 Valgkomiteen har nå startet jakten på Spires nye tillitsvalgte. Valgkomiteen skal foreslå kandidater til Spires sentrale verv, som velges på Spires Årsmøte 22-24. april. Det er åpent for både eksisterende medlemmer og nye fjes som ønsker å bidra i organisasjonen. Spire er en organisasjon i stor vekst og som tillitsvalgt kan du være med å bidra til at Spire når et enda større publikum med vårt budskap. Et sentralt verv i Spire gir deg bred erfaring med organisasjonsutvikling, politisk påvirkning, aktivisme, og ikke minst bærekraftig utvikling. Høres dette interessant ut? Da vil valgkomiteen gjerne prate med deg! Ta kontakt for å melde din interesse eller for å foreslå en kandidat innen 20. januar. Valgkomiteen skal innstille følgende verv:
Vervene i Spire velges for ett år på Spires årsmøte i april. En overlappingsperiode gjennomføres etter årsmøtet. Nye tillitsvalgte tar over 24. mai og sitter i ett år. Det eneste unntaket er Spires leder som velges for en toårsperiode.
Vi gleder oss til å høre fra deg! Kontakt valgkomiteen: Kjetil Marstrander (valgkomiteens leder): kjetil@spireorg.no Marianna Debelian: m.debelian@gmail.com Lise Lotte Høye: lise.lotte.hoye@gmail.com  Spirer fra hele landet samlet og klare for å kjempe for en rettferdig og bærekraft verden under høstseminaret september 2021. “I år har vi virkelig sett hvordan koronapandemien og miljøkrisa forsterker eksisterende sosiale og økonomiske forskjeller nasjonalt og internasjonalt. Kampen mot økende ulikhet og miljøødeleggelse blir stadig mer omfattende og nødvendig. Vi har bidratt til å sette viktige saker, som vaksinerettferdighet og matsikkerhet, på dagsorden. Nå er vi klar for flere gjennomslag og enda mer aktivitet i 2022”, sier leder i Spire, Julie Rødje. Vi i Spire ønsker å takke alle våre samarbeidspartnere for god innsats i løpet av 2021. Sammen har vi igjen bidratt til å skape debatt, fått politiske seire og gjennomført en rekke fysiske og digitale arrangement - til tross for en pandemi som har satt begrensninger lenger enn vi hadde forestilt oss. I overgangen til 2022 ønsker vi å trekke fram noen av høydepunktene fra året som har gått. Vaksinerettferdighet Samtidig som 89 prosent av Norges befolkning har fått minst to vaksinedoser, har 8,7 prosent av den afrikanske befolkningen fått det samme. I tillegg har lavinntektsland liten tilgang på tester og annet nødvendig medisinsk utstyr. Både de helsemessige og sosioøkonomiske konsekvensene blir mye mer alvorlige i allerede fattige land, i tillegg til at stadig nye mutasjoner får utvikle seg. Dette har skjedd på grunn av en ekstrem skjevfordeling av ressurser og at noen rike land, inkludert Norge, har blokkert patentunntak for immaterielle rettigheter, vaksiner, tester og medisinsk utstyr i WTO. Spire har vært helt tydelige på at Norge må snu og støtte patentunntaket som ligger på bordet. Denne kampen er ikke over, men vi skal fortsette å presse Norge i riktig retning. Klima, natur og mat henger uløselig sammen 2021 har vært toppmøtenes år. FN har arrangert klimatoppmøte (COP26), første del av naturtoppmøte (COP15) og et eget toppmøte om matsystemer (FSS). Spire har hatt sivilsamfunnsdelegat på samtlige av disse møtene - noe som er et tydelig bevis på vår viktige politiske rolle. I disse prosessene har vi vært krystallklare på at klima, natur og matsikkerhet henger uløselig sammen og at vi er nødt til å finne tiltak som er gjensidig forsterkende. Etter press fra særlig Spire og Utviklingsfondet, begynte også de norske delegasjonene å snakke mer med hverandre for å tenke helhetlig og koble prosessene sammen. Stortingsvalget: klima og rettferdighet i fokus Under valgkampen før Stortingsvalget i høst var klima et av de største temaene. Spire bidro aktivt i å belyse partienes ulike synspunkt i en rekke saker og utfordret dem gjennom debatter, møter og mediepress. Spires lokallag og utvalg arrangerte flere valgdebatter, hvor temaer som økonomisk vekst, handelsavtaler i et miljøperspektiv, teknologiens utfordringer som løsning på klimakrisa og utfordringer i norsk boligpolitikk ble tatt opp. En svært viktig seier i den nye regjeringsplattformen er satsinga på klimatilpasning og matsikkerhet i utviklingspolitikken. Ny og rettferdig boligpolitikk Norsk boligpolitikk har lenge vært preget av lite politisk styring og prisøkning grunnet et fritt marked som har løpt løpsk. Spire tok derfor initiativ til et boligopprop som krever en ny og rettferdig boligpolitikk. Oppropet ble signert av hele 16 andre organisasjoner og bidro til å skape debatt hvor Spire fremmet nye løsninger. Disse kan du lese mer om på boligoppropets egen nettside. Internasjonalt samarbeid Tross pandemi og reiserestriksjoner har Spire opprettholdt et godt samarbeid med vår partnerorganisasjon, Network for Youth Development, i Malawi. Blant annet har vi samarbeidet om innspill til FNs mattoppmøte og anmodninger til den nye regjeringas utviklingspolitikk. Vi har også vært aktiv i Global donor plattform sin arbeidsgruppe for rural utvikling gjennom en representant fra Spire som er praktikant der. Grønn overvekst Denne våren lanserte Spire en versjon 2.0 av kampanjen “grønn overvekst” som tar et oppgjør med ensidig og naiv teknologioptimisme, og idéen om evig økonomisk vekst. Kampanjens helt egen nettside med en rekke nyanserte og spennende tekster finner du her. Interessen for kampanjen har vært stor, og vi har blitt invitert av en rekke ulike organisasjoner for å delta i debatter og holde skoleringer om tematikken. Helhetlig arbeid med bærekraftsmålene FNs bærekraftsmål er på alles lepper og jakkeslag. Dessverre blir de ofte behandlet i siloer og det er mangel på tiltak som støtter opp under hverandre. I flere år har Spire arbeidet for en helhetlig handlingsplan for bærekraftsmåla og for et nytt nasjonalt forum som skal følge opp arbeidet. Det har blitt bekreftet av et slikt forum skal komme, og vi følger spent med. På nyåret arrangeres det høringer for handlingsplanen for bærekraftsmåla som kom i sommer. Dette åpner en dør for å få på plass viktige tiltak for en rettferdig og bærekraftig verden. Menneskerettighetslov og forhåndsfiltrering Før sommeren lanserte endelig Stortinget en menneskerettighetslov for næringslivet, noe Spire har vært med å etterspørre. Selv om den kan, og bør, bli bedre er det et svært viktig steg i riktig retning. Nylig annonserte også Statens pensjonsfond utland (oljefondet) at de vil starte med forhåndsfiltrering av selskaper med bærekraftsrisiko. Disse tiltakene er avgjørende for å legge ansvar for miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd på selskapene. Spire er svært synlige Gjennom året har vi sett at Spire blir stadig mer synlige. Vi har økt oppslag i tradisjonelle medier, inkludert flere tv-innslag, radioopptredener og deltakelse i podcaster. Videre har vi fått en sterk vekst i følgerbasen og spredning på sosiale medier. Dette skyldes vår politiske aktualitet og et solid arbeid for å sette saker på agendaen. Aktivitet over hele landet Til tross bølger av langvarig og kortvarige nedstengelser av hele og deler av landet, har det vært høy aktivitet hos mange lokallag og Spire sentralt. Det har blitt arrangert politiske debatter over hele landet, workshop om smultringøkonomi i Stavanger, miljøhelg i Tromsø, food sharing prosjekt i Ås, demonstrasjoner for klimarettferdighet i Oslo, klesbyttemarked og parseller i Bergen, valgdebatt i Trondheim og XXX i Bø. I tillegg er vi i oppstarten av nytt lokallag i Hamar. Spire har blitt “voksen” Ved nyttårsskifte er det 18 år siden Spire ble opprettet. I løpet av året har organisasjonen hatt en sterkt organisatorisk vekst. Blant annet har vi flyttet til et nytt og større kontor, hvilket henger sammen med flere ansatte. Blant annet har vi endelig fått en kommunikasjonsrådgiver. Dette henger også sammen med inngåelse av ny avtale med Norad hvor våre økonomiske tilsagn øker. Med andre ord har vi et godt grunnlag for å vokse enda mer som organisasjon framover.  Illustrasjon av Clara Doupovec.
Tekst av Julie Rødje. Julesesongen er her for fullt, og med det følger det enorme forbruket og fråtseriet - en like integrert del av høytiden som nissen selv. Vi spiser og koser oss til det tyter kransekake ut av ørene våre. Men å konsumere over evne er ikke forbeholdt julen alene i Norge. På noen tiår har vi blitt verdensmestre i å ta mer enn vi trenger og er ikke kjent for å stoppe mens leken er god. I jula, som ellers, blir vi bombardert med reklamer som viser den overdådige kosen og velstanden. Det ser ut som alle nordmenn lever den perfekte juleidyllen med julemat, gaver, peis og familiekos. For mange av de som ikke trenger å bekymre seg for at strømregningen er høyere enn juletreet er nok dette også virkeligheten. Men Norge har ikke fått sin rikdom uten en pris. Den rikdommen vi nyter godt av setter nemlig andre menneskers liv i fare. Norge er verdens syvende største eksportør av olje og gass - fossile brensler som øker den globale temperaturen og fører til klimaendringer. På grunn av Norges enorme utslipp har vi et særlig ansvar for de dramatiske konsekvensene av klimakrisa. I valgkampen var klima et hett tema, og løftene var mange. Da regjeringa presenterte sitt endelige statsbudsjett for 2022 forrige uke ble det klart at det ikke skal gjennomføres noen nummererte konsesjonsrunder neste år, for første gang siden det norske oljeeventyret begynte. Mange tenker kanskje at dette er en stor seier for den norske miljøbevegelsen, men så enkelt er det ikke. Dette er nemlig bare én av måtene oljeindustrien tildeles nye lisenser på. Heldigvis for Støre og Vedum kan man bruke en annen tildelingsmetode, kjent som Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder (TFO). TFO deler ut langt flere lisenser enn konsesjonsrundene, og i 2021 mottok myndighetene 31 søknader fra ulike selskap. Oljeeventyret er altså langt ifra over, dessverre. Til tross for råd og advarsler fra blant annet FNs klimapanel, og til og med Det internasjonale energibyrået (IEA), fortsetter myndighetene å dele ut nye lisenser på norsk sokkel. Faktisk har Norge tenkt til å produsere fossile brensler til langt etter 2050, når verden i følge Parisavtalen skal være utslippsfri. Gjennom samme avtale har Norge forpliktet seg til å kutte 50-55 prosent av sine utslipp innen 2030, men foreløpig har vi bare kuttet 4,2 prosent. For dette fikk til og med Norge prisen “dagens fossil” på FNs klimatoppmøte i Glasgow. Norges løfter om klimahandling blir som så mange andre julefortellinger - hyggelige historier, men uten rot i virkeligheten. Skal de derimot gi oss muligheten til å ha snø på julaften også i 2050, må de hyggelige historiene følges opp med faktiske klimatiltak og utfasing av norsk petroleum. Realiteten er at Norges utslippskutt er omtrent ikke-eksisterende. Nye oljelisenser deles ut, forurensingen øker, og vårt enorme forbruk som beslaglegger land og naturressurser verden over. Norge fremstår som verdens største prokrastinerer som satser alt på siste innspurt, hvor industriell karbonfangst og lagring skal løse alle våre problemer. Samtidig fortsetter vi å forurense, slik at startstreken skyves lenger og lenger bak. Hvorfor gjør Norge det så vanskelig for seg selv? Alle vet at jevn innsats og kontinuerlig arbeid er det som gir de beste resultatene, og det gjelder også i klimakampen - hvor vi foreløpig ligger an til å stryke. Oljeeventyrets slutt er langt på overtid. Jeg kan forstå at det er fristende å fortsette med det kjente og (for noen) kjære, som har bidratt til en økt velstand og levestandard i Norge. Men tidene endrer seg, og ny informasjon har kommet på bordet: Oljeeventyret er i fred med å bli til et mareritt om vi ikke stopper nå, og dermed må vi ta nye valg. Jeg skulle ønske at Norge kunne se lenger enn sin egen nesetipp. At myndighetene kunne tørre å prøve noe nytt. På slutten av 50-tallet var det få som hadde troen på et norsk oljeeventyr - men det ble et viktig verktøy i utbygginga av velferdsstaten. Nå er det på tide med et nytt eventyr - et som kan bli mye større en det vi legger bak oss. Denne gangen er det snakk om livsgrunnlaget til hele verdens befolkning. Og om ikke det er verdt å satse på, så vet jeg ikke hva som er. Så kjære Støre og Vedum, jeg ber dere om å fjerne skylappene deres. Følg rådene fra FNs klimapanel og det internasjonale samfunnet.Ta gode valg på vegne av nåværende og kommende generasjoner. Sats på klimarettferdighet og bærekraft. Det er mitt ønske denne julen. Og om dere oppfyller det er jeg ganske sikker på at dere havner på julenissens liste over snille statsledere neste år.  *See further down for information in English*
