikk og se at endring er mulig, og attpåtil får jeg gjøre dette sammen med flotte mennesker som deler samme engasjement. Når folk spør hva det viktigste man kan gjøre som enkeltindivid for å påvirke politikk, er alltid svaret klokkeklart - bli med i en organisasjon! Og så klart, veldig gjerne bli med i Spire,” avslutter Rødje og peker på at allerede til våren kommer Spire med en ny kampanje om maktperspektiv, hvor særlig urfolks rett til land, natur og tradisjoner i møte med storselskapers jakt etter profitt, er sentralt.  Rundbordsmøte. Foto: Siri Øverland Eriksen Nordisk ministerråd, UN Women og Fokus (Fokus for kvinner og utviklingsspørsmål) inviterte til rundbordsmøte om klimarettferdighet og likestilling denne uken. Møtet var høyst aktuelt ettersom likestilling og klima er tema under årets CSW66 (FNs kvinnekonvensjon) i mars. På rundbordkonferansen deltok utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Tilstede var også representanter fra forskning, sivilsamfunn og næringsliv. Spire deltok ved leder Julie Rødje. Kvinner, i likhet med andre marginaliserte grupper, blir hardere rammet av klimaendringer og tap av natur ettersom miljøendringene forsterker allerede eksisterende maktstrukturer og ulikheter. Dette må alle klimatiltak ta hensyn til for å kunne være sosioøkonomisk rettferdige.  Spireleder Julie Rødje. Foto: Siri Øverland Eriksen Det heter at både miljø og likestilling er tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk. Likevel ser vi ofte at de ikke sees i sammenheng. Gjennom Norges fokus på småskala bønder og klimatilpasning i det globale Sør er det et stort potensiale for å endelig sikre et kjønnsperspektiv i klima- og utviklingspolitikken. Det er viktig at Norge sikre kvinners rett til å eie og arve jord, tilgang på ressurser og mulighet til å delta i bondeorganisasjoner, kooperativer og politiske beslutninger. Bærekraftig jordbrukspraksis som agroøkologi (hvor kvinner er overrepresentert) må også vektlegges. Det er også viktig at klima- og utviklingsprosjekter ikke forsterker eller skaper kjønnsstereotypier. Miljøkrisa krever systemendring, og det gir oss en mulighet til å endre diskriminerende strukturer. Både klima- og miljøministeren og likestillingsministeren lovet å arbeide tett med å følge opp dialogen og sikre at kjønnsperspektivet er inkludert i all miljøpolitikk. Som en påminnelse sender Spire materiale fra vår kampanje "Klimakamp er kvinnekamp" til ministerne. Vi gleder oss til å arbeide tett sammen og legge press på politikerne slik at klima og likestilling endelig ses i sammenheng.   Valgkomiteen har nå startet jakten på Spires nye tillitsvalgte. Valgkomiteen skal foreslå kandidater til Spires sentrale verv, som velges på Spires Årsmøte 22-24. april. Det er åpent for både eksisterende medlemmer og nye fjes som ønsker å bidra i organisasjonen. Spire er en organisasjon i stor vekst og som tillitsvalgt kan du være med å bidra til at Spire når et enda større publikum med vårt budskap. Et sentralt verv i Spire gir deg bred erfaring med organisasjonsutvikling, politisk påvirkning, aktivisme, og ikke minst bærekraftig utvikling. Høres dette interessant ut? Da vil valgkomiteen gjerne prate med deg! Ta kontakt for å melde din interesse eller for å foreslå en kandidat innen 20. januar. Valgkomiteen skal innstille følgende verv:
Vervene i Spire velges for ett år på Spires årsmøte i april. En overlappingsperiode gjennomføres etter årsmøtet. Nye tillitsvalgte tar over 24. mai og sitter i ett år. Det eneste unntaket er Spires leder som velges for en toårsperiode.
Vi gleder oss til å høre fra deg! Kontakt valgkomiteen: Kjetil Marstrander (valgkomiteens leder): kjetil@spireorg.no Marianna Debelian: m.debelian@gmail.com Lise Lotte Høye: lise.lotte.hoye@gmail.com Spirer fra hele landet samlet og klare for å kjempe for en rettferdig og bærekraft verden under høstseminaret september 2021. “I år har vi virkelig sett hvordan koronapandemien og miljøkrisa forsterker eksisterende sosiale og økonomiske forskjeller nasjonalt og internasjonalt. Kampen mot økende ulikhet og miljøødeleggelse blir stadig mer omfattende og nødvendig. Vi har bidratt til å sette viktige saker, som vaksinerettferdighet og matsikkerhet, på dagsorden. Nå er vi klar for flere gjennomslag og enda mer aktivitet i 2022”, sier leder i Spire, Julie Rødje. Vi i Spire ønsker å takke alle våre samarbeidspartnere for god innsats i løpet av 2021. Sammen har vi igjen bidratt til å skape debatt, fått politiske seire og gjennomført en rekke fysiske og digitale arrangement - til tross for en pandemi som har satt begrensninger lenger enn vi hadde forestilt oss. I overgangen til 2022 ønsker vi å trekke fram noen av høydepunktene fra året som har gått. Vaksinerettferdighet Samtidig som 89 prosent av Norges befolkning har fått minst to vaksinedoser, har 8,7 prosent av den afrikanske befolkningen fått det samme. I tillegg har lavinntektsland liten tilgang på tester og annet nødvendig medisinsk utstyr. Både de helsemessige og sosioøkonomiske konsekvensene blir mye mer alvorlige i allerede fattige land, i tillegg til at stadig nye mutasjoner får utvikle seg. Dette har skjedd på grunn av en ekstrem skjevfordeling av ressurser og at noen rike land, inkludert Norge, har blokkert patentunntak for immaterielle