Spires vinterseminar avholdes digitalt søndag 13. februar. Vinterseminaret måtte bli digitalt i år dessverre på grunn av pandemien. Derfor arrangerer vi en kampanjedag søndag 13. februar digitalt for hele organisasjonen i stedet. Spires vinterseminar er et av to nasjonale seminarer Spire arrangerer hvert år. Seminaret passer utmerket for både gamle og nye medlemmer. På seminaret i år vil vi ha fokus på Spires nye hovedkampanje som lanseres 28. februar. Det blir spennende workshops, innledninger og diskusjoner som vil være nyttige for alle i vårt felles arbeid med kampanjen! Vi oppfordrer lokallag og utvalg til å delta på seminaret sammen og arrangere egne samlinger lokalt. I programmet legges det opp til en times lunsj. Her håper vi dere kan ordne mat for lokallaget når dere møtes. Seminaret vil foregår både på norsk og engelsk. Program 10:00 Velkomst 10:15 Introduksjon til kampanjen 11:15 Pause 11:30 Spørsmålsrunde om maktforskjeller 12:00 Verksted: Hvem har makta? 12:45 Lunsj 13:45 Diskusjon om makt 14:15 Pause 14:25 Kampanjearbeid lokalt 15:00 Ferdig Om kampanjen Spires kampanje for 2022 vil handle om makt og strukturene som opprettholder de skjeve maktforholdene som vi ser i dagens globale og lokale samfunn. Den vil blant annet dra linjer mellom viktigheten av rettferdige, lokalt forankrede politiske tiltak både i by og distrikt i Norge. Vi vil at man skal snakke mer om disse skeive maktstrukturene, og hvordan det i dag er en veldig liten gruppe som sitter på veldig mye makt. Dette henger sammen med dagens politiske og økonomiske system, samt den store innflytelsen til storselskaper. Det er også tydelig at globale kriser og pandemien forsterker de store forskjellene blant folk. Makt gjennomsyrer alle samfunnsstrukturer, så for å vise hvordan maktsentrering påvirker bredt går vi dypere inn i 5 temaer; internasjonal handel, matsystemer og patentering av frø, klimarettferdighet og urfolksrettigheter i Norge, utviklingspolitikk, og demokratiske byrom. Spørsmål? Ta kontakt med nestleder Elise Åsnes på elise@spireorg.no, eller organisasjonsrådgiver Sigrid Elise Høeg på sigrid@spireorg.no. Spires Winter Seminar will be held sunday 13th of february. The winter seminar is one of two national seminars Spire usually organizes each year. The seminar is excellent for both old and new members of Spire. At the seminar this year we will focus on Spires new campaign which will be launched 28th of february. It will be interesting workshops, introductions and discussions which will be useful for everyone in our common work with the campaign. Because of corona we unfortunately can not gather the whole organization to a physical seminar as usual, but we will still have a digital seminar on Sunday the 13th. Here, everyone can participate from where they want - but we strongly encourage local chapters and political committees to gather locally to participate in the seminar together if local guidelines allow. Program 10:00 Welcome 10:15 Introduction to the campaign 11:15 Pause 11:30 Question round about differences in power 12:00 Workshop: Who has the power? 12:45 Lunch 13:45 Discussion of power 14:15 Pause 14:25 Campaign work locally 15:00 Done About the campaign Spire's campaign for 2022 will be about power and the structures that maintain the skewed power relations that we see in today's global and local societies. Among other things, it will draw lines between the importance of fair, locally based political measures in both cities and districts in Norway. We want people to talk more about these skewed power structures, and how today there is a very small group that has a lot of power. This is connected with the current political and economic system, as well as the great influence of large companies. It is also clear that global crises and the pandemic are amplifying the great differences between people. Power permeates all structures of society, so to show how power centering has a broad impact, we go deeper into 5 themes; international trade, food systems and seed patenting, climate justice and indigenous peoples' rights in Norway, development policy, and democratic urban spaces. The seminar will be held in both Norwegian and English. Questions, contact the deputy leader of Spire Elise Åsnes at elise@spireorg.no, or Spires organizational consultant, Sigrid Elise Høeg at sigrid@spireorg.no.  Desember er for mange en måned preget av stress, kjøpepress og overforbruk, i en tid som egentlig skal handle om samhold, omsorg og kvalitetstid med de du er glad i. Vi i Spire har lyst til å tilby en alternativ julegave - en grønn, solidarisk og fremtidsrettet gave! Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en bærekraftig verden. Vi ønsker å se de store sammenhengene, og endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. Derfor har vi fokus på miljø, matsikkerhet, internasjonal handel og bærekraftig byutvikling. Spire arbeider med informasjonsarbeid og politisk påvirkning for å skape endring - og vi har fantastiske medlemmer over hele landet som bidrar i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden! Har du lyst til å støtte Spires arbeid til jul? Vipps valgfri sum til #580936 og marker som "julegave". Herunder finner du fire forskjellige gavekort, basert på fire politiske hovedsatsinger: Et bærekraftig matsystem, en rettferdig boligpolitikk, klimarettferdighet, og en bærekraftig og rettferdig verden. Velg det du eller vennen din er mest opptatt av, lagre bildet og print ut! Dersom du ikke har tilgang på printer kan du sende gavekortet digitalt. ET BÆREKRAFTIG MATSYSTEM Spire arbeider for å endre dagens dysfunksjonelle matsystem. 1/3 av all mat som produseres kastes. Samtidig lever over 800 millioner mennesker i sult. Omtrent halvparten av verdens befolkning er feilernært på grunn av enten for lite eller for mye mat - en tydelig indikator på et skjevfordelt og urettferdig matsystem. I tillegg står den globale matproduksjonen for rundt 25 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er helt åpenbart at dagens globale matsystem må endres. Spire ønsker et matsystem som sikrer at alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat, slik at de kan møte sine behov og leve aktive og sunne liv. Er du enig? Print ut gavekortet under og gi et bidrag til vårt arbeid for et bærekraftig matsystem til jul!  EN RETTFERDIG BOLIGPOLITIKK Spire arbeider for en rettferdig boligpolitikk med mål om skaffe alle mennesker et godt og trygt sted å bo. Dette gjøres ved å fremme god fordelingspolitikk på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Bolig skal ikke være et spekulativ investeringsobjekt hvor rike tjener seg enda rikere, mens leietakere og førstegangskjøpere opplever økt pris og større press. I tillegg må sosiale og økologiske hensyn må være styrende i boligbyggingen. Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og våre politikere må prioritere mennesker rett til et hjem over økonomiske interesser. Er du enig? Støtt vårt arbeid for en rettferdig boligpolitikk og gi det som julegave til en venn!  KLIMARETTFERDIGHET En av verdens største urettferdigheter er at de som har minst skyld i klimaendringene blir hardest rammet av dem. Norge har, som en av verdens største oljeeksportører, et stort internasjonalt ansvar for å bidra til forebygging av globale klimaendringer og tilpasning til de endringene som allerede er her. Klimakrisa påvirker oss alle - men alle påvirkes ikke likt. Spire arbeider utrettelig for at Norge skal ta sitt rettmessige ansvar for klimaendringene. Vi legger press på regjeringen for at de skal fase ut oljeindustrien, kutte egne utslipp og bidra betydelig til internasjonal klimafinansiering, særlig i det globale Sør. Er du enig? Gi et bidrag til vårt arbeid for klimarettferdighet som julegave!  EN BÆREKRAFTIG OG RETTFERDIG VERDEN Vi lever i en verden preget av enorm ulikhet. Mange lever i den ytterste nød, mens andre lever i overflod. Vi forbruker jordens ressurser i et tempo og omfang som forårsaker skade i dag, og som begrenser fremtidige generasjoners muligheter i morgen. Spire jobber for å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder den urettferdige fordelingen og forvaltningen av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle ressurser og rettigheter. Miljø og utvikling må sees i sammenheng - kun da kan vi skape en bærekraftig og rettferdig verden. Er du enig? Støtt vårt arbeid som julegave i år!   Bildet er hentet fra https://www.aimforclimate.org De to første ukene i november var politikere og sivilsammfunsrepresentanter samlet i Glasgow under FNs klimatoppmøte “COP26”. Den første forhandlingsdagen ble The Agriculture Innovation Mission for Climate (AIM4C) lansert av USA og De forente arabiske emiratene på World Leaders Summit. AIM4C ble raskt kritisert for å støtte industrielt landbruk ved å peke på agribusiness og store teknologiselskaper som en del av løsninga på klimakrisa.
Et landbruk uten bønder AIM4C lover fire milliarder USD for å akselerere klimasmart landbruk og innovasjon i matsystemer. Dette innebærer å utvikle teknologi som tilpasser jordbruket til verdens endrede klima. På nettsida til AIM4C ligger det en lanseringsvideo som forklarer hva disse pengene skal brukes til. Det er et stort fokus på samarbeid - på alle nivå. Problemet er bare at bønder, de viktigste samarbeidspartnerne i jordbruket, ikke er nevnt en eneste gang. AIM4C oppfattes som et digitaliseringsprosjekt for jordbruket som vil erstatte bønder med roboter, og gi en stor gevinst til de største teknologiselskapene. Men teknologi er ikke den beste løsningen på klimatilpasning. Klimatiltakene må heller baseres på naturens egne løsninger som er langt mer bærekraftige enn hva teknologi noensinne vil være. Agroøkologi, regenerativt jordbruk og økologisk matproduksjon er svaret, og disse løsningene må realiseres av bønder, ikke maskiner. Kun da sikrer vi anstendig arbeid for bøndene, økt global matsikkerhet og en bærekraftig landbrukssektor. Det var lite snakk om disse løsningene på COP26, selv om land i det globale Sør sloss for å få temaet på agendaen. Rike land må ta regninga Matsektoren står for 30 prosent av globale klimagassutslipp, og det er viktig at tiltak for å redusere disse står høyt på agendaen til verdens ledere i klimaforhandlingene. Men det er helt feil å legge inn støtet på å omstrukturere landbrukspraksisen blant småskalaprodusenter i det globale Sør, når det er de overindustrialiserte storskalaprodusentene i det globale Nord som står for de største utslippene. Et av de viktigste temaene under klimatoppmøtet var klimarettferdighet - hvem skal ta ansvar for klimaendringene? Det globale Nord må ta brorparten av regninga når det er vi som har ført til klimaendringene. Det innebærer også at storselskaper tar ansvar for sitt bidrag til klimakrisa fremfor å igangsette nye prosjekter som fokuserer mer på profitt og mindre på bærekraftige løsninger. AIM4C er ikke løsningen på utfordringene matsektoren står overfor i dag. Det er en satsning på industrielt jordbruk som skader klima og bøndene prosjektet påstår å hjelpe. Og kanskje enda mer skuffende er det at 34 land støtter AIM4C - som bekrefter at dette er en bred misoppfatning i klimapolitikken. Om AIM4C gjennomføres vil den svekke småskalabønders posisjon - bønder som brødfør hele verden og lagrer karbon i sine åkre med agroøkologiske metoder. Det er småskalabønder som er løsninga på klimakrisa, ikke teknologimoguler og robotene deres. Skrevet av Cari Anna Korshavn King, nestleder i Spire. Skrevet av Aggie Handberg, prosjektkoordinator i Spire, og Amalie Erfjord, skoleprosjektansvarlig i Spire. Et år har gått siden bærekraftig utvikling ble innført som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen. Men uten klimavennlig politikk fra øverste hold mister undervisning for bærekraftig utvikling sin betydning.  Gjennom egen praksis og skolebesøk har vi i Spire sett hvordan dagens barn og unge er urolige for hvordan klimaendringene kommer til å påvirke deres framtid. De har streiket og brølt for klimahandling, men Solberg-regjeringen har ikke lyttet. Nå har vi fått en ny regjering, et år etter at fagfornyelsen i den norske skolen ble innført. Fagfornyelsen innebærer at skolen skal sikre elevers kompetanseutvikling innenfor tre tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål 4 trekker også fram viktigheten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) for å nå de 17 bærekraftsmålene. Vi er helt enige i at utdanning generelt, og UBU mer spesifikt, er viktig for å håndtere klimakrisen, men vi mener også at det er nødvendig at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor og gjør de nødvendige grepene for å begrense konsekvensene av klimakrisa og kutte utslipp. Dette er essensielt for at barn og unge i det hele tatt fortsatt skal ha tro på framtida, demokratiet og på deres mulighet til å skape endring.
Vår felles framtid - barns ansvar? Klimakrisa krever handling nå, og dette vet barn og unge godt. God UBU handler også om å gi elevene håp om en bedre framtid og at de skal tilegne seg verktøy for å bidra til en bærekraftig framtid. Da kan det for mange virke håpløst hvis regjering og Storting aktivt motarbeider barnas innsats. Den nye regjeringen har gjort det klart at de ønsker å “utvikle, ikke avvikle” oljevirksomheten, til tross for at dette ikke er forenlig med å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Hva slags eksempel setter de da for våre skoleelever og framtidas ledere? NRKs nye satsing “Ikke gjør dette mot klimaet” viser barn at klimaendringene er svært alvorlige og at de kommer til å få store konsekvenser for deres liv. Dessverre legger også serien fram at det i stor grad er opp til individet å bremse klimaendringene. Det er viktig at barn lærer å reflektere rundt hvordan eget forbruk og avtrykk påvirker klima og miljø, men det er desto viktigere å legge til rette for at barn og unge forstår at selv om alle monner drar, er det noen monner som drar ekstra mye. Et slikt eksempel ville vært at Norge faktisk avvikler oljeproduksjonen som ifølge Miljødirektoratet og SSB, står for hele 27% av klimagassutslippene her til lands - ekskludert utslippene norsk olje og gass står for i utlandet der den faktisk brennes. God UBU fordrer nasjonal klimahandling I den generelle delen av læreplanen står det at elevene skal “utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst” og “få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning”. Det er viktig å gi elevene denne kompetansen. Som et minstekrav forventer vi at landets politikere og regjering også klarer å utvikle samme kompetanse og forståelse. Hvordan skal elevene ha tro på at deres handlinger har betydning når de stadig får høre politikere si at det har lite å si i den store sammenhengen om Norge slutter å lete etter olje eller ikke. Dette på tross av at Norge er verdens sjuende største eksportør av klimagassutslipp, og at vi i dag har funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne dersom vi skal holde oss under 1,5-gradersmålet. FNs generalsekretær har bedt alle land om slutte å lete etter kull, olje og gass. Da må selvsagt Norge også bidra - i tidenes kanskje viktigste gruppeprosjekt. Vi krever at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor, og forstår at Norges bidrag faktisk kan spille en viktig rolle i klimakampen. På den måten kan de være gode rollemodeller for barn og unge, slik at også framtidas generasjoner ønsker å ta bærekraftige valg.  Neste helg arrangeres Norges mest spennende politiske og sosiale konferanse - Globaliseringskonferansen! Bli med på tre dager fylt med politiske arrangement og debatter i regi av Norges Sosiale Forum. Dette er et viktig møtested for engasjerte aktivister, både nye og gamle. Årets tema er solidaritet og Spire er så klart med - både som arrangør og deltaker! Møtene finner sted i Oslo, på DOGA og i Kulturkirken Jakob. Du finner fullt program her. Spire Bergen skal også streame møtene lokalt, som betyr at om du er i Bergen kan du delta på GlobKonf digitalt sammen med Spirer og andre aktivister. Herunder finner du en oversikt over arrangementene Spire er involvert i. Hvordan avkolonisere norsk bistandspolitikk? Avkolonisering er prosessen hvor man jobber for å bevisstgjøre seg systemenes koloniale røtter, og jobbe for å utfordre og endre eksisterende maktstrukturer og dogmer. Det er på tide at vi setter bistandspolitikken under lupen og spør: Hvordan kan den avkoloniseres? Tid & sted: Lørdag klokka 14:00-15:00, Formlab - Hausmannsgate 16.  Hvordan skape et solidarisk matsystem? Spire, NBS og LAG inviterer til radiokino og samtaleverksted. Med utgangspunkt i radiodokumentaren «Forsynt?» og innledninger fra småbønder i India, Brasil og Malawi, diskuterer vi kollektivt begrepet matsuverenitet, og hvorfor det er viktig når vi snakker om løsninger for et solidarisk matsystem. Med video-innledninger fra: De Jordløses Bevegelse (MST) i Brasil, Network for Youth Development (NfYD) i Malawi og La Via Campesina. Tid & sted: Lørdag 15:30 - 17:00, Mezzaninen - Hausmanns gate 16.  Plenumsmøte: Grønt skifte eller grønn kolonialisme? Hvordan påvirker klimaendringer urfolk og hvilke utfordringer møter urfolk i det grønne skiftet? Urfolk vil også ta del i å stanse klimaendringer, men hvor mye skal vi ofre av vårt eget livsgrunnlag for å vinne kampen? Samarbeidspartnere: Noereh, NSF, Latin-Amerikagruppene, Rethinking Economics, Spire. Tid & sted: Lørdag 18:00 - 19:30, Kulturkirken Jakob.  Bolig - et spekulasjonsobjekt eller et hjem? Globalt kjøpes boliger av storaktører som betrakter hjem som varer; boligmarkedet finansialiseres, og økende boliglån får «hjulene til å gå rundt» i norsk økonomi. Hvorfor er bolig blitt et spekulasjonsobjekt og hvilke konsekvenser får det globalt? I dette møtetskal vi se på hvilke muligheter som finnes for å etablere en ikke-kommersiell tredje boligsektor mellom det eksisterende boligsosiale tilbudet og det private markedet. Tid & sted: Søndag 14:00 - 15:30, Hallen, Doga.  I tillegg vil vi anbefale å sjekke ut: Plenumsmøte: Hvordan møte en ny pandemi med solidarisk vaksinepolitikk Arrangeres av: Handelskampanjen som Spire er medlem i. Tid & sted: Lørdag 12:00 - 13:30, Kulturkirken Jakob Om: Vaksinene mot COVID-19 burde ha vært et globalt fellesgode. Men det var landene med mest mulig politisk makt og penger som hamstret vaksinene først. Hvordan viste koronapandemien at det er på tide å reformere dagens patentsystem slik at vi er bedre rusta som et verdenssamfunn?   I forbindelse med Statsbudsjettet 2022 har Spire kommet med en rekke høringsinnspill til de ulike komiteene på Stortinget. Tilleggsnummeret til statsbudsjettet ble lagt fram tidligere denne uken, og Spire er glad for å se at det her er et økt fokus på klimatilpasning og matsikkerhet i bistanden. Det er likevel viktig å nevne at klimatilpasning ikke må gå på bekostning av andre bistandsprosjekt, men heller finansieres av nye midler i Statsbudsjettet. Spire er takknemlig for muligheten til å komme med innspill til næringskomiteen, energi- og miljøkomiteen, utenriks- og forsvarskomiteen, og kommunal- og forvaltningskomiteen. Herunder er en kort oppsummering av våre innspill til hver komite.
Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres - kjøp av kvoter holder ikke. Det er viktig å merke seg at kvoter, på samme måte som regnskogssatsingen til Norge, kan bidra til å beslaglegge landområder i det globale Sør. Slik kan konsekvensene for klimakrisa forskyves i enda større grad over til det Globale sør. Norge må ta sitt rettferdige ansvar av klimakrisa med å kutte utslipp her i Norge med ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. Forslaget til Statsbudsjettet gir en økning på 1,9 milliarder til klima i bistandsbudsjettet. Det er positivt med en øking, men her trengs det økte midler og tiltakene må finansieres med nye midler, og ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt. Dersom industriell CCS skal lykkes som klimatiltak må det skje en kraftig utvikling på kort tid. Dette gjør industriell CCS som et klimatiltak ekstremt sårbart. Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning. Hele innspillet kan leses her.
Norge har et historisk stort ansvar for klimakrisa, der vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. Norge må derfor øke sin klimafinansiering betraktelig, og særlig må en større andel gå til klimatilpasning. Videre er mange av de som sulter verden over er selv matprodusenter, og særlig unge og kvinner. Større fokus på matsikkerhet er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Dette har også pandemien forsterket, som regjeringen også legger vekt på i Statsbudsjettet. Spire er derfor glad for at Regjeringen skriver at de ønske å styrke bevilgningen til matsikkerhet. Likevel må det styrkes ytterligere, og det må sikres tydeligere tiltak. Derfor ber vi om at minst 15% av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk. Satsinga må også ha et sterkt sosialt perspektiv og arbeidet må sikre folk lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion. Hele høringsinnspillet kan leses her.  NÆRINGSKOMITEEN I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Det er både viktig at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig. Hele innspillet kan leses her.  KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og en rettferdig boligpolitikk må prioritere menneskers behov for bolig over økonomiske profitt. I dag bor over en million nordmenn i leid bolig. Leiemarkedet er preget av korte kontrakter, høy leiepris og et skjevt maktforhold. Vi er glad utfordringer i boligmarkedet anerkjennes i statsbudsjettet, samtidig ser vi at løsningene kan hjelpe enkeltpersoner heller en strukturene som skaper problemene. Spire tok derfor initiativ til et boligopprop, signert av 16 organisasjoner, hvor vi fremmer en rekke tiltak for en ny boligpolitikk. Blant disse at det må bevilges midler til å iverksette en ny husleielov som styrker leietakers rettigheter. Det må også satses på en tredje boligsektor. Kommunene bør tilby ikke-kommersielle boligorganisasjoner feste eller kjøp av tomter under markedspris, og kommuner bør stille krav om en viss andel ikke-kommersielle boliger i alle nye boligprosjekt. Dette er tiltak vi anmoder legges til som merknad i budsjettet. Et annet felt som må styrkes er rapportering av og en helhetlig satsing på bærekraftsmåla. Riksrevisjonen har tidligere påpekt at Stortinget har dårlig informasjon om arbeidet som gjøres med oppfølging av bærekraftsmåla. Likevel er rapporteringa flytta ut av statsbudsjettet. Vi oppfordrer komitéen til å be om en utdypende rapportering på samtlige bærekraftsmål, og at denne inkluderer reelle samstemthetsdilemmaer. Vi ber også komitéen komme med merknader som sikrer at den foreslåtte innsatsgruppa for oppfølging av bærekraftsmåla opprettes snarlig og at denne skal ha et langtidsperspektiv, hvor behovene til framtidas generasjoner skal være tungtveiende. Innsatsgruppa må representere blant annet sivilsamfunn, ungdom og urfolk. Den må også ha en reelt rådgivende funksjon og selv kunne melde opp saker som bidrar til å dra samlet norsk politikk i en helhetlig, bærekraftig og rettferdig retning. Hele høringsinnspillet kan lese her.  I går lanserte FNs miljøprogram UNEP sin “Production Gap Report” for 2021. Der kommer det frem at flere land planlegger å produsere langt mer fossilt brensel fremover enn det 1,5-gradersmålet tillater.
Flere land planlegger å produsere 57 prosent mer olje og 71 prosent mer naturgass. I tillegg planlegges det for rundt 240 prosent mer kullproduksjon innen 2030 enn det utslippsmålene tilsier. Norge er ett av de landene som planlegger å øke produksjonen av olje. «Nå er det på tide at norske politikere tar innover seg den klima- og naturkrisa vi faktisk befinner oss i. Verdens øverste organ roper av full hals at det er kode rød for klimaet, men likevel ønsker Norges nye regjering å lete etter enda mer olje. Dette setter menneskers livsgrunnlag i stor fare, særlig i Sør. Å ikke handle nå er en forbrytelse», sier leder i Spire Julie Rødje om rapporten. Ifølge UNEPs vurdering planlegger verdens land å tilsammen produsere 110 prosent mer fossilt brensel i 2030 enn hva som er forenlig med 1,5-gradersmålet, og 45 prosent mer enn 2-gradersmålet. Innen 2040 anslår de at disse tallene vil stige med henholdsvis 190 prosent og 89 prosent. «Dette er en katastrofal utvikling og totalt uforenlig med internasjonale miljøforpliktelser. Vi er i starten av en klimakrise og det siste vi burde gjøre nå er å øke produksjonen av miljøfiendtlige brensler som førte oss i denne situasjonen til å begynne med. Politikere og beslutningstakere graver en stadig dypere og dypere grav - og jo dypere den er, desto vanskeligere blir det å komme ut av den», sier Rødje. Hun mener at å fase ut fossil energi, redusere vårt overforbruk og rovdrift på naturen, i tillegg til å øke finansiering i Sør er de første tiltakene Norge og andre vestlige land må iverksette. Neste måned samles verdens ledere til klimatoppmøte i Glasgow, også kalt COP26. Spire deltar med to observatører og en ungdomsdelegat. Forhåpentligvis vil dette klimatoppmøtet sette politikerne under nytt press for å iverksette tiltak for å bremse utslippene av klimagasser og som er forenlige med oppfyllelsen av Parisavtalen fra 2015.  Muligheten til å kjøpe nærmest hva vi vil, når vi vil, til en ubehagelig lav pris burde få oss som forbrukere til å tenke. Gjennom våre forbruksvaner påvirker vi levekårene til utallige mennesker, samtidig som vi bidrar til miljøforurensing og klimagassutslipp verden over. Faktisk er produksjonen av klær og skotøy ansvarlig for 8 prosent av globale utslipp. Det er derfor viktig at vi er bevisste i måten vi handler på. Det generelle forbruket er alt for høyt og det kastes utrolig mye brukbare klær. Hvert sekund kastes eller brennes enorme mengder klær - tilsvarende størrelsen på en søppelbil. Spire ønsker å påvirke folk til å bevege seg vekk fra denne “bruk og kast”-kulturen og har derfor arrangert flere klesbytte-arrangement.  Tirsdag 5. oktober arrangerte Spires lokallag i Stavanger en klesbytte-kveld på Lyspæren ved UiS. Klesbyttet fungerer slik at man tar med seg maks 5 plagg i bytte mot 5 "nye" plagg. Rundt 13 personer kom innom og donerte omtrent 20 klesplagg, i tillegg til det vi i lokallaget hadde med oss fra det forrige bytte-arrangementet. Det var ikke alle som tok med seg så mye klær i bytte, men vi ble nok kvitt halvparten av det vi fikk inn denne gangen. «Vi håper at de som tok turen innom blir fornøyd med de "nye" klærne sine. Flere av de som kom innom satte seg ned og slo av en prat med oss, og vi hadde det svært hyggelig. Alt i alt synes vi det var en vellykket kveld, selv om vi hadde håpet på flere deltakere. Vi ønsker virkelig at dette kan bli en populær ordning som flere vil ta del i etterhvert», forteller Inger Nåden Eike, SoMe-ansvarlig for Spire Stavanger, om arrangementet. Spire Stavanger prøver å få til en fast klesbytte-kveld hver eller annenhver måned. I tillegg har Spire Stavanger en fast ordning på Lyspæren der studenter kan levere ting de ikke trenger lenger og andre kan ta med seg ting de trenger. Her finnes ting som bestikk, kopper, pyntegjenstander og diverse. Ypperlig for utvekslingsstudenter eller tilflyttere som skal innrede bolig. Og for studenter som skal flytte fra Stavanger, men ikke vet hva de skal gjøre med tingene sine. Denne ordningen kalles Glødetråden (tidligere Byttebua) og finnes i form av en hylle inne på Lyspæren. Klesbytte-arrangementene fungerer som en utvidelse av dette konseptet.  3. oktober arrangerte også Spire Bergen klesbyttemarked, i samarbeid med studentskipnaden Sammen. Et nyoppstartet firma som driver med klesutleie og upcycling av brukte klær, Ravina, hadde også stand på markedet hvor de viste frem et utvalg av sine kolleksjoner. Spire Bergen forteller at slike byttemarkeder pleier å være veldig populære og at det også var det denne gangen. «Det var veldig moro å være med på. Vi vurderer å gjøre det til et fast arrangement hvert semester, for vi hadde sikkert 200 mennesker innom og de fleste plaggene ble plukket med seg de første 45 minuttene», sier Nora Berg Tveter, leder i Spire Bergen.  Tusen takk til Spire Stavanger og Spire Bergen for kjempefin innsats i arbeidet for et bærekraftig og ansvarlig forbruk!