rettigheter, vaksiner, tester og medisinsk utstyr i WTO. Spire har vært helt tydelige på at Norge må snu og støtte patentunntaket som ligger på bordet. Denne kampen er ikke over, men vi skal fortsette å presse Norge i riktig retning. Klima, natur og mat henger uløselig sammen 2021 har vært toppmøtenes år. FN har arrangert klimatoppmøte (COP26), første del av naturtoppmøte (COP15) og et eget toppmøte om matsystemer (FSS). Spire har hatt sivilsamfunnsdelegat på samtlige av disse møtene - noe som er et tydelig bevis på vår viktige politiske rolle. I disse prosessene har vi vært krystallklare på at klima, natur og matsikkerhet henger uløselig sammen og at vi er nødt til å finne tiltak som er gjensidig forsterkende. Etter press fra særlig Spire og Utviklingsfondet, begynte også de norske delegasjonene å snakke mer med hverandre for å tenke helhetlig og koble prosessene sammen. Stortingsvalget: klima og rettferdighet i fokus Under valgkampen før Stortingsvalget i høst var klima et av de største temaene. Spire bidro aktivt i å belyse partienes ulike synspunkt i en rekke saker og utfordret dem gjennom debatter, møter og mediepress. Spires lokallag og utvalg arrangerte flere valgdebatter, hvor temaer som økonomisk vekst, handelsavtaler i et miljøperspektiv, teknologiens utfordringer som løsning på klimakrisa og utfordringer i norsk boligpolitikk ble tatt opp. En svært viktig seier i den nye regjeringsplattformen er satsinga på klimatilpasning og matsikkerhet i utviklingspolitikken. Ny og rettferdig boligpolitikk Norsk boligpolitikk har lenge vært preget av lite politisk styring og prisøkning grunnet et fritt marked som har løpt løpsk. Spire tok derfor initiativ til et boligopprop som krever en ny og rettferdig boligpolitikk. Oppropet ble signert av hele 16 andre organisasjoner og bidro til å skape debatt hvor Spire fremmet nye løsninger. Disse kan du lese mer om på boligoppropets egen nettside. Internasjonalt samarbeid Tross pandemi og reiserestriksjoner har Spire opprettholdt et godt samarbeid med vår partnerorganisasjon, Network for Youth Development, i Malawi. Blant annet har vi samarbeidet om innspill til FNs mattoppmøte og anmodninger til den nye regjeringas utviklingspolitikk. Vi har også vært aktiv i Global donor plattform sin arbeidsgruppe for rural utvikling gjennom en representant fra Spire som er praktikant der. Grønn overvekst Denne våren lanserte Spire en versjon 2.0 av kampanjen “grønn overvekst” som tar et oppgjør med ensidig og naiv teknologioptimisme, og idéen om evig økonomisk vekst. Kampanjens helt egen nettside med en rekke nyanserte og spennende tekster finner du her. Interessen for kampanjen har vært stor, og vi har blitt invitert av en rekke ulike organisasjoner for å delta i debatter og holde skoleringer om tematikken. Helhetlig arbeid med bærekraftsmålene FNs bærekraftsmål er på alles lepper og jakkeslag. Dessverre blir de ofte behandlet i siloer og det er mangel på tiltak som støtter opp under hverandre. I flere år har Spire arbeidet for en helhetlig handlingsplan for bærekraftsmåla og for et nytt nasjonalt forum som skal følge opp arbeidet. Det har blitt bekreftet av et slikt forum skal komme, og vi følger spent med. På nyåret arrangeres det høringer for handlingsplanen for bærekraftsmåla som kom i sommer. Dette åpner en dør for å få på plass viktige tiltak for en rettferdig og bærekraftig verden. Menneskerettighetslov og forhåndsfiltrering Før sommeren lanserte endelig Stortinget en menneskerettighetslov for næringslivet, noe Spire har vært med å etterspørre. Selv om den kan, og bør, bli bedre er det et svært viktig steg i riktig retning. Nylig annonserte også Statens pensjonsfond utland (oljefondet) at de vil starte med forhåndsfiltrering av selskaper med bærekraftsrisiko. Disse tiltakene er avgjørende for å legge ansvar for miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd på selskapene. Spire er svært synlige Gjennom året har vi sett at Spire blir stadig mer synlige. Vi har økt oppslag i tradisjonelle medier, inkludert flere tv-innslag, radioopptredener og deltakelse i podcaster. Videre har vi fått en sterk vekst i følgerbasen og spredning på sosiale medier. Dette skyldes vår politiske aktualitet og et solid arbeid for å sette saker på agendaen. Aktivitet over hele landet Til tross bølger av langvarig og kortvarige nedstengelser av hele og deler av landet, har det vært høy aktivitet hos mange lokallag og Spire sentralt. Det har blitt arrangert politiske debatter over hele landet, workshop om smultringøkonomi i Stavanger, miljøhelg i Tromsø, food sharing prosjekt i Ås, demonstrasjoner for klimarettferdighet i Oslo, klesbyttemarked og parseller i Bergen, valgdebatt i Trondheim og XXX i Bø. I tillegg er vi i oppstarten av nytt lokallag i Hamar. Spire har blitt “voksen” Ved nyttårsskifte er det 18 år siden Spire ble opprettet. I løpet av året har organisasjonen hatt en sterkt organisatorisk vekst. Blant annet har vi flyttet til et nytt og større kontor, hvilket henger sammen med flere ansatte. Blant annet har vi endelig fått en kommunikasjonsrådgiver. Dette henger også sammen med inngåelse av ny avtale med Norad hvor våre økonomiske tilsagn øker. Med andre ord har vi et godt grunnlag for å vokse enda mer som organisasjon framover.  Illustrasjon av Clara Doupovec.
Tekst av Julie Rødje. Julesesongen er her for fullt, og med det følger det enorme forbruket og fråtseriet - en like integrert del av høytiden som nissen selv. Vi spiser og koser oss til det tyter kransekake ut av ørene våre. Men å konsumere over evne er ikke forbeholdt julen alene i Norge. På noen tiår har vi blitt verdensmestre i å ta mer enn vi trenger og er ikke kjent for å stoppe mens leken er god. I jula, som ellers, blir vi bombardert med reklamer som viser den overdådige kosen og velstanden. Det ser ut som alle nordmenn lever den perfekte juleidyllen med julemat, gaver, peis og familiekos. For mange av de som ikke trenger å bekymre seg for at strømregningen er høyere enn juletreet er nok dette også virkeligheten. Men Norge har ikke fått sin rikdom uten en pris. Den rikdommen vi nyter godt av setter nemlig andre menneskers liv i fare. Norge er verdens syvende største eksportør av olje og gass - fossile brensler som øker den globale temperaturen og fører til klimaendringer. På grunn av Norges enorme utslipp har vi et særlig ansvar for de dramatiske konsekvensene av klimakrisa. I valgkampen var klima et hett tema, og løftene var mange. Da regjeringa presenterte sitt endelige statsbudsjett for 2022 forrige uke ble det klart at det ikke skal gjennomføres noen nummererte konsesjonsrunder neste år, for første gang siden det norske oljeeventyret begynte. Mange tenker kanskje at dette er en stor seier for den norske miljøbevegelsen, men så enkelt er det ikke. Dette er nemlig bare én av måtene oljeindustrien tildeles nye lisenser på. Heldigvis for Støre og Vedum kan man bruke en annen tildelingsmetode, kjent som Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder (TFO). TFO deler ut langt flere lisenser enn konsesjonsrundene, og i 2021 mottok myndighetene 31 søknader fra ulike selskap. Oljeeventyret er altså langt ifra over, dessverre. Til tross for råd og advarsler fra blant annet FNs klimapanel, og til og med Det internasjonale energibyrået (IEA), fortsetter myndighetene å dele ut nye lisenser på norsk sokkel. Faktisk har Norge tenkt til å produsere fossile brensler til langt etter 2050, når verden i følge Parisavtalen skal være utslippsfri. Gjennom samme avtale har Norge forpliktet seg til å kutte 50-55 prosent av sine utslipp innen 2030, men foreløpig har vi bare kuttet 4,2 prosent. For dette fikk til og med Norge prisen “dagens fossil” på FNs klimatoppmøte i Glasgow. Norges løfter om klimahandling blir som så mange andre julefortellinger - hyggelige historier, men uten rot i virkeligheten. Skal de derimot gi oss muligheten til å ha snø på julaften også i 2050, må de hyggelige historiene følges opp med faktiske klimatiltak og utfasing av norsk petroleum. Realiteten er at Norges utslippskutt er omtrent ikke-eksisterende. Nye oljelisenser deles ut, forurensingen øker, og vårt enorme forbruk som beslaglegger land og naturressurser verden over. Norge fremstår som verdens største prokrastinerer som satser alt på siste innspurt, hvor industriell karbonfangst og lagring skal løse alle våre problemer. Samtidig fortsetter vi å forurense, slik at startstreken skyves lenger og lenger bak. Hvorfor gjør Norge det så vanskelig for seg selv? Alle vet at jevn innsats og kontinuerlig arbeid er det som gir de beste resultatene, og det gjelder også i klimakampen - hvor vi foreløpig ligger an til å stryke. Oljeeventyrets slutt er langt på overtid. Jeg kan forstå at det er fristende å fortsette med det kjente og (for noen) kjære, som har bidratt til en økt velstand og levestandard i Norge. Men tidene endrer seg, og ny informasjon har kommet på bordet: Oljeeventyret er i fred med å bli til et mareritt om vi ikke stopper nå, og dermed må vi ta nye valg. Jeg skulle ønske at Norge kunne se lenger enn sin egen nesetipp. At myndighetene kunne tørre å prøve noe nytt. På slutten av 50-tallet var det få som hadde troen på et norsk oljeeventyr - men det ble et viktig verktøy i utbygginga av velferdsstaten. Nå er det på tide med et nytt eventyr - et som kan bli mye større en det vi legger bak oss. Denne gangen er det snakk om livsgrunnlaget til hele verdens befolkning. Og om ikke det er verdt å satse på, så vet jeg ikke hva som er. Så kjære Støre og Vedum, jeg ber dere om å fjerne skylappene deres. Følg rådene fra FNs klimapanel og det internasjonale samfunnet.Ta gode valg på vegne av nåværende og kommende generasjoner. Sats på klimarettferdighet og bærekraft. Det er mitt ønske denne julen. Og om dere oppfyller det er jeg ganske sikker på at dere havner på julenissens liste over snille statsledere neste år.  *See further down for information in English*
Spires vinterseminar avholdes digitalt søndag 13. februar. Vinterseminaret måtte bli digitalt i år dessverre på grunn av pandemien. Derfor arrangerer vi en kampanjedag søndag 13. februar digitalt for hele organisasjonen i stedet. Spires vinterseminar er et av to nasjonale seminarer Spire arrangerer hvert år. Seminaret passer utmerket for både gamle og nye medlemmer. På seminaret i år vil vi ha fokus på Spires nye hovedkampanje som lanseres 28. februar. Det blir spennende workshops, innledninger og diskusjoner som vil være nyttige for alle i vårt felles arbeid med kampanjen! Vi oppfordrer lokallag og utvalg til å delta på seminaret sammen og arrangere egne samlinger lokalt. I programmet legges det opp til en times lunsj. Her håper vi dere kan ordne mat for lokallaget når dere møtes. Seminaret vil foregår både på norsk og engelsk. Program 10:00 Velkomst 10:15 Introduksjon til kampanjen 11:15 Pause 11:30 Spørsmålsrunde om maktforskjeller 12:00 Verksted: Hvem har makta? 12:45 Lunsj 13:45 Diskusjon om makt 14:15 Pause 14:25 Kampanjearbeid lokalt 15:00 Ferdig Om kampanjen Spires kampanje for 2022 vil handle om makt og strukturene som opprettholder de skjeve maktforholdene som vi ser i dagens globale og lokale samfunn. Den vil blant annet dra linjer mellom viktigheten av rettferdige, lokalt forankrede politiske tiltak både i by og distrikt i Norge. Vi vil at man skal snakke mer om disse skeive maktstrukturene, og hvordan det i dag er en veldig liten gruppe som sitter på veldig mye makt. Dette henger sammen med dagens politiske og økonomiske system, samt den store innflytelsen til storselskaper. Det er også tydelig at globale kriser og pandemien forsterker de store forskjellene blant folk. Makt gjennomsyrer alle samfunnsstrukturer, så for å vise hvordan maktsentrering påvirker bredt går vi dypere inn i 5 temaer; internasjonal handel, matsystemer og patentering av frø, klimarettferdighet og urfolksrettigheter i Norge, utviklingspolitikk, og demokratiske byrom. Spørsmål? Ta kontakt med nestleder Elise Åsnes på elise@spireorg.no, eller organisasjonsrådgiver Sigrid Elise Høeg på sigrid@spireorg.no. Spires Winter Seminar will be held sunday 13th of february. The winter seminar is one of two national seminars Spire usually organizes each year. The seminar is excellent for both old and new members of Spire. At the seminar this year we will focus on Spires new campaign which will be launched 28th of february. It will be interesting workshops, introductions and discussions which will be useful for everyone in our common work with the campaign. Because of corona we unfortunately can not gather the whole organization to a physical seminar as usual, but we will still have a digital seminar on Sunday the 13th. Here, everyone can participate from where they want - but we strongly encourage local chapters and political committees to gather locally to participate in the seminar together if local guidelines allow. Program 10:00 Welcome 10:15 Introduction to the campaign 11:15 Pause 11:30 Question round about differences in power 12:00 Workshop: Who has the power? 