 I går kom Arbeiderpartiet og Senterpartiets nye regjeringsplattform. Denne inneholder noen seiere og flere viktige målsettinger. Likevel skuffer den på miljøtiltak som preges av vage formuleringer. Derfor må vi fortsette å legge press på politikerne som aldri før, og samarbeide med Stortinget for å føre politikken i en bærekraftig og rettferdig retning.
Positiv til ny utviklingspolitikk “Regjeringsplattformen inneholder noen gode målsetninger innafor global utviklingspolitikk. Samtidig er tiltakene fortsatt for vage til at vi vet hvordan og når målene skal oppnås. Vi tolker dette som en invitasjon til mange gode samtaler og ser fram til å komme med innspill og forslag til spissing og oppfølging av målene”, sier leder i Spire, Julie Rødje, og henviser til et uttalt økt fokus på matsikkerhet og klimatilpasning i bistandspolitikken. Rødje påpeker også at regjeringas formuleringer om nullutslippsmål for SPU og betingelser for nye handelsavtaler er steg i riktig retning, men at formuleringene er altfor lite konkrete. “Trenden de siste årene har vært at hensyn til miljø, arbeids- og menneskerettigheter må vike til fordel for profitt i Norges handelsavtaler. Dette håper, og forventer, vi at nå snus. At regjeringa vil arbeide for at folkestyret og nasjonal råderett over naturressurser sikres i stedet for å overlate makta til storselskapene er viktige steg på veien mot en helhetlig politikk”, følger Rødje opp. En annen svært viktig seier i plattformen er at regjeringa vil ta en ledende rolle i arbeidet mot internasjonal skatteunndragelse og kapitalflyt, noe et bredt sivilsamfunn har kjempet for. Skuffet over lite ansvarlig miljøpolitikk Samtidig er det tydelig at regjeringa ikke legger opp til en samstemt miljøpolitikk i plattformen slik den foreligger. Norge har, som en av verdens ledende oljenasjoner, et stort ansvar for den globale klima- og naturkrisa verden står overfor. Derfor må tiltak gjøres på hjemmebane, samtidig som det sikres nye og ferske midler til klimatilpasning i det globale Sør, utover 1% av BNI i bistand. “Det er svært skuffende at regjeringa vil fortsette å gi ut nye letelisenser eller olje, og kun høyner klimamålene til 55% utslippskutt innen 2030. Det viser at de ikke innser realiteten av krisa vi står overfor. Det er et svik mot både dagens unge og våre medborgere verden over som allerede rammes hardt av klimaendringene og tapet av natur vi er vitne til”, slår Spirelederen fast. Håp for både landbruk og bolig Det norske landbruket er viktig både for miljøet, distriktene og for ikke å beslaglegge landareal i det globale Sør. Gjort riktig kan også landbruk spille på lag med, i stedet for mot, klimaet og naturmangfoldet. På dette området viser Hurdalplattformen håp for en ny retning med blant annet løfter om å øke den norske selvforsyningsgraden, ta i bruk bærekraftige jordbruksmetoder med utmarksbeite og klimatilpasning, samt redusere matsvinn og øke inntektsgapet som har blitt svært synlig under #Bondeopprør21. Også formuleringer i boligpolitikken gir håp for starten på en ny retning. “Bolig har gått fra å være en menneskerett og et trygt sted å leve til å bli et investeringsobjekt. Det er derfor gledelig at regjeringa vil starte arbeidet med en ny husleielov, utforme en stortingsmelding om ny boligpolitikk, gi kommunene flere verktøy for å sikre innbyggerne gode boforhold og satse på en bærekraftig byggenæring. Det vi savner videre er en reell satsing på en tredje ikke-kommersiell boligsektor”, sier Rødje.   “Statsbudsjettet beveger seg alt for sakte i den retningen samfunnet må ta. IPCC-rapporten viste at skrekkscenarioet om klimaets situasjon er realiteten, og pandemien har økt de nasjonale og globale forskjellene enormt. En storsatsing på klima, natur, global solidaritet og rettferdig omstilling er ikke lenger et valg, men på statsbudsjettet blir det likevel valgt bort. Vi forventer at det endelige budsjettet legger opp til en helhetlig og bærekraftig retning”, oppsummerer leder i Spire, Julie Rødje etter dagens framlegging av Solberg-regjeringas siste budsjettforslag.
Svak miljøprofil: Til tross for et år med en rekke klimarekorder og ekstremvær legger heller ikke dette statsbudsjettet opp til at klimamålene nås. Konsekvensene av å ikke nå målene er økt sult, mer ekstremvær, flere klimafordrevne, og enorme tap i biologisk mangfold. Norge hadde i 2020 kuttet 3,9 prosent av klimagassutslippene siden 1990, og da er ikke den enorme mengden utslipp vi bidrar til med eksportert olje- og gass eller utslipp i forbindelse med importerte varer inkludert. Gjennom Norges forpliktelse til Kyotoprotokollen skulle vi ha kuttet 30 prosent klimagassutslipp innen 2020, et mål regjeringen virker å ha glemt. «Miljøkrisa er vår største trussel for både framtida og dagens samfunn. Budsjettet slik det foreligger nå tar ikke realiteten presentert av IPCC innover seg. Økte klimaavgifter er positivt, samtidig bør både avgiftene og den rettferdige fordelinga styrkes. Vi løser heller ikke klimakrisa med kvotekjøp, men ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. Slik budsjettet foreligger legges det opp til mer - ikke mindre - miljøødeleggelse», sier Rødje. Samtidig som statsbudsjettet legges fram foregår første del av FNs naturforhandlinger. Verden, og Norge, har feilet kraftig i å oppnå Aichimålene som skulle redde oss for økt tap av naturmangfoldet, noe som igjen svekker både klimatilpasningen og matsikkerheten. Dessverre er det ingen samsvar mellom statsbudsjettet og alvoret som nå diskuteres i FN. «Det virker som regjeringa har glemt at miljøet inkluderer naturen, og at vi befinner oss i en situasjon der vi mister arter i rekordfart. En økning fra én til usle tre millioner på deling til alle kommunene for å håndtere sitt naturarbeid er lommerusk og et hån mot kommunenes avgjørende arbeid for miljøet”, sier Rødje Norge har et globalt ansvar: Bistandsbudsjettet har en økning på 3.8 milliarder som er en riktig prioritering. Likevel er det skuffende at denne økningen skjuler andre nødvendige poster som klimatiltak. Klimatilpasningen må finansieres med nye midler, ikke som en del av bistandsbudsjettet. “Pandemien og miljøkrisa bidrar til å øke de globale forskjellene enormt. Det er derfor bare riktig og viktig at bistandsbudsjettet økes. Samtidig er det behov for en helhetlig politisk styring. Vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste, og Norges historiske ansvar tilsier en 65 mrd årlig i klimatiltak utover vanlig bistandsbudsjett. Dette ansvaret må med andre ord fylles med nye midler”, sier Spirelederen som mener både global klima- og vaksinerettferdighet må være sentrale prioriteringer framover. Mer enn 6 milliarder vaksinedoser har blitt fordelt globalt, men kun 2,2 prosent av mennesker i lavinntektsland har mottatt sin første dose. Samtidig snakker land i det globale nord om å tilby en tredje dose til sine innbyggere. I over et år har land i det globale Sør tatt til orde for en midlertidig opphevelse av de globale patentreglene for koronavaksiner og annet livsnødvendig medisinsk utstyr, men kravet har blitt blokkert flere rike land - inkludert Norge. “Å karre til oss vaksiner mens mennesker dør enten av sykdom eller økt sult som resultat av pandemi og miljøkrise er helt uverdig. I morgen har Norge mulighet til å gjøre opp for dårlig dømmekraft og stemme for patentunntak i TRIPS-rådet for å sikre mennesker i Sør tilgang på vaksiner og nødvendig medisinsk utstyr. Vi forventer at Norge ser forbi sin egen nesetipp, stemmer for global solidaritet og for å hindre nye mutasjoner og risiko for tilbakefall også i Norge”, påpeker Rødje. Snevert syn på økonomien: Privat konsum er forventet å øke med 11,1% fra forrige år. Dette er en enorm forbruksvekst som vi må helt tilbake til jappe-tiden for å se lignende av, i følge økonomikommentator Cecilie Langum Becker. Denne økonomiske veksten i Norge er et steg i feil retning sett i lys av klima- og naturkrisa vi befinner oss i. Vi bruker allerede langt mer enn hva som er forsvarlig om vi skal ivareta jordas bæreevne. “Regjeringa har i tidligere planer snakket varmt om sirkulærøkonomi. Dessverre ser vi igjen en svært mangelfull og snever forståelse av begrepet. En reell sirkulær økonomi innebærer reduksjon i forbruk og hvor miljø og gode liv for alle prioriteres framfor ubetinget fokus på økonomisk vekst, noe selv FNs naturpanel påpeker som den største trusselen for å sikre et levelig miljø”, påpeker Rødje som mener vi må bevege oss bort fra økonomisk vekst og BNP som mål på samfunnsutviklinga Regjeringa fraskriver Stortingets bærekraftsansvar: Verden har blitt enige om 17 mål som skal oppnås innen 2030. Tidligere i høst kom rapporten “Spillover Rankingen i SDG Index” for hvordan land påvirker andre lands mulighet til å oppnå bærekraftsmålene. Norge kommer helt nede på 155. plass av 165 land. I de senere år har ulike departement hatt ansvar for arbeidet med å både sikre at arbeidet med målene gjøres og rapportering. Nå foreslås det at dette ansvaret går ut av Stortingets ansvarsområder, noe som vil vanskeliggjøre oppfølgingen av bærekraftsmålene. “Arbeidet for å sikre en samstemt tilnærming til bærekraftsmålene har de siste årene blitt altfor snever ved å ligge hos kommunalministeren. Vi hadde store forhåpninger til at dette arbeidet skulle løftes ved å legges til statsministerens kontor. I stedet tas det helt ut av departementene, noe som fører til at våre folkevalgte både mister muligheten til, og ansvar for, å kontrollere og sikre at norsk politikk går i samme retning. Dette er noe ny regjering må endre dersom de skal ha troverdighet for å sikre en bærekraftig framtid”, avslutter Rødje.  Siden valgresultatet kom 13. september har vi i Spire arbeidet med å sende inn en rekke innspill og krav til regjeringsforhandlingene. Nå som SV har trukket seg fra sonderingene, på grunnlag av for lite miljøgjennomslag, er det viktigere enn noen gang at vi sammen presser på for at en ny regjering og et nytt Storting leverer bærekraftig og rettferdig politikk! For å sikre dette har vi i denne omgang fokusert på tre hovedområder, nemlig klimarettferdighet og naturvern, utviklingspolitikk og global rettferdighet, og boligpolitikk.