12:45 Lunch 13:45 Discussion of power 14:15 Pause 14:25 Campaign work locally 15:00 Done About the campaign Spire's campaign for 2022 will be about power and the structures that maintain the skewed power relations that we see in today's global and local societies. Among other things, it will draw lines between the importance of fair, locally based political measures in both cities and districts in Norway. We want people to talk more about these skewed power structures, and how today there is a very small group that has a lot of power. This is connected with the current political and economic system, as well as the great influence of large companies. It is also clear that global crises and the pandemic are amplifying the great differences between people. Power permeates all structures of society, so to show how power centering has a broad impact, we go deeper into 5 themes; international trade, food systems and seed patenting, climate justice and indigenous peoples' rights in Norway, development policy, and democratic urban spaces. The seminar will be held in both Norwegian and English. Questions, contact the deputy leader of Spire Elise Åsnes at elise@spireorg.no, or Spires organizational consultant, Sigrid Elise Høeg at sigrid@spireorg.no.  Desember er for mange en måned preget av stress, kjøpepress og overforbruk, i en tid som egentlig skal handle om samhold, omsorg og kvalitetstid med de du er glad i. Vi i Spire har lyst til å tilby en alternativ julegave - en grønn, solidarisk og fremtidsrettet gave! Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en bærekraftig verden. Vi ønsker å se de store sammenhengene, og endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. Derfor har vi fokus på miljø, matsikkerhet, internasjonal handel og bærekraftig byutvikling. Spire arbeider med informasjonsarbeid og politisk påvirkning for å skape endring - og vi har fantastiske medlemmer over hele landet som bidrar i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden! Har du lyst til å støtte Spires arbeid til jul? Vipps valgfri sum til #580936 og marker som "julegave". Herunder finner du fire forskjellige gavekort, basert på fire politiske hovedsatsinger: Et bærekraftig matsystem, en rettferdig boligpolitikk, klimarettferdighet, og en bærekraftig og rettferdig verden. Velg det du eller vennen din er mest opptatt av, lagre bildet og print ut! Dersom du ikke har tilgang på printer kan du sende gavekortet digitalt. ET BÆREKRAFTIG MATSYSTEM Spire arbeider for å endre dagens dysfunksjonelle matsystem. 1/3 av all mat som produseres kastes. Samtidig lever over 800 millioner mennesker i sult. Omtrent halvparten av verdens befolkning er feilernært på grunn av enten for lite eller for mye mat - en tydelig indikator på et skjevfordelt og urettferdig matsystem. I tillegg står den globale matproduksjonen for rundt 25 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er helt åpenbart at dagens globale matsystem må endres. Spire ønsker et matsystem som sikrer at alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat, slik at de kan møte sine behov og leve aktive og sunne liv. Er du enig? Print ut gavekortet under og gi et bidrag til vårt arbeid for et bærekraftig matsystem til jul!  EN RETTFERDIG BOLIGPOLITIKK Spire arbeider for en rettferdig boligpolitikk med mål om skaffe alle mennesker et godt og trygt sted å bo. Dette gjøres ved å fremme god fordelingspolitikk på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Bolig skal ikke være et spekulativ investeringsobjekt hvor rike tjener seg enda rikere, mens leietakere og førstegangskjøpere opplever økt pris og større press. I tillegg må sosiale og økologiske hensyn må være styrende i boligbyggingen. Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og våre politikere må prioritere mennesker rett til et hjem over økonomiske interesser. Er du enig? Støtt vårt arbeid for en rettferdig boligpolitikk og gi det som julegave til en venn!  KLIMARETTFERDIGHET En av verdens største urettferdigheter er at de som har minst skyld i klimaendringene blir hardest rammet av dem. Norge har, som en av verdens største oljeeksportører, et stort internasjonalt ansvar for å bidra til forebygging av globale klimaendringer og tilpasning til de endringene som allerede er her. Klimakrisa påvirker oss alle - men alle påvirkes ikke likt. Spire arbeider utrettelig for at Norge skal ta sitt rettmessige ansvar for klimaendringene. Vi legger press på regjeringen for at de skal fase ut oljeindustrien, kutte egne utslipp og bidra betydelig til internasjonal klimafinansiering, særlig i det globale Sør. Er du enig? Gi et bidrag til vårt arbeid for klimarettferdighet som julegave!  EN BÆREKRAFTIG OG RETTFERDIG VERDEN Vi lever i en verden preget av enorm ulikhet. Mange lever i den ytterste nød, mens andre lever i overflod. Vi forbruker jordens ressurser i et tempo og omfang som forårsaker skade i dag, og som begrenser fremtidige generasjoners muligheter i morgen. Spire jobber for å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder den urettferdige fordelingen og forvaltningen av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle ressurser og rettigheter. Miljø og utvikling må sees i sammenheng - kun da kan vi skape en bærekraftig og rettferdig verden. Er du enig? Støtt vårt arbeid som julegave i år!   Bildet er hentet fra https://www.aimforclimate.org De to første ukene i november var politikere og sivilsammfunsrepresentanter samlet i Glasgow under FNs klimatoppmøte “COP26”. Den første forhandlingsdagen ble The Agriculture Innovation Mission for Climate (AIM4C) lansert av USA og De forente arabiske emiratene på World Leaders Summit. AIM4C ble raskt kritisert for å støtte industrielt landbruk ved å peke på agribusiness og store teknologiselskaper som en del av løsninga på klimakrisa.
Et landbruk uten bønder AIM4C lover fire milliarder USD for å akselerere klimasmart landbruk og innovasjon i matsystemer. Dette innebærer å utvikle teknologi som tilpasser jordbruket til verdens endrede klima. På nettsida til AIM4C ligger det en lanseringsvideo som forklarer hva disse pengene skal brukes til. Det er et stort fokus på samarbeid - på alle nivå. Problemet er bare at bønder, de viktigste samarbeidspartnerne i jordbruket, ikke er nevnt en eneste gang. AIM4C oppfattes som et digitaliseringsprosjekt for jordbruket som vil erstatte bønder med roboter, og gi en stor gevinst til de største teknologiselskapene. Men teknologi er ikke den beste løsningen på klimatilpasning. Klimatiltakene må heller baseres på naturens egne løsninger som er langt mer bærekraftige enn hva teknologi noensinne vil være. Agroøkologi, regenerativt jordbruk og økologisk matproduksjon er svaret, og disse løsningene må realiseres av bønder, ikke maskiner. Kun da sikrer vi anstendig arbeid for bøndene, økt global matsikkerhet og en bærekraftig landbrukssektor. Det var lite snakk om disse løsningene på COP26, selv om land i det globale Sør sloss for å få temaet på agendaen. Rike land må ta regninga Matsektoren står for 30 prosent av globale klimagassutslipp, og det er viktig at tiltak for å redusere disse står høyt på agendaen til verdens ledere i klimaforhandlingene. Men det er helt feil å legge inn støtet på å omstrukturere landbrukspraksisen blant småskalaprodusenter i det globale Sør, når det er de overindustrialiserte storskalaprodusentene i det globale Nord som står for de største utslippene. Et av de viktigste temaene under klimatoppmøtet var klimarettferdighet - hvem skal ta ansvar for klimaendringene? Det globale Nord må ta brorparten av regninga når det er vi som har ført til klimaendringene. Det innebærer også at storselskaper tar ansvar for sitt bidrag til klimakrisa fremfor å igangsette nye prosjekter som fokuserer mer på profitt og mindre på bærekraftige løsninger. AIM4C er ikke løsningen på utfordringene matsektoren står overfor i dag. Det er en satsning på industrielt jordbruk som skader klima og bøndene prosjektet påstår å hjelpe. Og kanskje enda mer skuffende er det at 34 land støtter AIM4C - som bekrefter at dette er en bred misoppfatning i klimapolitikken. Om AIM4C gjennomføres vil den svekke småskalabønders posisjon - bønder som brødfør hele verden og lagrer karbon i sine åkre med agroøkologiske metoder. Det er småskalabønder som er løsninga på klimakrisa, ikke teknologimoguler og robotene deres. Skrevet av Cari Anna Korshavn King, nestleder i Spire. Skrevet av Aggie Handberg, prosjektkoordinator i Spire, og Amalie Erfjord, skoleprosjektansvarlig i Spire. Et år har gått siden bærekraftig utvikling ble innført som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen. Men uten klimavennlig politikk fra øverste hold mister undervisning for bærekraftig utvikling sin betydning.  Gjennom egen praksis og skolebesøk har vi i Spire sett hvordan dagens barn og unge er urolige for hvordan klimaendringene kommer til å påvirke deres framtid. De har streiket og brølt for klimahandling, men Solberg-regjeringen har ikke lyttet. Nå har vi fått en ny regjering, et år etter at fagfornyelsen i den norske skolen ble innført. Fagfornyelsen innebærer at skolen skal sikre elevers kompetanseutvikling innenfor tre tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål 4 trekker også fram viktigheten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) for å nå de 17 bærekraftsmålene. Vi er helt enige i at utdanning generelt, og UBU mer spesifikt, er viktig for å håndtere klimakrisen, men vi mener også at det er nødvendig at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor og gjør de nødvendige grepene for å begrense konsekvensene av klimakrisa og kutte utslipp. Dette er essensielt for at barn og unge i det hele tatt fortsatt skal ha tro på framtida, demokratiet og på deres mulighet til å skape endring.