Klimarettferdighet og naturvern: Klima og natur har vært ett av hovedtemaene denne valgkampen, og de rødgrønne partiene har ikke holdt tilbake på sine løfter om en grønn og bærekraftig fremtid. Nå må ord bli til handling, og de neste fire årene er helt kritiske for at Norge skal ta sitt rettmessige ansvar for miljøkrisa. Vi forventer at en ny regjering utviser mot og handlekraft, og at de gjennomfører de nødvendige grepene som må til for å stanse klima- og naturkrisa. Vi etterspør tiltak som setter en umiddelbart stopper for nedbygging av norsk natur, og som tar oss vekk fra bruk-og-kast-økonomien som vi i dag styres av. Blant annet krever vi at Norge stanser all leting eller ny olje og gass, da vi vet at verden allerede har funnet mer enn hva som er mulig å forbruke og samtidig holde oss unna 1, 5 graders oppvarming. Vi krever også vern av natur, stans av planlagte miljøskadelige prosjekt som gruvedrift i Repparfjorden og Førdefjorden, og en tredje rullebane på Gardermoen. Videre er det helt avgjørende at miljøpolitikken som føres er sosialt rettferdig, som betyr at de med mest ressurser også må betale den største prisen. Se våre felles krav sammen med Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Greenpeace, Attac Norge og Natur og Ungdom. Utviklingspolitikk og global rettferdighet: Til tross for å være et lite land, har Norge et stort internasjonalt ansvar for bærekraftig utvikling. Både som en rik nasjon, men også som en nasjon som historisk har bidratt uforholdsmessig mye til miljøutfordringene vi står overfor. Derfor er det viktig at vi tar vårt ansvar og bidrar til en verden hvor alle mennesker kan leve gode liv innafor jordas tåleevne i dag og i framtida. Utover å sikre et høyt bistandsnivå, minimum én prosent av BNI, er det viktig midlene prioriteres godt og at politikk på andre områder støtter opp under, og ikke undergraver bistandsmidler. For å bygge på solidaritetsperspektiv og sikre langsiktige og lokale løsninger må også en større andel av midlene kanaliseres gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, særlig de som arbeider med å inkludere marginaliserte grupper. Utviklingspolitikken er svært omfattende og påvirkes av politikken som føres på andre områder. Derfor er det viktig at regjeringen sikrer en helhetlig og samstemt utviklingspolitikk hvor ungdom og marginaliserte grupper inkluderes, med fokus på klima og natur, bærekraftig landbruk og matsikkerhet. Se hele vårt innspill her. Boligpolitikk: Boligsituasjonen i Norge generelt, og storbyene spesielt, har de siste årene hatt en negativ utvikling. Retten til et trygt sted å bo er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring, men i dag blir bolig regnet som et investeringsobjekt og en vare heller enn en rettighet. Utfordringene er store både på det norske eie- og leiemarkedet, i tillegg til at Norge gjennom Statens pensjonsfond utland negativt påvirker det globale boligmarkedet. Utfordringene i boligmarkedet har blitt svært synlige de siste årene, og gjelder både de som eier og leier, så vel som de som bor i kommunale boliger. Et rimelig og godt sted å bo er en viktig og grunnleggende rettighet. I tillegg er et mangfoldig boligområde viktig for både integrering, samhold og varierte tilbud for befolkningen. Vi forventer at en ny regjering vil prioritere en boligreform der folks hjem, hverdag og trygghet sikres. Regjeringen bør satse på en tredje boligsektor styrt av offentlige aktører, innføre en ny husleielov, og ta ansvar for Norges påvirkning i det internasjonale boligmarkedet. Innspillet vårt for en ny boligpolitikk finner du her. Vi trenger en ny politisk kurs! Det rødgrønne flertallet viser tydelig at det norske folk er klar for en forandring, men et regjeringsskifte vil ikke automatisk løse klima- og ulikhetskrisa vi står overfor. Spire skal fortsette å legge press på politikerne slik at de ikke kan vike unna ansvaret de har for å føre en rettferdig og bærekraftig politikk. Ønsker du å lese mer om Spires krav og innspill til regjeringsforhandlingene? Sammen med andre miljø- og solidaritetsorganisasjoner har vi kommet med krav om skatterettferdighet, handelspolitikk og naturvern.  INNSPILL TIL REGJERINGSFORHANDLINGENE
Sendt inn 30. september 2021 Boligsituasjonen i Norge generelt, og storbyene spesielt, har de siste årene hatt en negativ utvikling. Retten til et trygt sted å bo er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring, men i dag blir bolig regnet som et investeringsobjekt og en vare heller enn en rettighet. Utfordringene er store både på det norske eie- og leiemarkedet, i tillegg til at Norge, gjennom Oljefondet, negativt påvirker det globale boligmarkedet. Utfordringene i boligmarkedet har blitt svært synlige de siste årene, og gjelder både de som eier og leier, så vel som de som bor i kommunale boliger. Et rimelig og godt sted å bo er en viktig og grunnleggende rettighet. I tillegg er et mangfoldig boligområde viktig for både integrering, samhold og varierte tilbud for befolkningen. Dette har vært bakgrunnen for at Spire, sammen med 15 andre organisasjoner lanserte Boligoppropet som krever en ny og rettferdig boligpolitikk. Vi er derfor svært glad for at dere gjennom valgkampen har løftet det samme behovet for en ny boligpolitikk, og her følger Spires videre innspill. Nå forventer vi at ord blir til handling og at dere vil prioritere både menneskelige og økonomiske ressurser for å skape en boligpolitikk der folks hjem, hverdag og trygghet sikres. Vi har særlig innspill innenfor følgende områder: En tredje boligsektor Norge har lang historie for eierlinja der målet er at folk skal eie sin egen bolig. Den nyeste justeringen av “sykepleierindeksen” viser likevel at en enslig sykepleier i full jobb uten rike foreldre eller andre til å bidra økonomisk kun har råd til å kjøpe 1,3 prosent av boligene til salgs i hovedstaden. Boligprisene har økt mer drastisk enn inntektene og bolig blir dermed i stadig større grad et gode for de med høyest inntekt og størst lommebok. En tredje boligsektor vil være et viktig tiltak for å skaffe gode og rimelige boliger for alle. Vi anbefaler regjeringen å:
En ny husleielov Omtrent én million nordmenn leier i dag bolig, og denne gruppa er svært mangfoldig bestående av alt fra studenter, småbarnsfamilier og enslige i både by og bygd. Leietakere må ikke bare betale en svært høy leie, men har også liten myndighet over sitt hjem. Leiemarkedet er preget av korte leiekontrakter, invadering av privatlivet, dårlig standard og lite fleksibilitet. Å leie en dårlig leilighet kan ikke bli ansett som noe man må “finne seg i” i en kortere periode av livet. Å leie må være et like godt alternativ som å eie en bolig. Et viktig steg i riktig retning er å styrke husleieloven. Vi anbefaler regjeringen å:
Norges internasjonale ansvar Globalt har bolig- og eiendomsmarkedet vokst til å i dag være mer enn dobbelt så stort som verdens totale BNP, henholdsvis $217 trillioner mot $80 trillioner. Årsaken til dette er at bolig har blitt et svært attraktivt investeringsobjekt for private aktører og selskaper. Globale finansmarkeder får stadig økende innflytelse over hjemmene og byene våre, og konsekvensen er at boliger blir rene pengemaskiner for investorer. Norge bidrar også til denne globale trenden gjennom Oljefondet som blant annet har investert i selskapet Blackstone, som står bak en rekke masseutkastelser og ekstreme leieøkninger. Norge må ta sitt internasjonale ansvar for å stanse uverdige boforhold verden over. Vi anbefaler regjeringen å:
Vi ønsker dere masse lykke til i viktige forhandlinger og håper på videre dialog med dere på veien mot en rettferdig boligpolitikk. Vennlig hilsen, Julie Rødje, leder i Spire Sofie Ringdal, koordinator for Spires byutvalg  INNSPILL TIL REGJERINGSFORHANDLINGENE
Sendt inn 21. september 2021 Til tross for å være et lite land, har Norge et stort internasjonalt ansvar for bærekraftig utvikling. Både som en rik nasjon, men også som en nasjon som historisk har bidratt uforholdsmessig mye til miljøutfordringene vi står overfor. Derfor er det viktig at vi tar vårt ansvar og bidrar til en verden hvor alle mennesker kan leve gode liv innafor jordas tåleevne i dag og i framtida. Utover å sikre et høyt bistandsnivå, minimum én prosent av BNI, er det viktig at midlene prioriteres godt og at politikk på andre områder støtter opp under, og ikke undergraver, bistandsmidler. For å bygge på solidaritetsperspektiv og sikre langsiktige og lokale løsninger må også en større andel av midlene kanaliseres gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, særlig de som arbeider med å inkludere marginaliserte grupper. Samstemt og helhetlig politikk Norge ligger på bunn av indeksen som viser lands påvirkning på andre lands mulighet til å nå bærekraftsmåla. Norge er nesten nederst på lista, som nummer 155 av 165 land. Indeksen inkluderer miljømessige og sosiale konsekvenser av sektorer som økonomi og handel. Dette er et resultat av at Norges og internasjonal politikk er svært preget av sektortenking. Vi er nødt til å føre en samstemt og helhetlig politikk dersom vi skal oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Norges næringslivsinteresser kan ikke være førende for utviklingspolitikken. Regjeringen bør: ● Føre en utviklingspolitikk hvor bærekraftsmåla og Parisavtalen, samt andre nasjonalt vedtatte posisjoner, må være gjeldende på andre områder som internasjonal handel og petroleumspolitikk. ● Sørge for at alle bistands- og utviklingsprosjekter aktivt må støtte opp om hverandres målsetninger. ● Inkludere ungdom, urfolk, marginaliserte grupper og sivilsamfunn i utforming og implementering av bistands- og utviklingsprosjekter. Dette må foreligge som et krav i bevilgning av offentlige midler til private aktører. ● Sikre at handelsavtaler ikke går på bekostning av menneskerettigheter eller miljøhensyn. Dette innebærer å ikke forhandle om investeringsavtaler som inneholder investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS), og at bærekraftskapitlene i handelsavtaler på være forpliktende og eventuelle brudd bli møtt med sanksjoner. ● Trekke tilbake handlingsplanen for bærekraftsmåla som ble lansert av Solberg-regjeringa før sommeren. Det må senest ved utgangen av 2022 legges fram en ny plan som inkluderer reelle tiltak og være førende for en bærekraftig politisk retning. Handlingsplanen må følges opp med økonomiske midler og menneskelige ressurser for å sikre måloppnåelse. ● Opprette det foreslåtte “Innspillsforum for Agenda 2030” lansert 10.09.21 under Statsministerens kontor. Forumet må sikre reell sivil samfunnsdeltakelse og åpne for reelle innspill til både dilemmaer som tas opp, konkrete problemstillinger og løsninger for å rette opp i underliggende utfordringer. ● Føre en samstemt og gjensidig forsterkende politikk på ulike internasjonale arenaer som ved FNs klimaforhandlinger, naturforhandlingene, oppfølging av mattoppmøtet, og forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon. Delegasjonene skal knyttes tettere sammen og utvikle felles posisjoner. Sivilsamfunnet skal sikres tilgang og mulighet til å gi innspill til de norske delegasjonene. ● Øke andelen direkte bistandsoverføringer til sivilsamfunnet, særlig til organisasjoner som jobber med medvirkning og inkludering av marginaliserte grupper. ● Innen utgangen av 2022 be riksrevisjonen om å evaluere norsk samstemthet, både nasjonalt og internasjonalt, og komme med konkrete tiltak for oppfølging. Dette arbeidet må bygge videre på riksrevisjonens rapport om nasjonal oppfølgelse av bærekraftsmåla. Inkludering av ungdom og marginaliserte grupper Unge får ikke plass i dagens beslutningsprosesser og det er manglende reell ungdomsmedvirkning. Manglende inkludering av unge er også årsaken til at mange av verdens problemer ikke blir løst, eller bærekraftsmåla nådd. Andelen under 25 år er på over 40 prosent og uten deres medvirkning blir en stor del av verdens befolkning utelatt. Kvinner og alle marginaliserte grupper rammes ekstra av både klimaendringer og miljøødeleggelse. Det er derfor viktig at deres posisjon styres i møte med nye utfordringer. Regjeringen bør: ● Norsk bistand kan ikke prioritere entreprenørskap som en vei ut av fattigdom da dette ofte fører unge inn i en svært usikker næring uten tilstrekkelig støtte eller mulighet for å lykkes. Derimot bør en støtte både arenaer for politisk deltagelse og arbeidsplasser som fører til positive ringvirkninger. ● Være en forkjemper i internasjonale fora for kvinners rett til å eie og arve land, for kvinners tilgang til kreditt og finansielle tjenester, for å styrke kvinners politiske deltakelse, og forbedre sosiale beskyttelsessystemer. ● Implementere retningslinjer for ikke-homogene gruppers representasjon i utviklingsprosjekter og stille dette som krav i bevilgning av offentlige midler. ● Sikre unges tilgang til politiske arenaer og styrke deres rolle som beslutningstakere. Det skal opprettes en egen pott over Statsbudsjettet for midler til prosjekter som sikrer dette, hvor sivilsamfunnsorganisasjoner i det globale Sør skal prioriteres i tildeling av midler. Klima og natur Klimaendringene og tap av naturmangfold henger