Vår felles framtid - barns ansvar? Klimakrisa krever handling nå, og dette vet barn og unge godt. God UBU handler også om å gi elevene håp om en bedre framtid og at de skal tilegne seg verktøy for å bidra til en bærekraftig framtid. Da kan det for mange virke håpløst hvis regjering og Storting aktivt motarbeider barnas innsats. Den nye regjeringen har gjort det klart at de ønsker å “utvikle, ikke avvikle” oljevirksomheten, til tross for at dette ikke er forenlig med å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Hva slags eksempel setter de da for våre skoleelever og framtidas ledere? NRKs nye satsing “Ikke gjør dette mot klimaet” viser barn at klimaendringene er svært alvorlige og at de kommer til å få store konsekvenser for deres liv. Dessverre legger også serien fram at det i stor grad er opp til individet å bremse klimaendringene. Det er viktig at barn lærer å reflektere rundt hvordan eget forbruk og avtrykk påvirker klima og miljø, men det er desto viktigere å legge til rette for at barn og unge forstår at selv om alle monner drar, er det noen monner som drar ekstra mye. Et slikt eksempel ville vært at Norge faktisk avvikler oljeproduksjonen som ifølge Miljødirektoratet og SSB, står for hele 27% av klimagassutslippene her til lands - ekskludert utslippene norsk olje og gass står for i utlandet der den faktisk brennes. God UBU fordrer nasjonal klimahandling I den generelle delen av læreplanen står det at elevene skal “utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst” og “få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning”. Det er viktig å gi elevene denne kompetansen. Som et minstekrav forventer vi at landets politikere og regjering også klarer å utvikle samme kompetanse og forståelse. Hvordan skal elevene ha tro på at deres handlinger har betydning når de stadig får høre politikere si at det har lite å si i den store sammenhengen om Norge slutter å lete etter olje eller ikke. Dette på tross av at Norge er verdens sjuende største eksportør av klimagassutslipp, og at vi i dag har funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne dersom vi skal holde oss under 1,5-gradersmålet. FNs generalsekretær har bedt alle land om slutte å lete etter kull, olje og gass. Da må selvsagt Norge også bidra - i tidenes kanskje viktigste gruppeprosjekt. Vi krever at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor, og forstår at Norges bidrag faktisk kan spille en viktig rolle i klimakampen. På den måten kan de være gode rollemodeller for barn og unge, slik at også framtidas generasjoner ønsker å ta bærekraftige valg.  Neste helg arrangeres Norges mest spennende politiske og sosiale konferanse - Globaliseringskonferansen! Bli med på tre dager fylt med politiske arrangement og debatter i regi av Norges Sosiale Forum. Dette er et viktig møtested for engasjerte aktivister, både nye og gamle. Årets tema er solidaritet og Spire er så klart med - både som arrangør og deltaker! Møtene finner sted i Oslo, på DOGA og i Kulturkirken Jakob. Du finner fullt program her. Spire Bergen skal også streame møtene lokalt, som betyr at om du er i Bergen kan du delta på GlobKonf digitalt sammen med Spirer og andre aktivister. Herunder finner du en oversikt over arrangementene Spire er involvert i. Hvordan avkolonisere norsk bistandspolitikk? Avkolonisering er prosessen hvor man jobber for å bevisstgjøre seg systemenes koloniale røtter, og jobbe for å utfordre og endre eksisterende maktstrukturer og dogmer. Det er på tide at vi setter bistandspolitikken under lupen og spør: Hvordan kan den avkoloniseres? Tid & sted: Lørdag klokka 14:00-15:00, Formlab - Hausmannsgate 16.  Hvordan skape et solidarisk matsystem? Spire, NBS og LAG inviterer til radiokino og samtaleverksted. Med utgangspunkt i radiodokumentaren «Forsynt?» og innledninger fra småbønder i India, Brasil og Malawi, diskuterer vi kollektivt begrepet matsuverenitet, og hvorfor det er viktig når vi snakker om løsninger for et solidarisk matsystem. Med video-innledninger fra: De Jordløses Bevegelse (MST) i Brasil, Network for Youth Development (NfYD) i Malawi og La Via Campesina. Tid & sted: Lørdag 15:30 - 17:00, Mezzaninen - Hausmanns gate 16.  Plenumsmøte: Grønt skifte eller grønn kolonialisme? Hvordan påvirker klimaendringer urfolk og hvilke utfordringer møter urfolk i det grønne skiftet? Urfolk vil også ta del i å stanse klimaendringer, men hvor mye skal vi ofre av vårt eget livsgrunnlag for å vinne kampen? Samarbeidspartnere: Noereh, NSF, Latin-Amerikagruppene, Rethinking Economics, Spire. Tid & sted: Lørdag 18:00 - 19:30, Kulturkirken Jakob.  Bolig - et spekulasjonsobjekt eller et hjem? Globalt kjøpes boliger av storaktører som betrakter hjem som varer; boligmarkedet finansialiseres, og økende boliglån får «hjulene til å gå rundt» i norsk økonomi. Hvorfor er bolig blitt et spekulasjonsobjekt og hvilke konsekvenser får det globalt? I dette møtetskal vi se på hvilke muligheter som finnes for å etablere en ikke-kommersiell tredje boligsektor mellom det eksisterende boligsosiale tilbudet og det private markedet. Tid & sted: Søndag 14:00 - 15:30, Hallen, Doga.  I tillegg vil vi anbefale å sjekke ut: Plenumsmøte: Hvordan møte en ny pandemi med solidarisk vaksinepolitikk Arrangeres av: Handelskampanjen som Spire er medlem i. Tid & sted: Lørdag 12:00 - 13:30, Kulturkirken Jakob Om: Vaksinene mot COVID-19 burde ha vært et globalt fellesgode. Men det var landene med mest mulig politisk makt og penger som hamstret vaksinene først. Hvordan viste koronapandemien at det er på tide å reformere dagens patentsystem slik at vi er bedre rusta som et verdenssamfunn?   I forbindelse med Statsbudsjettet 2022 har Spire kommet med en rekke høringsinnspill til de ulike komiteene på Stortinget. Tilleggsnummeret til statsbudsjettet ble lagt fram tidligere denne uken, og Spire er glad for å se at det her er et økt fokus på klimatilpasning og matsikkerhet i bistanden. Det er likevel viktig å nevne at klimatilpasning ikke må gå på bekostning av andre bistandsprosjekt, men heller finansieres av nye midler i Statsbudsjettet. Spire er takknemlig for muligheten til å komme med innspill til næringskomiteen, energi- og miljøkomiteen, utenriks- og forsvarskomiteen, og kommunal- og forvaltningskomiteen. Herunder er en kort oppsummering av våre innspill til hver komite.
Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres - kjøp av kvoter holder ikke. Det er viktig å merke seg at kvoter, på samme måte som regnskogssatsingen til Norge, kan bidra til å beslaglegge landområder i det globale Sør. Slik kan konsekvensene for klimakrisa forskyves i enda større grad over til det Globale sør. Norge må ta sitt rettferdige ansvar av klimakrisa med å kutte utslipp her i Norge med ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. Forslaget til Statsbudsjettet gir en økning på 1,9 milliarder til klima i bistandsbudsjettet. Det er positivt med en øking, men her trengs det økte midler og tiltakene må finansieres med nye midler, og ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt. Dersom industriell CCS skal lykkes som klimatiltak må det skje en kraftig utvikling på kort tid. Dette gjør industriell CCS som et klimatiltak ekstremt sårbart. Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning. Hele innspillet kan leses her.
Norge har et historisk stort ansvar for klimakrisa, der vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. Norge må derfor øke sin klimafinansiering betraktelig, og særlig må en større andel gå til klimatilpasning. Videre er mange av de som sulter verden over er selv matprodusenter, og særlig unge og kvinner. Større fokus på matsikkerhet er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Dette har også pandemien forsterket, som regjeringen også legger vekt på i Statsbudsjettet. Spire er derfor glad for at Regjeringen skriver at de ønske å styrke bevilgningen til matsikkerhet. Likevel må det styrkes ytterligere, og det må sikres tydeligere tiltak. Derfor ber vi om at minst 15% av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk. Satsinga må også ha et sterkt sosialt perspektiv og arbeidet må sikre folk lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion. Hele høringsinnspillet kan leses her.  NÆRINGSKOMITEEN I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Det er både viktig at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig. Hele innspillet kan leses her.  KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og en rettferdig boligpolitikk må prioritere menneskers behov for bolig over økonomiske profitt. I dag bor over en million nordmenn i leid bolig. Leiemarkedet er preget av korte kontrakter, høy leiepris og et skjevt maktforhold. Vi er glad utfordringer i boligmarkedet anerkjennes i statsbudsjettet, samtidig ser vi at løsningene kan hjelpe enkeltpersoner heller en strukturene som skaper problemene. Spire tok derfor initiativ til et boligopprop, signert av 16 organisasjoner, hvor vi fremmer en rekke tiltak for en ny boligpolitikk. Blant disse at det må bevilges midler til å iverksette en ny husleielov som styrker leietakers rettigheter. Det må også satses på en tredje boligsektor. Kommunene bør tilby ikke-kommersielle boligorganisasjoner feste eller kjøp av tomter under markedspris, og kommuner bør stille krav om en viss andel ikke-kommersielle boliger i alle nye boligprosjekt. Dette er tiltak vi anmoder legges til som merknad i budsjettet. Et annet felt som må styrkes er rapportering av og en helhetlig satsing på bærekraftsmåla. Riksrevisjonen har tidligere påpekt at Stortinget har dårlig informasjon om arbeidet som gjøres med oppfølging av bærekraftsmåla. Likevel er rapporteringa flytta ut av statsbudsjettet. Vi oppfordrer komitéen til å be om en utdypende rapportering på samtlige bærekraftsmål, og at denne inkluderer reelle samstemthetsdilemmaer. Vi ber også komitéen komme med merknader som sikrer at den foreslåtte innsatsgruppa for oppfølging av bærekraftsmåla opprettes snarlig og at denne skal ha et langtidsperspektiv, hvor behovene til framtidas generasjoner skal være tungtveiende. Innsatsgruppa må representere blant annet sivilsamfunn, ungdom og urfolk. Den må også ha en reelt rådgivende funksjon og selv kunne melde opp saker som bidrar til å dra samlet norsk politikk i en helhetlig, bærekraftig og rettferdig retning. Hele høringsinnspillet kan lese her.  I går lanserte FNs miljøprogram UNEP sin “Production Gap Report” for 2021. Der kommer det frem at flere land planlegger å produsere langt mer fossilt brensel fremover enn det 1,5-gradersmålet tillater.
Flere land planlegger å produsere 57 prosent mer olje og 71 prosent mer naturgass. I tillegg planlegges det for rundt 240 prosent mer kullproduksjon innen 2030 enn det utslippsmålene tilsier. Norge er ett av de landene som planlegger å øke produksjonen av olje. «Nå er det på tide at norske politikere tar innover seg den klima- og naturkrisa vi faktisk befinner oss i. Verdens øverste organ roper av full hals at det er kode rød for klimaet, men likevel ønsker Norges nye regjering å lete etter enda mer olje. Dette setter menneskers livsgrunnlag i stor fare, særlig i Sør. Å ikke handle nå er en forbrytelse», sier leder i Spire Julie Rødje om rapporten. Ifølge UNEPs vurdering planlegger verdens land å tilsammen produsere 110 prosent mer fossilt brensel i 2030 enn hva som er forenlig med 1,5-gradersmålet, og 45 prosent mer enn 2-gradersmålet. Innen 2040 anslår de at disse tallene vil stige med henholdsvis 190 prosent og 89 prosent. «Dette er en katastrofal utvikling og totalt uforenlig med internasjonale miljøforpliktelser. Vi er i starten av en klimakrise og det siste vi burde gjøre nå er å øke produksjonen av miljøfiendtlige brensler som førte oss i denne situasjonen til å begynne med. Politikere og beslutningstakere graver en stadig dypere og dypere grav - og jo dypere den er, desto vanskeligere blir det å komme ut av den», sier Rødje. Hun mener at å fase ut fossil energi, redusere vårt overforbruk og rovdrift på naturen, i tillegg til å øke finansiering i Sør er de første tiltakene Norge og andre vestlige land må iverksette. Neste måned samles verdens ledere til klimatoppmøte i Glasgow, også kalt COP26. Spire deltar med to observatører og en ungdomsdelegat. Forhåpentligvis vil dette klimatoppmøtet sette politikerne under nytt press for å iverksette tiltak for å bremse utslippene av klimagasser og som er forenlige med oppfyllelsen av Parisavtalen fra 2015.  Muligheten til å kjøpe nærmest hva vi vil, når vi vil, til en ubehagelig lav pris burde få oss som forbrukere til å tenke. Gjennom våre forbruksvaner påvirker vi levekårene til utallige mennesker, samtidig som vi bidrar til miljøforurensing og klimagassutslipp verden over. Faktisk er produksjonen av klær og skotøy ansvarlig for 8 prosent av globale utslipp. Det er derfor viktig at vi er bevisste i måten vi handler på. Det generelle forbruket er alt for høyt og det kastes utrolig mye brukbare klær. Hvert sekund kastes eller brennes enorme mengder klær - tilsvarende størrelsen på en søppelbil. Spire ønsker å påvirke folk til å bevege seg vekk fra denne “bruk og kast”-kulturen og har derfor arrangert flere klesbytte-arrangement.  