sammen som erteris, og natur er viktig både for å forhindre økte klimaendringer og for å tilpasse oss endringene som allerede er her. Videre vet vi at klima- og naturødeleggelser forsterker eksisterende forskjeller innad og mellom land, og rammer de fattigste og mest marginaliserte hardest. Miljø må derfor være et gjennomgående område i bistandspolitikken, samt få en særskilt posisjon utover dette. Regjeringen bør: ● Bidra med minst 65 milliarder til klimatilpasning hvert år gjennom Statsbudsjettet i tråd med Norway’s fair share. Midlene skal komme i tillegg til allerede eksisterende bistandsmidler. Prinsippene om sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft skal ivaretas. ● Bruke sin plass i FNs sikkerhetsråd til å aktivt kjempe for global klimarettferdighet og marginaliserte gruppers rettigheter og trygghet i møte med miljøkrisa. Norge må også føre politikk til etterfølgelse på hjemmebane. ● Sikre lokal forankring og ivareta urfolks rettigheter i alle miljøprosjekter nasjonalt og internasjonalt. Dette skal også foreligge som krav i offentlige bevilgninger til private aktører. Marginaliserte grupper, ungdom og kvinner, skal inkluderes i prosjektene. Dette må være førende for alle klimafinanseringsmekanismer. Landbruk og matsikkerhet 811 millioner mennesker lever i sult. Småskala matprodusenter er overrepresentert blant disse. Samtidig truer klimakrisa verdens matsikkerhet, og Norges innsats for klimatilpasning og matsikkerhet må derfor forstås i sammenheng og arbeides med parallelt. Det industrielle landbruket er en driver for klimaendringer og tap av natur. Gjort med riktige metoder kan land- og havbruk være en viktig løsning på miljøproblemene, samt være det mest effektive tiltaket for fattigdomsbekjempelse. Regjeringen bør: ● Øke andelen av bistandsmidlene til landbrukssektoren og bevilge minst 15% av de totale bistandsmidlene til tiltak rettet mot småskala bønder og miljøvennlig landbruksdrift. ● Jobbe for kvinner og ungdommers rett til å eie og arve land, samt kunne delta i kooperativer og bondeorganisasjoner på lik linje som andre. ● Arbeide for et internasjonalt regelverk som sikrer bønders rett til egne såfrø. Bøndene selv og lokale aktører må være sentrale aktører i utvikling av lovverket. ● Støtte prosjekter der lokale bønder leverer mat til lokale skolematordninger. Dette bidrar til å sikre barn minst ett daglig måltid, øker læringsutbytte, et marked for lokale matprodusenter som også ofte er kvinner eller andre marginaliserte grupper. ● Følge opp og revidere handlingsplanen for bærekraftige matsystem, “mat, mennesker og miljø”, særlig innen internasjonal handel, inkludering av ungdom og helhetlig miljøperspektiv. Referansegruppa vil brukes mye mer aktivt enn tidligere, særlig for innspill, ikke kun en oppdatering på status. Det skal innen juni 2023 foreligge en statusrapport på måloppnåelse som skal være utgangspunkt for en ny plan i neste periode. ● Sikre lokalbefolkningen rett til å eie og forvalte landsbruksareal, og arbeide aktivt mot landran. ● Norge må tilgjengeliggjøre relevant landbruksteknologi og kunnskap for bærekraftig matproduksjon for land i Sør og dette må stilles som krav til norske investorers prosjekter i andre land. ● Være en pådriver for småbrukere, kystfiskere, kvinner, unge, minoriteter og alle marginaliserte gruppers deltakelse i FNs toppmøter - med reell innflytelse og påvirkningskraft. ● Jobbe for alle lands rett til å sikre mat til egen befolkning. Dette innebærer at internasjonale avtaler ikke kan pålegge land å gjennomføre tiltak som truer egen matsikkerhet. ● Være en pådriver for garanterte minstepriser i handel med råvarer. Lykke til med forhandlingene! Vennlig hilsen, Julie Rødje Leder i Spire  Valget er over og tiden for handling har endelig kommet.
Vi har fått et tydelig skifte, og Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skal i regjeringsforhandlinger og trolig samtaler med både Rødt og MDG. Miljøpartiene har hatt en betydelig framgang, det samme har partiene som fronter kampen mot økende ulikhet. Det hadde vært fint om et regjeringsskifte automatisk løste alle verdens problemer, men slik er det ikke. Derfor skal vi i Spire fortsette å legge press på politikerne slik at de ikke glemmer å prioritere miljøsikkerhet, internasjonal rettferdighet og en helhetlig og samstemt utvikling i sine forhandlinger. Klima har vært en av hovedsakene i årets valgkamp, men litt overraskende kom ikke MDG over sperregrensa denne gangen heller. Heldigvis er det mange parti som har lovet å gjøre mye for å stanse klima- og naturkrisa, og det vil være en underdrivelse å si at vi har store forventninger til hvilken politikk den nye regjeringen vil føre på dette området. De neste fire årene er kritiske for Norges håndtering av klima- og naturkrisa, og dersom vi skal nå klimamålene kan vi ikke lete etter mer olje. I forbindelse med ratifiseringen av Parisavtalen vedtok Stortinget at Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030. Vi har et langt stykke å gå for i det hele tatt å nærme oss dette målet. Global oppvarming ødelegger natur- og artsmangfolder, undergraver matsikkerhet og sosial stabilitet, og forsterker eksisterende sikkerhetstrusler i sårbare områder. Global oppvarming fører også til større forskjeller mellom folk, både nasjonalt og internasjonalt, og derfor må klima- og ulikhetskrisa løses sammen. Spire forventer at SV vil være en viktig stemme i denne kampen, og at både Rødt og MDG pusher en potensiell ny flertallsregjering i riktig retning. . Landbruket kan, og må, være en del av løsningen på klima- og miljøkrisa. For å sikre et levedyktig landbruk i Norge må naturressursene utnyttes på en måte som er miljømessig og sosialt bærekraftig. Ved å investere i biogass, satse på agroøkologisk gårdsdrift, begrense import av mat og heller verne om norsk matproduksjon, kan vi oppnå et bærekraftig landbruk som forvalter naturressursene med hensyn til nåtidens og framtidens behov. Dette henger også sammen med global matsikkerhet og klimatilpasning for de 811 millionene som lever i sult og rammes hardest av klimaendringene. Senterpartiet har stadfestet i sitt program at de ønsker å satse på karbonlagring i jord og beitemark, et importvern for å sikre nasjonal selvforsyning og økt fokus på klimatilpasset matsikkerhet internasjonalt. Det er gode tiltak for et mer bærekraftig landbruk og global rettferdighet, og vi håper nettopp disse temaene vil være viktige prioriteter for Senterpartiet. Jonas Gahr Støre får mest sannsynlig sin “drømmeregjering” sammen med SP og SV. Vi i Spire håper at han også vil være åpen for et godt og produktivt samarbeid med Rødt og MDG, ettersom de er viktige pådrivere for et varmere, mer rettferdig og bærekraftig samfunn. Spire håper også at regjeringen prioriterer å inkludere sivilsamfunnet og ikke-statlige organisasjoner i politiske prosesser. Vi er en viktig stemme for folket og jobber for å rette fokus på de glemte krisene.  Som en del av Spires arbeid for å skape en bærekraftig og rettferdig verden har Spire igangsatt et skoleprosjekt. Skoleprosjektet har gjennom flere år utvikla undervisningsopplegg og gjennomført skolebesøk på flere skoler i landet. Selv om bærekraftig utvikling høsten 2020 ble innført som et gjennomgående tema i Fagfornyelsen LK20, ser vi likevel at bærekraftig utvikling ikke gjennomsyrer undervisningen i skolen i stor nok grad. Spire ønsker å bidra til å skape en løsningsorientert undervisningskultur om klima, miljø og sosial rettferdighet, samt oppfordre til kritisk tenking og handlekraft. Utdanning for bærekraftig utvikling handler nemlig ikke bare om undervisning om global oppvarming, tap av natur- og artsmangfold og plast i havet. Det handler også om medborgerskap, solidaritet, politisk engasjement, systemkritikk og løsningsvilje i praksis. Målet bør derfor være å gi elevene tro på at endring er mulig, framfor en undervisningskultur om klima og miljø som skaper eller forsterker apati og klimaangst. Foto: Solveig Gjørv Røraas
Helgen 3.-5. september, arrangerte vi en skoleringshelg i våre nye lokaler i Greenhouse Oslo for Spire-medlemmer som er interesserte i hvordan Spire jobber med skole og utdanning. I løpet av helga fikk deltakerne lære mer om skoleprosjektet og hvordan man kan undervise eller formidle på en god og tydelig måte. Vi fikk prøvd ut undervisningsopplegget “Prosjekt nærmiljø”. Utviklingsfondet kom også for å pilotere en helt ny workshop om kaffe, verdikjeder og klimatilpasning som de har utvikla sammen med Spires skoleprosjekt. Helt til slutt diskuterte vi hvordan skoleprosjektet kan utvikles videre, nå som vår nye skoleportal snart skal lanseres. Følg med i Spires kanaler for å få med deg lanseringen av skoleportalen!  Foto: Spire Regjeringa har gitt gruveselskapet Nussir tillatelse til å bruke Repparfjorden som deponi for gruveavfall. Hvert år vil to millioner tonn tungmetallholdig gruveslam dumpes rett i fjorden. En hovedgrunn til at dette gruveprosjektet er så problematisk er faktumet at det skjer i et viktig område for samisk næring. Sigrid Elise Høeg, organisasjonsrådgiver i Spire, forklarer at sametinget ikke ønsker prosjektet: “Sameting har motsatt seg prosjektet, men blir ikke lytta til. Det er på tide å ta samenes rett til å bestemme over sine egne områder på alvor. Arealingrepenne er mange, og staten vil aldri se dem i sammenheng. Derfor må selvbestemmelsen bli reell og ILO konvensjonen følges”. Et vesentlig argument for Nussir og Regjeringa er at gruva skal produsere kobber til det “grønne skiftet”. Elise Åsnes, nestleder i Spire, poengterer at et grønt skifte ikke kan sette marginaliserte grupper og sårbar natur til side: “Urfolks Interesser kan ikke måtte vike for stadig mer profitt. Vi kan ikke fortsette med ideologien om stadig mer grønn vekst uten å se konsekvensene det har for mennesker og miljø. Et slikt “grønt skifte” er ikke rettferdig”. Høeg forklarer videre at en hovedgrunn til at gruveprosjektet vil ha store konsekvenser for samisk kultur er hvordan det preger reindrifta: “Prosjektet har store konsekvenser for reindrift. Reindrifta i området er allerede sterkt truet, og denne planlagte gruva i Repparfjord beslaglegger enda flere viktige områder for reindrift. Innskrenkningen av beiteområder for rein som følge av utbygging og mineralutvinning må stanses”. Arealbruken gruveprosjektet krever vil altså ramme den samiske næringen i området hardt. Åsnes legger videre til at prosjektet også vil ha store konsekvenser for livet i fjorden: “Nussir ASA planlegger for å deponere det giftige gruveavfallet i fjorden. Dette er uakseptabelt. Gruveslammet inneholder betydelige mengder av det giftige tungmetallet kobber, som vil spre seg og ramme livet i fjorden. Vi har ikke råd til å ødelegge denne nasjonale laksefjorden, og det viktige gytefelt for kysttorsk”. Vi er her til over valget, og har troen på at en ny regjering vil gå bort fra dette prosjektet. Husk å bruk stemmeretten din - du har enda mulighet til å snu dette.  Foto: Blackstar Multimedia
(Oppdatert versjon av kronikken «Etterlysning: politikere uten skylapper og med koordineringsevne» skrevet av Julie Rødje, leder i Spire, og Jan Thomas Odegard, daglig leder i Utviklingsfondet, først publisert i Bistandsaktuelt). Verden står i spagat, det samme gjør norsk og internasjonal politikk. Skal vi klare å løse de største utfordringene i vår tid: sult, ulikhet, klimaendringer og naturtap, må vi fjerne skylappene og se hvordan de henger sammen. Uten en helhetlig politikk vil vi aldri kunne oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. 2021 skulle være startskuddet, men hva skjer?  I sommer kom Regjeringas handlingsplan for bærekraftsmålene, flere år på overtid. Formålet er å sikre Norges arbeid på samtlige 17 mål. Selv om bærekraftsmålene er på alles lepper og jakkeslag, innebærer de en rekke utfordringer. Tiltak for å sikre ett mål kan nemlig gå imot et annet. Økonomisk vekst går svært ofte på bekostning av både klima, natur, utjevning av forskjeller og matsikkerhet. Videre kan også klima- og naturhensyn kan være motstridende, som i den svært betente vindmølledebatten. Hvordan norsk politikk skal forholde seg til disse dilemmaene er totalt fraværende i handlingsplanen, men også i valgkampen og den politiske debatten generelt. En annen ting som er fraværende er forståelsen av hvordan nasjonal og internasjonal politikk henger sammen. Hva Norge gjør på hjemmebane og hva vi gjør internasjonalt må dra i samme retning, hvis ikke ender vi opp med å gi og ta med hver vår hånd. Det avgjørende året 2021? 2021 er året hvor vi skal komme oss ut av koronakrisa og skape en ny normal. Stortingsvalget er rett rundt hjørnet og politikerne må se utover sine vante siloer og fortelle oss velgere hvordan de vil løse krisene vi står i. Også globalt skulle dette være et viktig år for å ta viktige steg i retning en bærekraftig og rettferdig verden. FN planla å arrangere tre viktig globale toppmøter som hver for seg skal bidra til at vi kommer litt nærmere målene for matsikkerhet, klimarettferdighet og naturmangfold. Dette er konkrete prosesser hvor Norge er involvert og hvor problemene og løsningene er tett sammenvevd.
En annen konsekvens av pandemien er økende matusikkerhet - med nesten 100 millioner flere som sulter, totalt 811 millioner. Behovet for å endre verdens matsystem har sjelden vært så tydelig som det er akkurat nå, bare uker før FNs Mattoppmøtet (UNFSS). Prosessen rundt mattoppmøtet har til tross for sakens alvor vært meget rotete og vanskelig å navigere i. Det ble nettopp bestemt at selve toppmøtet kun skal være et éndags digitalt møte. Konfliktlinjene er store, og det kreves omfattende tiltak og finansiering. Da virker én dag som et halvhjertet forsøk på å sikre oppfølging. Gjennom prosessen ser vi også at store internasjonale selskaper har hatt betydelig makt og innflytelse som har gått på bekostning av fattigere land, sivilsamfunn og urfolk. Tre toppmøter, om enn nå sprett mer ut i tid og med svært varierende omfang, skal forsøke løse tre globale kriser. Tre kriser som henger tett sammen. I snart 30 år, siden klimakonvensjonen og naturmangfoldkonvensjonen ble vedtatt i Rio i 1992, har verdenssamfunnet forsøkt å løse disse utfordringene hver for seg - uten å lykkes. Et nytt matsystem kan være nøkkelen En av fire mennesker har i dag ikke tilgang på nok, sikker og næringsrik mat. Det er skjebnens ironi at småskala matprodusenter er overrepresentert i gruppa som må gå til sengs med uvisshet om morgendagens måltider. Det industrielle jordbruket bidrar på sin side til utarming av jorda, økte klimagassutslipp og redusert naturmangfold, samtidig som økt flom, tørke og tap av natur skaper mer matusikkerhet og tøffere vilkår særlig for verdens over 500 millioner småbønder.  For å møte økende klimaendringer, uavhengig av om vi klarer å bremse utslippene, spiller naturen en nøkkelrolle. Til tross for hvor sammenknyttet klima og natur er, har det oppstått et unaturlig skille når det gjelder politiske prosesser og tiltak.
Våre vanligste matvarer, som poteter, ris og mais, har alle ville slektninger i naturen som inneholder genetiske egenskaper som motstandsdyktighet for sykdommer eller klimaendringer. Å bevare et bredt spekter av natur og arter er derfor svært nyttig for vår globale matsikkerhet. Plantenes fotosyntese kan fange og lagre store mengder karbon fra atmosfæren i jorda som vil redusere den globale oppvarminga. Økt jordkarbon gir økt næring til mikroorganismer som øker naturmangfoldet og gjør jorda mer motstandsdyktig mot klimaendringene i perioder med tørke eller flom. Alt dette har en stor betydning for matsikkerheten og kan bidra til bedre og mer stabile avlinger. Norge har uttrykt ønske om å bidra til å øke karboninnholdet i jord. Oppfølgingen, både nasjonalt og internasjonalt, er derimot altfor svak. Også innen klima og naturmangfold snakker Norge i store bokstaver, men leverer altfor lite både med nasjonale tiltak og globale midler. Likevel, disse tiltakene betyr at vi kan endre hvordan vi forstår forholdet mellom matproduksjon, klima og natur. I stedet for å fokusere på matproduksjon som en klimaversting, eller hvordan sikre verdens økende befolkning nok mat i møte med klima- og naturkrisa, bør vi satse på løsninger som møter flere av våre største utfordringer samtidig. Samtlige av FNs toppmøter er smertelig klar over overlappende områder, men forsøker hjelpeløst å fikse problemene hver for seg. Kunstige skillelinjer Norge deltar aktivt i prosessen mot de tre toppmøtene. Til tross for både den ferske handlingsplan for bærekraftsmålene, og den litt eldre handlingsplanen for bærekraftige matsystemer, ser det ikke ut til at norske myndigheter har tenkt til å bruke toppmøtene som en anledning for å koble løsninger og problemer sammen. Da vi, sammen med Utviklingsfondet, Naturvernforbundet og Regnskogfondet i juni arrangerte webinaret Kan høstens FN-toppmøter redde verden?, sa forhandlingslederne for klima og natur, som representerer norske myndigheter, ingenting om hvordan Norge skal jobbe med prosessene i sammenheng. I valgkampen har klima endelig blitt en het potet, men heller ikke her inkluderes natur eller matsikkerhet tilstrekkelig. Skal bærekraftsmålene bli mer enn bare jakkepynt trenger vi en ny samlet retning. Høstens toppmøter er en ypperlig start for norske politikere til å vise handlekraft og at man evner å se sammenhengene mellom det nasjonale og internasjonale og på tvers av sektorer, møter og departementer. Første steg i denne prosessen er at Norge presser hardt for ambisiøse og forpliktende internasjonale mål, men like mye for å levere her hjemme. Kravene som fremmes i de ulike prosessene må forsterke hverandre og være samstemte. Tiltak som vern av natur, tilstrekkelig klimafinansiering, inkludering av kostnader knyttet til klima og natur i staters budsjett og planer, og en rettighetstilnærming med hensyn til urfolk, ungdom og marginaliserte grupper må stå i sentrum. Det er under to uker igjen til stortingsvalget. Det er på overtid at stortingskandidatene og partiene kaster skylappene og forteller oss hvordan de vil løse vår tids store utfordringer. Politikerne vi velger vil avgjøre om vi når bærekraftsmålene innen i 2030, eller om krisene forverres ytterligere. En ny regjeringsplattform er nødt til å inneholde konkrete tiltak både nasjonalt og internasjonalt, økte økonomiske og menneskelige ressurser og en evne til å se helheten. Enkelttiltak og fine løfter hjelper dessverre lite når politikk på et område undergraves av politikken på andre områder. Vi kan løse krisene vi står i, men det krever at vi sammen finner løsninger på tvers av kunstige skillelinjer. Er du mellom 18 og 30 år og interessert i byutvikling og urbane spørsmål? Spires byutvalg jobber med disse temaene, og inviterer til åpent møte onsdag 1. september kl 18.00–20.00. I høst skal byutvalget jobbe med boligpolitikk, urban bistand og medvirkning for unge. Vi ser etter folk som er politisk engasjert og interessert i å for eksempel arrangere eventer, skrive kronikker eller rapporter, og holde foredrag. Vi møtes ukentlig for å drøfte problemstillinger, distribuere arbeidsoppgaver, og inspirere hverandre til å utvikle og fremme Spires politikk på sosial og bærekraftig byutvikling. Oppmøte kl. 18.00 utenfor Greenhouse i Schweigaards gate 34c. Ta kontakt med koordinator Sofie Ringdal på 48187105 dersom du har spørsmål. Vi gleder oss til å møte deg!  Landbruket kan, og må, være en del av løsningen på klima- og miljøkrisa. For å sikre et levedyktig landbruk i Norge, mener Spire at naturressursene bør utnyttes på en mer effektiv måte som er miljømessig-, økonomisk- og sosialt bærekraftig. Dette kan oppnås på flere måter. Her er noen av de. Investering i biogassproduksjon. Biogass kan produseres av organisk avfall fra landbruket, og en satsing på biogass kan gjøre landbruket fossilfritt innen 2030. Det er behov for mer midler til forskning og utbygging av biogassanlegg i hele landet, slik at avfall fra landbruket kan utnyttes til energiproduksjon, som kan bidra til å skape et nullutslippssamfunn. Vern av matjord. Landbruket er noe som skal vare i hundrevis av år, og da må vi sikre god jord og naturressurser til våre etterkommere. Matjorden er fundamentet for all matproduksjon. Norge har kun 3 prosent dyrkbart landareal, og av dette blir store områder bygget ned eller tatt ut av produksjon hvert år. Dette undergraver framtidig matproduksjonsmuligheter, og i realiteten fratar vi framtidige generasjoner muligheten til å dyrke mat i eget land. Dette er også i strid med regjeringens mål om å øke matproduksjonen med 20 % fram mot 2030 og Stortingets føringer om norsk matsikkerhet. Å begrense import og øke bruken av norske ressurser vil være det det viktigste virkemiddelet for å ivareta matsikkerheten i en verden hvor matproduksjonen blir stadig mer sårbar og det internasjonale matmarkedet stadig mer uforutsigbart. For å oppnå matsikkerhet globalt er det en forutsetning at alle land tar i bruk lokale ressurser så langt det er mulig, inkludert å utnytte det potensialet som ligger i brakklagte landbruksområder og utmarksbeiter. En mer bærekraftig forvaltning av naturressursene. For å oppnå et landbruk som fungerer på naturens egne premisser, bør fokuset dreies fra å kun handle om volumproduksjon, til i større grad å omfatte ivaretakelse av naturressursene. Norge må skape et bærekraftig landbruk som er mindre avhengig av kunstgjødsel og skadelige kjemiske-syntetiske innsatsmidler. Høy bruk av gjødsel og sprøytemidler, i tillegg til jordpakking, har allerede ført til enorm jorderosjon, ufruktbar jord og store skader på miljø, dyr og mennesker globalt. Regjeringen har et mål om en økologisk andel på 15 prosent. For å nå dette målet må det iverksettes sterkere handlingstiltak. For å øke den økologiske matproduksjonen må flere bønder ønske å velge økologisk produksjon. Da er det viktig å gi bøndene gode insentiver til å velge å satse på dette, som for eksempel å gjøre det profitabelt for bøndene å velge økologisk drift. Nå er det ikke lenge igjen til valgdagen. Stem på et parti som satser på landbruket som en del av løsningen for klimakrisa. Ved å investere i biogass, begrense import av mat og heller verne om norsk matproduksjon, kan vi oppnå et bærekraftig landbruk som forvalter naturressursene med hensyn til nåtidens og framtidens behov.  (Partiene er vurdert etter hvorvidt de ønsker å; (1) arbeide for et fossilfritt jordbruk og investere i alternative energikilder; (2) begrense import av mat og øke bruk av norske ressurser; (3) begrense intensivt jordbruk og styrke omstillingen til et bærekraftig jordbruk; og (4) verne matjord mot utbygging, overproduksjon og sprøytemidler). Dette innlegget ble skrevet i samarbeid med Spires lokallag i Trondheim.
 Mandag kom FNs klimapanel (IPCC) sin nye rapport som tegner et meget dystert bilde av framtida. Det er helt tydelig at klimakrisa er her allerede, og at vi alle går en usikker tid i møte. “De siste dagene har vi blitt presentert svært mørke bilder. I flere år har en samlet miljøbevegelse og dagens unge krevd miljøhandling. Denne rapporten må være det siste nødropet som omgjør ord til handling” fastslår leder og nestleder i Spire, Julie Rødje og Elise Åsnes. IPCC presenterer flere ulike scenarioer for hvilke konsekvenser klimakrisa vil medføre. Nytt i denne rapporten er at forskerne er mye mer skeptiske til om det er mulig å begrense global oppvarming til 1,5 grader enn tidligere. Dette er et faresignal vi må ta på alvor. Forskjellene mellom 1,5 og 2 grader er dramatiske. «Denne rapporten må være det siste nødropet som omgjør ord til handling» Rapporten peker også på allerede økende ekstremvær på hele kloden. Aldri før har IPCC vært så tydelig på hvor store konsekvenser klimaendringen har for alle regioner. Felles for alle er at de vil oppleve mer varme, samtidig som ekstremvær blir stadig hyppigere og mer alvorlig. “Alle vil bli påvirket at klimakrisa, likevel er konsekvensene og de sosiale og økonomiske kostnadene mye større for allerede sårbare grupper. Som en rik oljenasjon med skyhøyt forbruk har Norge et særskilt ansvar. Dette ansvaret må gjenspeile all norsk politikk, fra miljø- til handel og utviklingspolitikken” påpeker Åsnes. Selv om rapporten er alvorlig i seg selv, bygger den også på et svært usikkert premiss. Samtlige av scenariene som presenteres baserer seg på “netto null CO2” - altså idéen om å utvikle teknologi som kan fange og lagre alle CO2-utslipp vi ikke evner å kutte etter de neste årene. Et eksempel på slik teknologi er industriell karbonfangst og lagring (CCS), som Norge har satset stort på med Langskip. «En stor optimisme og avhengighet tilknyttet industriell CCS vil få alvorlige konsekvenser dersom det går på bekostning av andre klimatiltak» “Dersom industriell CCS lykkes kan det spille en viktig rolle i å bremse klimaendringene, likevel er det svært farlig å belage seg dette som en løsning. Teknologien er i startfasen, og er avhengig av både teknologiutvikling og store investeringer for at det skal lykkes i den skalaen som skisseres. Vi vet med andre ord verken om, når eller prisen for disse tiltakene. Samtidig er krisa her allerede, og vi har ikke råd til å vente på usikre potensielle løsninger. En stor optimisme og avhengighet tilknyttet industriell CCS vil få alvorlige konsekvenser dersom det går på bekostning av andre klimatiltak” sier Rødje.