Tirsdag 5. oktober arrangerte Spires lokallag i Stavanger en klesbytte-kveld på Lyspæren ved UiS. Klesbyttet fungerer slik at man tar med seg maks 5 plagg i bytte mot 5 "nye" plagg. Rundt 13 personer kom innom og donerte omtrent 20 klesplagg, i tillegg til det vi i lokallaget hadde med oss fra det forrige bytte-arrangementet. Det var ikke alle som tok med seg så mye klær i bytte, men vi ble nok kvitt halvparten av det vi fikk inn denne gangen. «Vi håper at de som tok turen innom blir fornøyd med de "nye" klærne sine. Flere av de som kom innom satte seg ned og slo av en prat med oss, og vi hadde det svært hyggelig. Alt i alt synes vi det var en vellykket kveld, selv om vi hadde håpet på flere deltakere. Vi ønsker virkelig at dette kan bli en populær ordning som flere vil ta del i etterhvert», forteller Inger Nåden Eike, SoMe-ansvarlig for Spire Stavanger, om arrangementet. Spire Stavanger prøver å få til en fast klesbytte-kveld hver eller annenhver måned. I tillegg har Spire Stavanger en fast ordning på Lyspæren der studenter kan levere ting de ikke trenger lenger og andre kan ta med seg ting de trenger. Her finnes ting som bestikk, kopper, pyntegjenstander og diverse. Ypperlig for utvekslingsstudenter eller tilflyttere som skal innrede bolig. Og for studenter som skal flytte fra Stavanger, men ikke vet hva de skal gjøre med tingene sine. Denne ordningen kalles Glødetråden (tidligere Byttebua) og finnes i form av en hylle inne på Lyspæren. Klesbytte-arrangementene fungerer som en utvidelse av dette konseptet.  3. oktober arrangerte også Spire Bergen klesbyttemarked, i samarbeid med studentskipnaden Sammen. Et nyoppstartet firma som driver med klesutleie og upcycling av brukte klær, Ravina, hadde også stand på markedet hvor de viste frem et utvalg av sine kolleksjoner. Spire Bergen forteller at slike byttemarkeder pleier å være veldig populære og at det også var det denne gangen. «Det var veldig moro å være med på. Vi vurderer å gjøre det til et fast arrangement hvert semester, for vi hadde sikkert 200 mennesker innom og de fleste plaggene ble plukket med seg de første 45 minuttene», sier Nora Berg Tveter, leder i Spire Bergen.  Tusen takk til Spire Stavanger og Spire Bergen for kjempefin innsats i arbeidet for et bærekraftig og ansvarlig forbruk!
 I går kom Arbeiderpartiet og Senterpartiets nye regjeringsplattform. Denne inneholder noen seiere og flere viktige målsettinger. Likevel skuffer den på miljøtiltak som preges av vage formuleringer. Derfor må vi fortsette å legge press på politikerne som aldri før, og samarbeide med Stortinget for å føre politikken i en bærekraftig og rettferdig retning.
Positiv til ny utviklingspolitikk “Regjeringsplattformen inneholder noen gode målsetninger innafor global utviklingspolitikk. Samtidig er tiltakene fortsatt for vage til at vi vet hvordan og når målene skal oppnås. Vi tolker dette som en invitasjon til mange gode samtaler og ser fram til å komme med innspill og forslag til spissing og oppfølging av målene”, sier leder i Spire, Julie Rødje, og henviser til et uttalt økt fokus på matsikkerhet og klimatilpasning i bistandspolitikken. Rødje påpeker også at regjeringas formuleringer om nullutslippsmål for SPU og betingelser for nye handelsavtaler er steg i riktig retning, men at formuleringene er altfor lite konkrete. “Trenden de siste årene har vært at hensyn til miljø, arbeids- og menneskerettigheter må vike til fordel for profitt i Norges handelsavtaler. Dette håper, og forventer, vi at nå snus. At regjeringa vil arbeide for at folkestyret og nasjonal råderett over naturressurser sikres i stedet for å overlate makta til storselskapene er viktige steg på veien mot en helhetlig politikk”, følger Rødje opp. En annen svært viktig seier i plattformen er at regjeringa vil ta en ledende rolle i arbeidet mot internasjonal skatteunndragelse og kapitalflyt, noe et bredt sivilsamfunn har kjempet for. Skuffet over lite ansvarlig miljøpolitikk Samtidig er det tydelig at regjeringa ikke legger opp til en samstemt miljøpolitikk i plattformen slik den foreligger. Norge har, som en av verdens ledende oljenasjoner, et stort ansvar for den globale klima- og naturkrisa verden står overfor. Derfor må tiltak gjøres på hjemmebane, samtidig som det sikres nye og ferske midler til klimatilpasning i det globale Sør, utover 1% av BNI i bistand. “Det er svært skuffende at regjeringa vil fortsette å gi ut nye letelisenser eller olje, og kun høyner klimamålene til 55% utslippskutt innen 2030. Det viser at de ikke innser realiteten av krisa vi står overfor. Det er et svik mot både dagens unge og våre medborgere verden over som allerede rammes hardt av klimaendringene og tapet av natur vi er vitne til”, slår Spirelederen fast. Håp for både landbruk og bolig Det norske landbruket er viktig både for miljøet, distriktene og for ikke å beslaglegge landareal i det globale Sør. Gjort riktig kan også landbruk spille på lag med, i stedet for mot, klimaet og naturmangfoldet. På dette området viser Hurdalplattformen håp for en ny retning med blant annet løfter om å øke den norske selvforsyningsgraden, ta i bruk bærekraftige jordbruksmetoder med utmarksbeite og klimatilpasning, samt redusere matsvinn og øke inntektsgapet som har blitt svært synlig under #Bondeopprør21. Også formuleringer i boligpolitikken gir håp for starten på en ny retning. “Bolig har gått fra å være en menneskerett og et trygt sted å leve til å bli et investeringsobjekt. Det er derfor gledelig at regjeringa vil starte arbeidet med en ny husleielov, utforme en stortingsmelding om ny boligpolitikk, gi kommunene flere verktøy for å sikre innbyggerne gode boforhold og satse på en bærekraftig byggenæring. Det vi savner videre er en reell satsing på en tredje ikke-kommersiell boligsektor”, sier Rødje. |
|||||||||||
|
Adresse: Schweigaards gate 34C, 0191 Oslo
Org.nr: 912 159 167 |
Vipps: #11378 |
|
Proudly powered by Weebly