Den nye IPCC rapporten slår fast at for å begrense global oppvarming trengs sterke, raske og vedvarende reduksjoner i klimagasser. Uten umiddelbare og raske utslippsreduksjoner i stor skala vil vi ikke klare å holde oppvarmingen under 1,5 grader. Dette er også FNs generalsekretær, António Guterres, enig i. I sin uttalelse om den nye IPCC rapporten er han klokkeklar i sin oppfordring til alle verdens land: “Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår”. “Nå kan ikke Norge leve i håpet om at teknologien skal redde oss, men ta vårt rettmessige historiske ansvar og kutte faktiske utslipp og fase ut norsk olje og gass. Dette må gjøres nå! Om en måned er det Stortingsvalg - da må velgerne prioritere miljø, og politikerne innse alvoret og speede opp reelle tiltak for å sikre verden et levelig miljø” avslutter Rødje. Les mer om IPCC og hvorfor rapportene er så viktige for FNs klimaforhandlinger her.  ENGLISH BELOW
NB: KORT FRIST Søkefrist: 15. august 2021 Intervjuer: uke 34 Jobbstart: 1. september 2021 Spire Ås søker en Foodsharing koordinator! Vi ser etter en motivert og inspirert Ås-beboer som ønsker å redusere matsvinn og skape fellesskap rundt mat i Ås. Koordinatoren vil ha ansvar for å skape og opprettholde gode relasjoner mellom de involverte i Foodsharing. Dette inkluderer å koordinere “pick-ups”, leveringer og distribusjon av mat. Koordinatoren vil sørge for at steder for “pick-ups” og utlevering forblir godt vedlikeholdt. Koordinatoren vil organisere en hyggelig og pålitelig arbeidsgruppe, opplæring av frivillige, samt se etter muligheter for å forbedre og utvide Foodsharing. Ønskede kvaliteter og kvalifikasjoner:
Oppgaver og ansvar:
Relevante kontakter og informasjon vil bli gjort tilgjengelig for koordinatoren. Detaljer: Periode: 01.09.2021-30.06.2022 Lønn: 5550 NOK/måned (20% stilling) Kontrakt signeres i samarbeid med Spires sentralledd i Oslo. Formelle krav: Personen må være bosatt i Ås. Søkere med relevant erfaring og evner er ønsket. Hvordan søke: Skriftlig søknad med CV og et kort motivasjonsbrev sendes til spire.nmbu@gmail.com. Kontaktinformasjon: For mer informasjon, kontakt August Aalstad på 46898870, eller send mail til Spire Ås på spire.nmbu@gmail.com Takk for din søknad! ---------------------------------------------------- SHORT DEADLINE Application deadline: August 15, 2021 Interviews: week 34 Position start date: September 1, 2021 Spire is looking for a Foodsharing Coordinator! We are looking for a motivated and inspired Ås resident to reduce food waste and facilitate food sharing in Ås. The Coordinator is responsible for maintaining and creating relationships between Foodsharing and its partners. This includes coordinating pick-ups, deliveries, and distribution of food. The Coordinator takes responsibility for maintaining clean pick-up and drop-off spaces. They organize a kind and reliable team and volunteer training, and look for synergies to enhance and expand Foodsharing. Desired qualities and qualifications
Tasks and responsibilities
Relevant contacts and information will be made available to the Coordinator. Details Period: 01.09.2021-30.06.2022 Pay: 5 550 NOK/month (20% time) Contract to be signed and submitted with Spire Sentral offices based in Oslo. Requirements: Must be a resident of Ås. Applicants with relevant experience and skills are preferred. How to apply Please submit your resume and a brief letter of motivation to spire.nmbu@gmail.com. Contact information For more information, contact August Aalstad at 46898870, or email the Spire team at spire.nmbu@gmail.com. Thank you for your application! Verden står i spagat, det samme gjør norsk og internasjonal politikk. Skal vi klare å løse de største utfordringene i vår tid: sult, ulikhet, klimaendringer og naturtap, må vi fjerne skylappene og se hvordan de henger sammen. Uten en helhetlig politikk vil vi aldri kunne oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Men kanskje kan 2021 være startskuddet? Skrevet av Julie Rødje (leder i Spire) og Jan Thomas Odegard (daglig leder i Utviklingsfondet). Denne artikkelen ble først publisert på bistandsaktuelt.no  I 2021 arrangerer FN tre globale toppmøter som hver for seg skal bidra til at vi kommer litt nærmere målene for matsikkerhet, klimarettferdighet og naturmangfold. Dette er konkrete prosesser hvor Norge er involvert og hvor problemene og løsningene er tett sammenvevd, skriver Julie Rødje, leder i Spire og Jan Thomas Odegard, daglig leder i Utviklingsfondet. Bildet er fra FNs såkalte pre-summit-møte som ble holdt i Roma 26. - 28. juli som en forberedelse til FNs mattoppmøte i september. Italias utenriksminister Luigi Di Maio (nummer to fra høyre) og Italias statsminister Mario Draghi (lengst til høyre) deltok begge på dette formøtet. Foto: Guiseppe Lami/ EPA/NTB.
Nylig kom Regjeringas handlingsplan for bærekraftsmålene, flere år på overtid. Formålet er å sikre Norges arbeid på samtlige 17 mål. Selv om bærekraftsmåla er på alles lepper og jakkeslag, innebærer de en rekke utfordringer. Tiltak for å sikre ett mål kan nemlig gå imot et annet. Økonomisk vekst går ofte på bekostning av klima og natur, mens klima- og naturhensyn kan være motstridende (ref. vindmøller). Hvordan norsk politikk skal forholde seg til disse dilemmaene er totalt fraværende i handlingsplanen. Det andre som er fraværende er forståelsen av hvordan nasjonal og internasjonal politikk henger sammen. Hva Norge gjør på hjemmebane og hva vi gjør internasjonalt må dra i samme retning, hvis ikke ender vi opp med å gi og ta med hver vår hånd. 2021 avgjørende 2021 er året hvor vi skal komme oss ut av koronakrisa og skape en ny normal. Det er stortingsvalg og politikerne må se utover sine vante siloer og fortelle oss velgere hvordan de vil oppfylle bærekraftsmålene innen 2030 og løse krisene vi står i. I tillegg arrangerer FN tre globale toppmøter som hver for seg skal bidra til at vi kommer litt nærmere målene for matsikkerhet, klimarettferdighet og naturmangfold. Dette er konkrete prosesser hvor Norge er involvert og hvor problemene og løsningene er tett sammenvevd. Klimatoppmøtet i Glasgow (UNFCCC COP26) skal bidra til at statene kommer nærmere å overholde Paris-avtalen og begrense klodens oppvarming til under 2 grader, helst under 1,5. I Kina skal man på Naturtoppmøtet (Biomangfoldkonvensjonen) COP15 forsøke å komme seg nærmere en ny global naturavtale. Begge skulle egentlig vært fremforhandlet i fjor, men ble ironisk nok utsatt mye på grunn av koronapandemien som er en følge av vår behandling av naturen. En annen konsekvens av pandemien er økende matusikkerhet - med nesten 100 millioner flere som sulter. Behovet for å endre verdens matsystem har sjelden vært så tydelig som det er akkurat nå, bare få måneder før FNs Mattoppmøte (UNFSS) som finner sted i New York i september, med mellomforhandlinger som starter allerede mandag. Tre toppmøter skal forsøke løse tre globale kriser. Tre kriser som henger tett sammen. I snart 30 år, siden klimakonvensjonen og naturmangfoldkonvensjonen ble vedtatt i Rio i 1992, har verdenssamfunnet forsøkt å løse disse utfordringene hver for seg - uten å lykkes. Matsikkerhet En av fire mennesker har i dag ikke tilgang på nok, sikker og næringsrik mat. Det er skjebnens ironi at småskala matprodusenter er overrepresentert i gruppa som må gå til sengs med uvisshet om morgendagens måltider. Det industrielle jordbruket bidrar på sin side til utarming av jorda, økte klimagassutslipp og redusert naturmangfold, samtidig som økt flom, tørke og tap av natur skaper mer matusikkerhet og tøffere vilkår særlig for verdens over 500 millioner småbønder. For å møte økende klimaendringer, uavhengig av om vi klarer å bremse utslippene, spiller naturen en nøkkelrolle. Til tross for hvor sammenknyttet klima og natur er, har det oppstått et unaturlig skille når det gjelder politiske prosesser og tiltak. Våre vanligste matvarer, som poteter, ris og mais, har alle ville slektninger i naturen som inneholder genetiske egenskaper som motstandsdyktighet for sykdommer eller klimaendringer. Å bevare et bredt spekter av natur og arter er derfor svært nyttig for vår globale matsikkerhet. Fangst og lagring av karbon i jord og skog, gjort med riktige metoder, er et annet et annet viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp, sikre naturmangfold og øke matsikkerheten. Plantenes fotosyntese kan fange og lagre store mengder karbon fra atmosfæren i jorda som vil redusere den globale oppvarminga. Økt jordkarbon gir økt næring til mikroorganismer som øker naturmangfoldet og gjør jorda mer motstandsdyktig mot klimaendringene i perioder med tørke eller flom. Alt dette har en stor betydning for matsikkerheten og kan bidra til bedre og mer stabile avlinger. Norge har uttrykt ønske om å bidra til å øke karboninnholdet i jord. Oppfølgingen, både nasjonalt og internasjonalt, er derimot altfor svak. Også innen klima og naturmangfold snakker Norge i store bokstaver, men leverer altfor lite. Likevel, disse tiltakene betyr at vi kan endre hvordan vi forstår forholdet mellom matproduksjon, klima og natur. I stedet for å fokusere på matproduksjon som en klimaversting, eller hvordan sikre verdens økende befolkning nok mat i møte med klima- og naturkrisene, bør vi satse på løsninger som møter flere av våre største utfordringer samtidig. Samtlige av FNs toppmøter er smertelig klar over overlappende områder, men forsøker litt hjelpeløst å fikse på dette hver for seg. Kunstige skillelinjer Norge deltar aktivt i prosessen mot de tre toppmøtene. Til tross for både rykende fersk handlingsplan for bærekraftsmålene, og den litt eldre handlingsplanen for bærekraftige matsystemer, ser det ikke ut til at norske myndigheter vil bruke toppmøtene til å koble løsningene mot problemene. Da Naturvernforbundet, Regnskogfondet, Utviklingsfondet og Spire nylig arrangerte webinaret Kan høstens FN-toppmøter redde verden?, sa forhandlingslederne for klima og natur, som representerer norske myndigheter, ingenting om hvordan Norge skal jobbe med prosessene i sammenheng. Skal bærekraftsmålene bli mer enn jakkepynt trenger vi en ny samlet retning. Høstens toppmøter er en ypperlig start for norske politikere til å vise handlekraft og at man evner å se sammenhengene mellom det nasjonale og internasjonale og på tvers av sektorer, møter og departementer. Første steg i denne prosessen er at Norge presser hardt for ambisiøse og forpliktende internasjonale mål, men like mye for å levere her hjemme. Kravene som fremmes i de ulike prosessene må forsterke hverandre og være samstemte. Tiltak som vern av natur, tilstrekkelig klimafinansiering, inkludering av kostnader knyttet til klima og natur i staters budsjett og planer, og en rettighetstilnærming med hensyn til urfolk, ungdom og marginaliserte grupper må stå i sentrum. Det er to måneder igjen til stortingsvalget. Det er på tide at stortingskandidatene og partiene kaster skylappene og forteller oss hvordan de vil løse vår tids store utfordringer. Politikerne vi velger i september vil avgjøre om vi når bærekraftsmålene innen i 2030, eller om krisene forverres ytterligere. Enkelttiltak og fine løfter hjelper dessverre lite når politikk på et område undergraves av politikken på andre områder. Vi kan løse krisene vi står i, men det krever at vi sammen finner løsninger på tvers av kunstige skillelinjer. |
|||||||||
|
Adresse: Schweigaards gate 34C, 0191 Oslo
Org.nr: 912 159 167 |
Vipps: #11378 |
|
Proudly powered by Weebly